EU ser til likestillingslandet Norge

Kommissær for fundamentale rettigheter, Viviane Reding lanserte 21. september Europakommisjonens femårsstrategi for fremme av likestilling mellom kvinner og menn i Europa. Strategien var tema på EUs uformelle ministermøte 26. oktober, hvor ekspedisjonssjef i Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Arni Hole deltok fra norsk side.
Komitemøte om kvinner i ledende stillinger
Hole deltok også på en offentlig høring om kvinner i lederstillinger, som ble avholdt i Europaparlamentet 27. oktober i regi av komiteen for kvinners rettigheter og likestilling (FEMM).
- Vi må lete etter kompetanse med flomlys og ikke med lommelykt, sa Hole i sitt innlegg under høringen. Hun påpekte at kvinneandelen i høyere utdanning nå er over 60 prosent både i Norge og i flere andre europeiske land, og at kvinner ofte går ut av universiteter og høyskoler med bedre resultater enn menn.
- Talentene er ikke forbeholdt den ene halvdelen av befolkningen, fastslo ekspedisjonssjefen.

I følge Statistisk Sentralbyrå er andelen kvinner i høyere utdanning i Norge 61,1 prosent. I aldersgruppen mellom 25 og 29 år har 49 prosent av kvinnene høyere utdanning, mot 32 prosent av mennene.

Enighet om målet, ikke om midlene
Innad i EU er det stor enighet mellom medlemslandene om at andelen kvinner i ledende stillinger må økes. Det er imidlertid uenighet om dette målet kan nås gjennom frivillighet, eller om det må lages et direktiv om å øke kvinneandelen i toppstillinger og ledende økonomiske beslutningsprosesser.
Kommisær Reding holder muligheten åpen for å innføre kjønnskvotering i bedrifter dersom kvinneandelen i styrene ikke øker innen utgangen av 2011. EU har mulighet til å innføre et slik direktiv gjennom Lisboa-avtalen. Norge har markert seg som et foregangsland på dette området, og sitter derfor på verdifulle erfaringer. Stortinget vedtok i 2003 at alle børsnoterte selskaper (ASA) måtte ha minimum 40 prosent av hvert kjønn representert i sine styrer. Kvinneandelen endret seg imidlertid ikke betydelig før Staten innførte sanksjonsmuligheter mot selskaper som ikke overholdt kjønnssammensetningen, inkludert muligheter for tvangsoppløsning. Andelen kvinner i store norske selskapers styrerom lå før kvoteringsloven trådde i kraft på rundt 7 prosent. Andelen er i dag 40,2 prosent.

- Det ligger både etiske og økonomiske grunner bak en slik kvotering, sier Hole. Hun viser til at selskaper med en jevn kjønnsbalanse i styrene gjør det bedre økonomisk. Hole forteller videre at en lignende lov har blitt vedtatt i Spania, og at land som Nederland og Sverige har sett på muligheten, uten at kvinnekvotering i styrer så langt har blitt vedtatt i disse landene. I Frankrike ligger et lignende lovforslag til behandling i Senatet.

Hvordan får Norge det til?
Norges suksess i likestillingspolitikk gjennspeiles i statistikken. Norge har klart å kombinere høy yrkesaktivitet blant kvinner med relativt mange barnefødsler. 78 prosent av norske kvinner i yrkesaktiv alder er i arbeid, mot 80 prosent av mennene. Fruktbarhetsraten er 1,98 barn per kvinne, noe som plasserer Norge på en tredjeplass i EU/EØS-området, bak Island og Irland, og på lik linje med Frankrike. Situasjonen er en ganske annen i andre europeiske land, hvor mange kvinner går helt eller delvis ut av arbeidslivet når de får barn.
- Andre europeere spør meg hvordan Norge får det til, og hvordan vi får likestillingspolitikken vår til å lønne seg økonomisk, sier Hole. Hun forteller at Norges suksess i likestilling er et resultat av en prosess som begynte for 40 til 50 år siden, og at Norge fortsatt har en vei å gå.
- Full barnehagedekning nådde vi først i fjor, minner Hole om. I sitt innlegg i FEMM-kommiteen dro hun fram lik timelønn for arbeid av lik verdi som et område hvor Norge ennå ikke har klart å komme i mål.