Møte i Europabevegelsens seniorutvalg

Litteraturhuset i Oslo, 22. januar 2014

Statssekretær Ingvild Stubs innlegg under møtet i Europabevegelsens seniorutvalg 22. januar 2014.

 

  • Takk for invitasjonen. Regjeringen opptatt av å ha god dialog med ulike miljøer.  
  • Norge er ikke med i EU (ikke på dagsorden for regjeringen) men: Norge er likevel en partner i det europeiske samarbeidet. Som dere så godt vet: Vi er tett vevet sammen med resten av Europa; økonomisk, politisk og kulturelt. EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU er fundamentet i vårt forhold til EU.  
  • EU er vår fremste handelspartner. Mer enn tre fjerdedeler av eksporten vår går til våre partnere i vårt felles indre marked. Derfor vil Regjeringen føre en mer aktiv europapolitikk overfor EU. Det er avgjørende for å trygge norske arbeidsplasser og norsk velferd.  
  • Hva er denne regjeringens "aktive europapolitikk"?  
  • Mest synlig første skritt: Strukturelt grep – innføringen av en egen statsråd for samordning av arbeidet med EØS-saker og forholdet til EU, plassert ved statsministerens kontor og kombinert med rollen som statsministerens stabssjef. Det er et uttrykk for en erkjennelse av at EØS og forholdet med EU dreier seg om så mye mer enn utenrikspolitikk: griper inn i nær sagt alle sektorer.  
  • Statsrådens hovedoppgave ligger langt på vei i hans tittel: Sikre en bedre samordning av arbeidet med EØS-saker og forholdet til EU, som er en vesentlig forutsetning for å nå et overordnet mål for europapolitikken – å fremme norske interesser på en mest mulig effektiv måte.  
  • Regjeringen har en klar ambisjon om å komme tidlig inn i politikkutformingen på områder av betydning for norske interesser. Det gir større muligheter for å påvirke hvordan felleseuropeiske regler til syvende og sist ser ut. Det nytter ikke å vente til reglene er ferdig utformet og vedtatt før man engasjerer seg.  
  • Ett eksempel på det er innspillet til EUs klimarammeverk 2030. Kommisjonen legger frem sitt forslag til rammeverk i dag. Da grønnboken ble lagt frem, lot den forrige regjeringen være å delta i høringen. For denne regjeringen er energi- og klimaspørsmål en sentral nasjonal interesse, og det er sentralt at vi deltar i den europeiske debatten om disse temaene.
  • Den europeiske økonomien sliter i kjølvannet av finanskrisen. Langsiktige tiltak kreves for å ned den høye arbeidsledigheten i mange av EUs medlemsland, og strukturendringer må til for å styrke Europas evne til å konkurrere på det globale marked.  Regjeringen vil støtte opp om dette arbeidet, blant annet gjennom EØS-midlene (ref. i dag starter forhandlingene med EU om nye EØS-midler).  
  • Et økonomisk sterkt EU er positivt for norsk økonomi, og det er i norsk interesse blant annet at at EUs strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020, lykkes.  
  • Regjeringen vil være en konstruktiv og engasjert medspiller i Europa.  Vi vil bidra til å finne felles løsninger på felles europeiske utfordringer. Hele regjeringen skal være engasjert på den europeiske arenaen, blant annet gjennom deltakelse på EUs uformelle ministermøter. Vi har 17 europaministere.  
  • La meg ta to eksempler til:  
  • På møtet i det europeiske råd i desember ble EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk diskutert, for første gang på flere år på et slikt nivå. Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sendte et felles innspill til det møtet, og poengterte hvordan EU og NATO bedre kan samarbeide. Det er bred enighet i Norge om at vi skal bidra til felleseuropeisk sikkerhetspolitikk, særlig i samarbeid med våre nordiske naboer. Slik gjør vi oss relevante i den pågående europeiske debatten.
  • Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har nylig sendt et brev til transportkommissær Siim Kallas. Norge må samarbeide internasjonalt for å få på plass rettferdig konkurranse, ryddige arbeidsforhold og sikker luftfart. Slik bruker vi EU til å løfte felleseuropeiske utfordringer.  
  • Norske eksperter og embetsfolk gjør allerede mye bra arbeid. Men denne regjeringen vil legge et tydeligere politisk trykk på arbeidet, foreta klare politiske prioriteringer og skape en større grad av systematikk i den norske innsatsen. Dette vil høyne både kvaliteten, effektiviteten og gjennomførings­kraften i det norske arbeidet.
  • Landskapet har endret seg siden EØS-avtalen kom i stand, bl.a. i forholdet mellom EØS/EFTA-landene og EU: flere EU-medlemsland, større asymmetri mellom EU- og EFTA-søylen i EØS, svakere EØS-hukommelse i EU, mer sektorovergripende samarbeid, mer delegering av vedtaksmyndighet i EU til uavhengige byråer.
  • Den økonomiske krisen har bidratt til en ytterligere fordypning av EU-samarbeidet. Euro-gruppen fremstår i økende grad som EUs kjerne og tyngdepunkt. Politikkutvikling skyves mot arenaer der Norge har få eller ingen formelle påvirkningskanaler.  
  • Utviklingen stiller dermed større krav til oss som ikke-medlem. Norge er avhengig av å skape forståelse på EU-siden for behovet for fleksibilitet og tilpasninger. Desto viktigere at vi ikke skaper grobunn for tvil om vår vilje til å følge opp grunnleggende prinsipper og forpliktelser i EØS-avtalen.  
  • Regjeringen er avhengig av synspunkter fra berørte grupper når norske interesser i aktuelle EU-saker skal identifiseres. Regjeringen vil organisere hyppige konsultasjoner der vi inviterer til innspill når nytt regelverk er under utforming i EU. Slik kan vi definere norske interesser på et tidlig tidspunkt i politikkutformingen, og øke sjansene for å få gjennomslag for norske synspunkter.  
  • Europapolitikk er et nasjonalt lagarbeid. Aller viktigst er det kanskje å fortsette debatten og diskusjonen om vårt forhold til noen av våre beste venner, nærmeste naboer og viktige allierte. Den Europadebatten håper jeg alle vil delta i, og det vil også regjeringen fortsette å gjøre.