EU ser til Norge for likestilling

På møtet var det bred enighet blant EUs medlemsland om behovet for å øke antall kvinner i styrerommene. Dette er både demokratisk riktig, bedriftsøkonomisk lønnsomt og forutsetningen for en bærekraftig samfunnsøkonomi, lød kommissær Viviane Redings oppsummering av EPSCO-møtet i Brussel 17. februar. Men EU-landene er fortsatt uenige om veien til flere kvinner i styrerommene, og således en mer kjønnsbalansert styresammensetning, går via lovpålagt kvoteregulering eller frivillige tiltak initiert av næringslivet selv.

Hvordan få flere kvinner i styrene?
Hensikten med diskusjonen i Rådet 17. februar var å få et overblikk over de siste og nye erfaringene om hvordan bedre kvinnerepresentasjonen i styrene samt drøfte hvordan kvinners underrepresentasjon i styrene kan adresseres på europeisk og nasjonalt nivå. Diskusjonen føres i lys avkommissær Vivane Redings initiativ i mars 2011 som het ”Women on Board Pledge for Europe”.  For et år tilbake oppfordret kommissær Reding europeiske børsnoterte selskaper og bedrifter til selv å forplikte seg til å øke kvinneandelen i bedriftene til 30 prosent i 2015 og 40 prosent i 2020. I løpet av mars 2012 vil Kommisjonen vurdere hva som er oppnådd med frivillige og selvpålagte tiltak fra næringslivets side. Dersom Reding ikke vil kunne måle tilstrekkelig fremgang, har hun tidligere sagt at hun vil undersøke muligheten får mer målrettede tiltak herunder muligheten for lovpålagte tiltak.

Ulike veier – samme mål
Samtalene i Rådet 17. februar viste at de fleste medlemslandene har en felles erkjennelse av de utfordringer Europa står overfor når det gjelder å skape en bedre kjønnsbalanse i styrerommene.

Mens det synes å være relativt bred enighet blant EUs medlemsland om behov, utfordringer og mål knyttet til økt kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrene, er det fortsatt stor uenighet om lovpålagt kvoteregulering eller frivillige tiltak initiert av næringslivet selv er løsningen. Det er også et spørsmål om hvilken rolle og hvilke tiltak Europakommisjonen skal iverksette på europeisk nivå.

Frankrike, Belgia, Spania, Østerrike og Spania, som alle allerede har nasjonalt regelverk for kvotering, sier at de også vil støtte et eventuelt forslag fra Europakommisjonen om regulering på europeisk nivå.  Av de landene som var negative til kvoter på så vel nasjonalt som europeisk nivå står Sverige og Storbritannia frem som de klareste motstanderne. Sverige hevder å kunne vise til at frivillige insentiv og selvpålagte tiltak gir tilstrekkelig gode resultater i Sverige – og at dette er veien å gå fremover. Italia har på sin side allerede vedtatt kvoteringslover i Italia, men er negative til å ha kvotering på EU-nivå. Finland vurderer å innføre kvotering på nasjonalt nivå, men avventer et eventuelt forslag om lovpålegg fra Europakommisjonen. Tyskland, Danmark og Polen er i ”tenkeboksen” og har ikke fastsatt endelig standpunkt i spørsmålet om lovregulert kvotering til bedriftsstyrene på nasjonalt nivå.  Tyskland ønsker dog ikke et EU-pålegg om kvotering.

En viktig samtalepartner
Ved flere tilfeller under møtet i EUs ministerråd ble det referert til de norske erfaringene med balansert kjønnskvotering til bedriftsstyrene.Norge introduserte kjønnskvoteringer for bedriftsstyrer i 2008, noe som har sikret minst 40 prosent kvinner i styrerommene. Norge var først ute i verden med lovpålagt kvotering og utgjør en bench-mark i EUs diskusjon om mulige strategier for å øke kvinneandelen i bedriftsstyrene.

Dette gjør Norge til en ettertraktet diskusjonspartner, sier Petter Sørlien, likestillings- og ikke-diskrimineringsråd ved EU-delegasjonen.

29. februar representerer han Norge i  en paneldebatt med tittelen Women on boards in Europe: From a snail’s pace to a giant leap with EU measures organisert av European Women´s Lobby (EWL) i Brussel.

Det blir veldig spennende å følge utviklingen i spørsmålet om kvotering på europeisk nivå fremover, avslutter Sørlien.