Redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål 8. november

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides redegjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker 8. november 2018.

Sjekkes mot framføring

President,

Norges samarbeid med EU favner vidt og den europeiske dagsorden er mangfoldig.

I denne redegjørelsen kommer jeg til å løfte fram noen utvalgte temaer: EØS-avtalen og regelstyrt internasjonalt samarbeid, brexit, sikkerhet, migrasjon og felles verdier.

I tillegg starter regjeringen i dag en ny praksis, ved at den ene av de to halvårlige redegjørelsene holdes av flere statsråder sammen.

Dette gjør vi for å kunne gå i dybden på, og engasjere til debatt om, utvalgte temaer.

Denne gangen vil arbeids- og sosialministeren og samferdselsministeren redegjøre om viktige EU/EØS-saker på sine ansvarsområder.

Betydningen av regelstyrt internasjonalt samarbeid

Å fremme regelstyrt internasjonalt samarbeid er en av mine viktigste oppgaver som utenriksminister.

Norge er et lite land med en åpen økonomi og en strategisk utsatt posisjon.

En rettsbasert internasjonal orden med sterke multilaterale institusjoner gir klarhet og forutsigbarhet. Det er i vår grunnleggende interesse.

I dag ser vi at det multilaterale systemet er under press med tilløp til proteksjonisme, nasjonalisme og politisk alenegang.

Vi ser at folkeretten, inkludert grunnleggende menneskerettigheter, brytes – også i Europa. Dette er en urovekkende utvikling.

Våren 2019 leverer regjeringen en melding til Stortinget om Norges rolle i det multilaterale systemet. I denne meldingen vil det europeiske samarbeidet få en sentral plass.

EU og sentrale medlemsland i EU, er våre nærmeste partnere i forsvaret av multilaterale løsninger, både i og utenfor Europa.

Klima og handel er viktige eksempler. Et annet eksempel er EUs sterke engasjement for å bevare atomavtalen med Iran.

I forsvaret av en rettsbasert internasjonal orden vil regjeringen samarbeide målrettet med andre land, ikke minst med våre europeiske og nordiske naboer.

Vårt skjebnefellesskap er det samme. Vi er alle avhengige av respekt for internasjonale kjørereglene og institusjonene som har blitt bygget opp siden slutten av andre verdenskrig.

Om EØS-avtalen

President,

EØS-avtalen er vår mest omfattende multilaterale avtale.

Gjennom denne avtalen deltar vi for fullt i EUs indre marked.

Den sikrer norske bedrifter markedsadgang på like vilkår som EUs medlemsland, og gir nordmenn retten til å studere, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området.

I dag er det svært mange som tar disse mulighetene for gitt.

EØS-avtalen er derfor ikke bare vår mest omfattende avtale, den er også vår viktigste.

***

Economist beskrev i forrige uke Storbritannias uttreden av EU som «den vanskeligste byråkratiske øvelsen i etterkrigstiden».

Det sier seg selv at å rekke opp avtaleverk og traktater som er inngått og vevd sammen i over 45 år, er både utfordrende og tidkrevende.

Det brexit-prosessen også har vist er hvor vanskelig det vil være å erstatte full deltakelse i det indre marked - slik vi har med EØS - med en annen tilknytning, som gir tilsvarende muligheter for bedrifter og enkeltmennesker.

EØS-avtalen bygger på et regelverk som praktiseres likt i hele EØS-området. Dette er en forutsetning for likebehandling av norske bedrifter og borgere. Norge er derfor grunnleggende tjent med et enhetlig regelverk for det indre markedet.

Vi arbeider hver dag – overfor EUs institusjoner og medlemsland – for å påvirke utformingen av regelverket, slik at det i størst mulig grad er i tråd med norske prioriteringer og interesser.

Om artikkel 102, «reservasjonsretten»

President,

Kompromisser er grunnlaget for internasjonalt samarbeid.

Hvis alle parter skal komme styrket ut av samarbeidet, må man også være innstilt på å akseptere elementer man i utgangspunktet ikke ønsket seg.

Dette gjelder ikke minst EØS-samarbeidet som forutsetter at felles regler praktiseres likt.

Et slikt samarbeid vil forvitre raskt dersom noen skal kunne velge hvilke deler av regelverket man ønsker å følge og hvilke deler man ønsker å se bort fra.

Dersom avtalepartene er uenige om hvorvidt nytt EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen, skal EØS-avtalens artikkel 102 komme til anvendelse.

Denne bestemmelsen er der for å sikre at EØS-avtalen fungerer etter sitt formål, som er et velfungerende indre marked i EØS-området.

Dersom vi ikke kommer til enighet om å innlemme EØS-relevant regelverk, vil berørt del av EØS-avtalen kunne suspenderes midlertidig.

Det vil kunne få konsekvenser for enkeltmennesker og næringsliv, alt etter hvilket regelverk som blir satt ut av spill.

President,

Regjeringens syn er at norske interesser blir best ivaretatt hvis vi medvirker aktivt når felles regler blir utarbeidet, ikke ved å reservere oss i etterkant.

Norge har bygget sin velferd på handel med andre land.

I en tid med eskalerende handelskonflikt blir det derfor enda viktigere å hegne om avtalen med vårt suverent største marked.

Vi bør derfor ha en meget høy terskel for å utløse artikkel 102 i EØS-avtalen.

Brexit

President,

Brexit-prosessen er i en avgjørende fase.

Det vanskeligste spørsmålet - grensen mellom Irland og Nord-Irland - er fortsatt uløst. Derfor ble ikke EU og Storbritannia enige om en utmeldingsavtale på toppmøtet i oktober.

Det forhandles videre, og EU er klar til å kalle inn til et ekstraordinært toppmøte hvis det blir et gjennombrudd i forhandlingene før EUs neste regulære toppmøte 13.-14. desember.

Fra regjeringens side vurderer vi at det fortsatt er sannsynlig at en avtale kommer på plass, men samtidig er hindrene høyst reelle. Vi har derfor en løpende dialog med EU og Storbritannia om mulige tiltak i tilfelle det ikke blir en avtale.

Blant annet vil det være viktig å sikre at flytrafikken mellom Norge og Storbritannia kan fortsette, og at innførselen av livsviktige legemidler ikke stopper opp.

Sjømat er et annet eksempel. Her legger vi til grunn at EUs forpliktelser om markedsadgang for norsk sjømat videreføres uavhengig av antall medlemsland i EU, og at vi unngår en situasjon med økt toll eller veterinære handelshindre hvis EU og Storbritannia ikke kommer til enighet.

Utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia vil i hovedsak omfatte bestemmelser om hvordan det britiske medlemskapet skal avvikles på en ordnet måte, knyttet til tre hovedtemaer:

  1. videreføring av de rettigheter som EU-borgere og britiske borgere har opparbeidet seg gjennom det britiske EU-medlemskapet,
  2. grensespørsmålet mellom Irland og Nord-Irland og
  3. Storbritannias fortsatte finansielle forpliktelser etter utmeldingen.

Det er viktig å presisere at utmeldingsavtalen som EU og Storbritannia forhandler om ikke er ment å regulere det fremtidige samarbeidet.

Den skal kun inneholde en politisk erklæring om rammene for det fremtidige forholdet.

Selve avtalen – eller avtalene – om det fremtidige forholdet vil først forhandles når Storbritannia ikke lenger er EU-medlem.

***

Utmeldingsavtalen vil etablere en overgangsperiode fra datoen for utmelding som er 29. mars 2019 til 31. desember 2020.

Denne kan eventuelt bli utvidet dersom partene blir enig om det.

I overgangsperioden skal EU og Storbritannia forhandle om et fremtidig avtaleforhold.

Storbritannia skal ikke lenger være medlem, men skal omfattes av reglene og forpliktelsene som følger av medlemskap, uten stemmerett.

Dette gjelder både internt i EU og i EUs internasjonale avtaler, slik som EØS-avtalen - som Storbritannia ikke lenger omfattes av når de går ut av EU.

Det er for øvrig verdt å merke seg at Storbritannia i overgangsperioden vil få færre muligheter til deltakelse i ekspertgrupper, komiteer og EU-byråer enn det EØS/Efta-landene har.

***

President,

Regjeringen har som mål å hegne om EØS-avtalen, sikre et fortsatt velfungerende indre marked og bidra til en ordnet uttreden for Storbritannia fra EU og EØS.

Vi har også sagt tydelig at vi ønsker et tettest mulig forhold til Storbritannia etter at landet har gått ut av EU.

Norge er ikke part i utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia.

Vi arbeider derfor med rettslige løsninger som sikrer at rettighetene og forpliktelsene i EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU blir gjeldende også mellom Norge og Storbritannia i overgangsperioden.

Vi er i realiteten i mål med en avtale med Storbritannia om hvordan vi skal videreføre rettighetene som de rundt 20.000 nordmennene som bor i Storbritannia, og de 15.000 britene som bor her i landet, har opparbeidet seg gjennom EØS.

Den sikrer de samme rettighetene og pliktene for våre borgere som det som er avtalt mellom EU og Storbritannia. Denne avtalen vil kunne inngås så snart utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU formelt er inngått.

Vi forbereder også lov- og forskriftsendringer som vil være nødvendige for at norske regler skal speile de relevante bestemmelsene i utmeldingsavtalen.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 4. oktober forslag om dette ut på høring. Høringsfrist er 30. november 2018.

Norge vil bruke overgangsperioden til å forhandle med Storbritannia parallelt med at EU og Storbritannia forhandler sitt nye avtaleforhold.

***

30. oktober møttes statsministrene May og Solberg i Oslo, og bekreftet at Norge og Storbritannia vil få på plass ordninger som ivaretar norske og britiske borgere som i dag bor i våre land.

Dette gjelder selv om det ikke skulle bli en avtale mellom EU og Storbritannia.

Under besøket gjentok også statsminister May at EØS-modellen ikke er aktuell for Storbritannia. Hun understreket at dette ikke ville være i samsvar med folkets vilje, slik den kom til uttrykk i den britiske folkeavstemmingen.

Målet er derfor å videreføre et så nært og omfattende samarbeid med Storbritannia som mulig og i tråd med norske interesser, men utenom dagens EØS-ramme.

På områder som i dag er dekket av EØS-avtalen vil det være viktig å sikre at de løsninger EU og Storbritannia kommer frem til også blir gjeldende for EØS/Efta-landene.

Det vil sikre at norske bedrifter får like god adgang som EU-bedrifter til det britiske markedet i fremtiden.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

President,

Som jeg viste til i vårens redegjørelse har EU og EUs medlemsland tatt en rekke initiativ for å øke forsvarsinvesteringene og styrke samordningen seg imellom.

Nye initiativer har også kommet til siden i vår, også utenfor EU-samarbeidet.

I juni signerte ni EU-land, inkludert Frankrike, Tyskland og Storbritannia, en intensjonserklæring om det såkalte ‘europeiske intervensjonsinitiativet’.

Initiativet skal styrke medlemslandenes evne til å operere sammen og bidra til operasjoner i regi av EU, Nato eller FN.

Norge er invitert til å delta, og initiativet er både interessant og relevant. Dette er ikke minst i lys av at mange av våre nærmeste allierte vil delta.

Vi vurderer nå innholdet i initiativet nærmere og konsekvensene av eventuell norsk deltakelse før vi fatter en beslutning.

President,

For Norge er det viktig at ansvaret for forsvar av allierte medlemsland fortsetter å ligge i Nato.

Regjeringen er samtidig positiv til at EU styrker sitt forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid så lenge det utfyller og styrker Nato på en god måte, og ikke bidrar til uklarhet og overlappende strukturer.

Vi følger derfor utviklingen nøye og arbeider for å videreutvikle den politisk dialogen med EU om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Vi arbeider også for styrke det praktiske samarbeidet og sikre gode vilkår for norsk forsvarsindustri.

Migrasjon

President,

Migrasjon står fremdeles høyt på EUs dagsorden.

For tiden kommer det få asylsøkere til Norge. Slik er det ikke i andre europeiske land. Hittil i år har 470.000 mennesker søkt asyl i EU.

Diskusjonen om å reformere Dublin-reglene, har pågått lenge.

Det har vært vanskelig å finne konsensus mellom landene som mener det bør være en obligatorisk byrdefordeling ved store ankomster av migranter, og landene som ønsker at byrdefordeling skal være frivillig.

EU drøfter nå en ordning som sikrer at alle land tar sin del av ansvaret, enten ved å motta asylsøkere eller bidra på annet vis.

Regjeringen mener at det bør være en forpliktende byrdefordeling mellom alle land. Dersom drøftelsene i EU konkluderer med en frivillig ordning, og Norge mottar en henvendelse i den forbindelse, vil regjeringen vurdere om vi skal delta.

***

På Det europeiske råds møte i juni skisserte EUs stats- og regjeringssjefer tiltak for å bidra til at migranter som vil krysse Middelhavet blir tatt i land på en mer forutsigbar og kontrollert måte i EU.

De diskuterte også tiltak for å sette nordafrikanske land bedre i stand til å utøve sine forpliktelser til søk og redning. Slik vil migranter kunne føres trygt i land også på den andre siden av Middelhavet.

Regjeringen støtter europeiske løsninger på asyl- og migrasjonsfeltet, og deltar i diskusjonene for å finne gjennomførbare kompromisser.

Vi er i utgangspunktet positive til forslagene om kontrollerte sentre og regionale ilandføringsordninger, men det gjenstår å klarlegge hvordan disse skal fungere i praksis.

Hvilke direkte konsekvenser disse diskusjonene vil ha for Norge er for tidlig å si.

Dersom det etableres et system for frivillig relokalisering eller gjenbosetting i forbindelse med de nye forslagene, vil regjeringen ta stilling til det. EU har lagt de samme forutsetningene til grunn.

I likhet med EU er det fra norsk side en forutsetning at tiltak i tredjeland som skal ha norsk støtte må være i tråd med folkerettslige forpliktelser, inkludert menneskerettighetene.

***

Et vedvarende press mot Schengens yttergrenser ligger bak forslaget fra Europakommisjonen om å utvide oppgavene for grense- og kystvaktbyrået Frontex.

Det er blant annet foreslått å etablere en stående mannskapsstyrke på 10.000 samt å gi byrået oppgaver på returområdet. Regjeringen stiller seg i utgangspunktet positiv til å styrke arbeidet med å sikre Schengens yttergrenser.

I forhandlingene som nå pågår vil regjeringen fremheve at forvaltningen av yttergrensene primært er et nasjonalt ansvar og at byråets mannskapsstyrke, ansvar og oppgaver må tilpasses dette.

I tillegg har Europakommisjonen foreslått endringer i returdirektivet som skal bidra til å effektivisere returarbeidet.

Dette er viktig for å dempe migrasjonspresset mot Europa. Det er fortsatt nærområdene som mottar den største andelen av migranter.

Regjeringen ønsker bidra til stabilisering i sårbare stater gjennom tiltak for utdanning, jobbskaping og utvikling av styresett og har derfor foreslått å doble tildelingen til sårbare stater i statsbudsjettet.

President,

Gjennom vår deltakelse i Schengen-samarbeidet deltar vi i viktige deler av EUs politikk og tiltak knyttet til håndteringen av migrasjonsutfordringene, inkludert bedre kontroll av yttergrensen.

Norge deltar også uformelt i drøftelsene om nye tiltak for å redusere antallet migranter som, med fare for livet, krysser Middelhavet.

Dette er et område som ikke dekkes av vårt avtalefestede samarbeid med EU, men hvor de resultater som eventuelt oppnås også vil være av stor betydning for oss.

Norge har tatt sin del av ansvaret, blant annet gjennom vårt bidrag til EUs flergiverfond for Afrika.

Regjeringen annonserte 21. september et nytt bidrag på 60 millioner kroner til fondet, som er en økning på ti millioner kroner i forhold til fjorårets bidrag. Totalt har Norge nå bidratt med 140 millioner kroner.

Vi vil støtte videre utredning av ordninger for ilandføring i Afrika under forutsetning av en aktiv rolle for UNHCR og IOM, og vurdere mulige former for bidrag dersom slike ordninger etableres.

Dersom det blir aktuelt å ta imot asylsøkere for å fordele ansvar mellom Schengen-land, skal dette tas innenfor antallet kvoteflyktninger.

Felles verdier

President,

Den britiske utmeldingsprosessen krever ressurser på begge sider, og forhandlingene om et fremtidig avtaleforhold mellom EU og Storbritannia vil ta tid.

Det er likevel min mening at brexit ikke er den største utfordringen for det europeiske samarbeidet.

At enkelte EU-land nå åpent stiller spørsmål ved felles verdier og prinsipper for samarbeidet er svært alvorlig, og EUs institusjoner er nå i ferd med å reagere.

Det første steget i EUs sanksjonsprosedyre for brudd på grunnleggende verdier – artikkel 7 – er tatt overfor Polen og Ungarn.

Kommisjonen har sendt traktatbruddsak om senkning av pensjonsalderen for polske høyesterettdommere til EU-domstolen.

I en avgjørelse 19. oktober påla EU-domstolen i en midlertidig forføyning Polen å gå tilbake til sammensetningen av høyesterett slik den var før et stort antall dommere ble tvangspensjonert i juli.

I tillegg ser vi at domstoler i noen EU-land nå er skeptiske til å samarbeide med justisvesenet i Polen.

Norge er helt avhengig av at våre nære partnere i Europa respekterer grunnleggende rettsstatsprinsipper

Uavhengige domstoler er en garanti for den enkeltes rettssikkerhet og en hjørnestein i demokratiet.

Rettslig forutsigbarhet og likebehandling er en forutsetning for at det indre marked og EØS skal fungere.

Uavhengige domstoler er selvsagt også avgjørende når vi samarbeider om justis- og politisaker.

***

Norge støtter EUs forsvar av rettsstaten, og vi gir uttrykk for vår bekymring for utviklingen når vi møter polske og ungarske myndigheter.

Vi bruker EØS-midlene til å holde høyt de demokratiske rettstatsverdiene EØS-samarbeidet bygger på.

Midlene skal bidra til å styrke det sivile samfunn og justissektoren i mottakerlandene, i tråd med prinsippene om rettstat, demokrati og godt styresett.

Uavhengig forvaltning av midlene til sivilt samfunn er også et viktig prinsipp.

Mens andre programmer forvaltes av mottakerlandenes myndigheter, skal programmene til sivilt samfunn alltid forvaltes av uavhengige fondsoperatører etter åpne utlysninger.

Det er ikke slik, som en talsperson for ungarske myndigheter uttalte nylig, at EØS-midlene egentlig tilhører mottakerlandene.

EØS-midlene er EØS/Efta-landenes bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EU. Dette er midler som stilles til disposisjon for mottakerlandene.

Det forhandles frem enighet om hva midlene skal brukes til i hvert enkelt land. Samarbeidet skal og må være basert på grunnleggende verdier og i tråd med undertegnede avtaler.

Også i vårt videre samarbeid med Polen og Ungarn om EØS-midlene vil vi stå fast på våre prinsipper og understreke EØS-midlenes bidrag til demokratiutvikling, en velfungerende rettsstat og et fritt og aktivt sivilt samfunn.

Giverlandene Norge, Island og Liechtenstein står samlet. Vår tilnærming er i samsvar med giverlandenes avtale med EU, og støttes også av Kommisjonen og sentrale medlemsland.

President,

La meg avslutte der jeg startet.

Regelstyrt internasjonalt samarbeid er under press, også i Europa. Det utfordrer de verdier vi står for og det gjør oss mer sårbare.

Norsk utenrikspolitikk starter i Europa.

Å jobbe sammen for det multilaterale systemet og respekt for internasjonal rettsorden er et ansvar vi står sammen med EU og EUs medlemsland om.

Takk.

Til toppen