Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Europadagen på norsk

9. mai feires i dag som europadagen. Regjeringen bruker den til å lansere vår nye strategi for samarbeidet med EU. Norge er helt avhengig av dette samarbeidet som EØS-avtalen sikrer oss inngangsbillett til.

9. mai 1950 holdt Frankrikes utenriks­minister Robert Schuman talen som regnes som startskuddet på europeisk integrasjon etter ødeleggelsene under den andre verdenskrig. I talen tok Schuman til orde for å forene tysk og fransk kull- og stålindustri. Målet var fredelig sameksistens i Europa. Middelet var å knytte økonomiene til de tidligere fiendene sammen.

Jeg mener det er god grunn til å ­markere denne dagen også i Norge. Selv om vi ikke er medlemmer av EU, etterkommeren til Det europeiske kull- og stålfellesskapet, så er vi en del av det europeiske fredsprosjektet.

EØS-avtalen og 70 avtaler til

Vi har valgt en annen måte å delta i det europeiske samarbeidsprosjektet på enn EUs medlemsland. Men vi deltar også. Vi er en del av et felleseuropeisk indre marked med over 500 millioner innbyggere gjennom EØS-avtalen. Og vi har over 70 andre samarbeidsavtaler med EU. Svært få andre europeiske land er så avhengig av og tjener så godt på det ­europeiske hjemmemarkedet som den norske, ­eksportorienterte økonomien.

Våre små og store eksportbedrifter trenger stabile og like konkurransevilkår og samme tilgang til markedene som deres konkurrenter i Europa. Uten EØS-avtalen risikerer vi at bedriftene mister inntekter eller flytter virksomheten til et annet land. Da kan vi gå glipp av både arbeidsplasser, investeringer og andre ­positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Sjømat er Norges nest største eksportnæring. Eksporten til EU var i fjor på 60 milliarder kroner. EØS-avtalen gir sjømatbedriftene tilgang til 500 millioner matfat i EU og enkel tilgang på nødvendig arbeidskraft. Dette har stor betydning for hele Kyst-Norge.

Samme betingelser som EU-borgerne

Norske forskere deltar gjennom EØS-avtalen i EUs program for forskning og innovasjon. Det skaffer dem ­finansiering, hever kvaliteten på norsk forskning, og prosjektene de deltar i, bidrar til både ­nyskaping og til å løse samfunnsutfordringer som ett forskningsmiljø eller ett land ikke kan løse alene.

Norske studenter har fri adgang til å søke opptak til studier i alle EU-land, på samme vilkår som landenes egne ­borgere. Som arbeidstager kan du søke på alle stillinger utlyst i andre EU- og EØS-land, og du har som hovedregel rett til å bli ansatt på samme betingelser som landets egne borgere.

Som forbruker har du fått samme ­rettigheter som passasjer på fly, båt, tog, buss i hele EØS-området. EØS-avtalen ­sikrer forbud mot farlige stoffer og krav til ren luft og rent vann. Trygg mat er viktig, både for samfunnet og for deg som forbruker. Du skal vite hvor maten kommer fra og hva den inneholder. Noen tjenester er blitt billigere, for eksempel når du bruker mobilen din på reise i Europa.

Trygt, fritt og sterkt Europa

Uten EØS-avtalen vil nordmenn miste dagens rett til akutt helsebehandling, på lik linje med landets egne borgere, når vi reiser i hele EØS-området. Når det gjelder planlagt helsebehandling, kan vi velge behandling i det landet vi oppholder oss, og vi har rett til samme helsehjelp som det offentlige ville ha dekket i Norge.

Dine rettigheter som arbeidstager er på en rekke områder blitt styrket som følge av EØS-regler. Eksempler er stillingsvern ved masseoppsigelser, ansattes rettig­heter ved virksomhetsoverdragelse og ­regler om skriftlig arbeidsavtale.

Arbeidslivskriminalitet stanser ikke ved landegrensen. Regjeringen har derfor tatt initiativ overfor EU til å styrke den europeiske innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Dette vil vi følge opp i politisk dialog med EUs institusjoner og medlemsland og gjennom flere konkrete prosjekter i ­tiden som kommer.

I vår strategi for samarbeidet med EU har vi to hovedbudskap: Det første er at samarbeidet med EU skal bidra til å virkelig­gjøre visjonene regjeringen har for vår del av verden: Et trygt Europa, et fritt Europa, et økonomisk sterkt Europa og et Europa der landene tar felles ansvar for felles utfordringer. Det andre budskapet er at regjeringen skal føre en effektiv europapolitikk.

Det innebærer at politikken overfor EU og EUs medlemsland skal innrettes slik at vi får størst mulig gjennomslag for ­norske interesser og våre ­visjoner for ­Europa.

Frivillig deltagelse

Debatt om norsk deltagelse i europeisk samarbeid er bra. Det er en debatt som engasjerer. Ikke noe annet spørsmål om Norges forhold til omverdenen har preget oss like mye som det. Men debatten er i det siste ofte blitt knyttet til enkeltsaker, særlig innenfor EØS-samarbeidet. Vinterens debatt om norsk tilknytning til EUs tredje energimarkedspakke er en ­illustrasjon på det. Enkeltsaker kan være viktige, og de fortjener debatt, men vi må samtidig løfte blikket og se helhetlig på bildet av europeisk samarbeid og Norges deltagelse i dette.

La meg minne om dette utgangspunktet: Vår deltagelse i europeisk samarbeid er frivillig. Det er ingen som tvinger Norge til å være med i EØS, eller Schengen, eller noen av de andre avtalene vi har med EU. Vi har sluttet oss til det på demokratisk vis, gjennom vedtak i vår egen nasjonalforsamling.

Da EØS-avtalen ble godkjent i ­Stortinget i oktober 1992, ble det gjort med tre fjerde­dels flertall, 130 mot 35 stemmer. Et solid demokratisk mandat ble gitt. Vi ­sluttet oss til EØS-samarbeidet fordi Norge er tjent med å være en del av et felles marked der alle følger felles regler. Så betyr ikke felles regler nødvendigvis at hver enkelt regel er perfekt sett med norske, eller svenske eller portugisiske øyne. Men det at vi har felles regler er et uvurderlig bidrag til felleseuropeisk - og vår egen - stabilitet og velstand. Debatten om norsk deltagelse i europeisk samarbeid må ha med dette perspektivet. Europadagen er en god anledning for oss til å huske på utgangspunktet. La oss ta det med de 364 andre dagene i året også. God norsk ­europadag!

Til toppen