EU stiller klimakrav til jord- og skogbruk

Tre måneder etter klimaforhandlingene i Durban foreslår Europakommisjonen bindende krav til regnskap for opptak og utslipp av klimagasser i jord- og skogbrukssektoren. Medlemslandene skal også lage klimahandlingsplaner for sektorene.

Jord- og skogbruk er en av de to sektorene i økonomien som ennå ikke har fått krav om å bidra til å nå EUs klimamål. Forslag for skipsfaren, som er den andre av de to sektorene, forventes mot slutten av 2012.

Som et første steg på veien for å inkludere jord- og skogbrukssektoren i EUs utslippsmål forelo Europakommisjonen 12. mars 2012 bindende krav til utslippsregnskap basert på de internasjonale reglene som ble vedtatt i Durban. Videre foreslås det krav om nasjonale klimaplaner for sektorene.

Ingen utslippsmål
Klimakommisær Connie Hedegaard erkjenner at tiden ikke er inne for å fastsette konkrete utslippsmål for jord- og skogbruk. Hun foreslår heller ikke bindende virkemidler, som kvoter, avgifter og utslippskrav.

Europakommisjonen foreslår et mer omfattende virkeområde for kravene om utslippsregnskap, slik at de omfatter beitemark og dyrket mark. Samtidig tar forslaget høyde for økte utslipp av klimagasser som følge av naturkatastrofer, slik som tørke og branner.

– Kvaliteten på utslippsregnskapene må fremdeles modnes før det kan settes konkrete mål om utslippsreduksjoner, sier miljøråd Knut Kroepelien ved den norske EU-delegasjonen.

Krevende å beregne
Opptak og utslipp av klimagasser i jord- og skogbrukssektoren – på fagspråk forkortet LULUCF – vil bli viktigere for EUs klimapolitikk i årene fremover. Forskning viser at 0,1 prosent endring i karbonlagring i trær, for eksempel gjennom bedre skogforvaltning, tilsvarer ett års utslipp fra 100 millioner kjøretøyer.

Utfordringen er å beregne hvor mye klimagasser jord- og skogbruk opptar – og like mye hvor de slipper ut. Man må kunne skille mellom menneskeskapte og naturlige prosesser knyttet til klimautslipp.

– Dette er faglig utfordrende. Kommisjonen har presentert et faglig robust forslag, sier Kroepelien.

Skepsis fra landbruket
Jord- og skogbrukssektoren har vist størst skepsis til forslaget og viser til økte administrative byrder for bønder når de skal utvikle klimaregnskap.

– Fra før av jobber bøndene med omlegging til en grønnere landbrukspolitikk. De ønsker ikke et nytt regelverk tredd ned over huet nå. Sett fra et lønnsomhetsperspektiv frykter bondeorganisasjonene at det vil føre til økte kostander og ytterligere byråkrati, forteller landbruksråd Bjørn Eidem.

Landbruket står for ni prosent av EUs klimagassutslipp. Europakommisjonen har tatt hensyn til landbrukssektorens argument om at tørke kan føre til økte, utilsiktede utslipp.

– Bøndene har ikke sagt endelig nei til noen ting ennå, men man er skeptisk til et klimaregnskapsregime som innebærer uoversiktlige perspektiver, sier Eidem.

Trolig ikke EØS-relevant
I EUs klima- og energipakke fra 2008 legger byrdefordelingsmekanismen rammen for hvor mye hvert enkelt medlemsland kan slippe ut av klimagasser utenfor kvotepliktig sektor. Målene varierer fra - 20 prosent til + 20 prosent i forhold til 2005-nivå, og avhenger av landets relative velstandsnivå (BNP er innbygger).

EØS-avtalen berøres ikke av denne mekanismen. Skog- og jordbruk er heller ikke en del av EØS-avtalen.

– Spørsmålet om EØS-relevans må vurderes, og det må eventuelt ses på om det kan være ønskelig å delta på frivillig nivå, siden Norge uansett vil måtte forholde seg til regnskap og rapportering globalt under en ny Kyoto-periode, sier Kroepelien. 

Spesialutvalget for EØS-saker vil på vanlig måte se nærmere på relevansen for Norge. Norge har i FN-sammenheng vært aktiv i arbeidet med opptak og utslipp av klimagasser i skog- og jordbrukssektoren.

– Uavhengig av hvor Norge står i EØS-sammenheng, kan det være ønskelig å spille inn til substansen i forslaget, sier Kroepelien.