Europa 2020 i fokus for EUs samhørighetspolitikk

- Det har vært en lang prosess fram mot forumet, og det har krevd massiv organisering, sier Wiik, som er utsendt som hospitant til DG Regio fra Kommunal- og regionaldepartementet. Forumet samlet rundt 850 deltakere fra hele Europa for å diskutere EUs fremtidige samhørighetspolitikk og dens bidrag til Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst.

Les regional- og kommunalråd Jan Edøys rapport fra forumet HER.

- Vi hadde en overveldende interesse for forumet, og måtte si nei til mange av aktørene som ønsket å delta, sier Wik. Hun forteller at det også fra norsk side har vært stor interesse for forumet, og at representanter fra EU-delegasjonen, Kommunal- og regionaldepartementet, samt KS var til stede på forumet, som ble avholdt 31. januar og 1. februar. Dessuten deltok en norsk representant fra EFTA med EØS-midlene som arbeidsområde.

Les mer om forumet her.

Topptungt forum
Store deler av programmet var viet til Europa 2020-strategien, og forumet viste hvilken sentral plass EU nå vier samhørighetspolitikkens bidrag til strategien. Presidenten i Europakommisjonen, José Manuel Durão Barroso, holdt åpningstalen, hvor han framhevet at EU i løpet av 2011 skal fatte viktige beslutninger om Europas fremtid generelt og samhørighetspolitikken spesielt.

Etter Barroso talte også Viktor Orban, statsminister i Ungarn og Donald Tusk, statsminister i Polen. Ungarn innehar EU-formannskapet første halvår i år, og Polen skal ta over stafettpinnen i juli.  Begge statsministrene understreket at samhørighetspolitikken vil ha en sentral plass i landenes formannskapsperioder. Over 35 prosent av EUs totalbudsjett går til samhørighetspolitikken, noe som tilsvarer 347,41 milliarder euro.

Norske innspill i høringsrunden
Forumet markerte også avslutningen på høringen av Kommisjonens femte samhørighetsrapport, som ble lagt fram i november 2010. Formålet med samhørighetsrapportene er å gi et bilde av hvordan utviklingen i regionene er, hvilken effekt samhørighetspolitikken har, samt forslag til hvordan politikken skal utvikles videre.

Konsultasjonsprosessen har som målsetning å sanke ideer og bidrag til hvordan EUs samhørighetspolitikk bør tilpasse seg nye utfordringer og hvordan politikken kan forbedres for å maksimere sitt potensial i framtiden.
- Det nytter å komme med innspill i høringen. Innspillene blir tatt seriøst og vurderes nøye, og vil brukes aktivt i det videre arbeidet, forteller Wik.

Kommisjonen mottok til sammen 171 innspill i høringsrunden, og flere norske aktører var involvert. Blant annet har Nord-Norges brusselkontor levert et innspill via nettverket Northern Sparsly Populated Area (NSPA). Dette nettverket består av fjorten regioner i Nord-Norge, Midt- og Nord-Sverige, samt Nord- og Øst-Finland.

- Vi mener vi får en sterkere stemme i høringen når vi slår oss sammen med andre regioner som står overfor de samme utfordringene som det Nord-Norge gjør. Dette gjelder spesielt ettersom de andre regionene i NSPA ligger i EU-landene Sverige og Finland, sier Andreas Østhagen ved Nord-Norges brusselkontor.