Europadagen Sogn og Fjordane

Skei i Jølster, 16. april 2015

Statsserketær Ingvild Næss Stubs tale under NHOs arrangement Europadagen Sogn og Fjordane i Skei i Jøster, 16. april 2015.

[Innledning]

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til Europadagen her i Sogn og Fjordane. Det er fint å være her. Og det er en glede at vi samles nettopp her - i Skei i Jølster – for å snakke om Europa. Jeg skal hilse dere fra EØS/EU-ministeren som dessverre ble forhindret fra å komme, men som jeg vet gjerne skulle vært her.  

Den store kunstneren, Jølsterværingen – og europeeren - Ludvig Eikaas sa en gang: ‘Det er ikke jeg som er vill, det er de andre som ikke vil’. Jeg kan love dere at denne regjeringen vil Europa. Vi vil at Norge skal være en del av Europa. Vi vil at Norge skal ta del i europeisk samarbeid.

Vi vil ha en stemme – selv om vi ikke har stemmerett. Det vil vi fordi vi mener at europeisk samarbeid løfter Norge – og gir oss muligheter vi ellers ikke ville hatt.

[Viktigheten av EØS/Indre marked]

Vi er ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør som betyr mer for norsk hverdagsliv, norske bedrifter og norske arbeidsplasser. For fremvoksende økonomier i øst til tross: Europa er vårt desidert viktigste marked. 3/4 av vår utenrikshandel er med EU. 2/3 av norske investeringer går til EU, mens 2/3 av utenlandske investeringer i Norge stammer fra EU.

Vår deltakelse i det indre marked bidrar til vekst og utvikling – i Europa, i Norge, og i Sogn og Fjordane. Jeg sier vår deltakelse i det indre marked, og med det mener jeg også deres deltakelse.

Det er dere som sitter i salen her i dag, som skaper verdiene. Og det er når dere utnytter mulighetene som vårt samarbeid med EU gir, at det lønner seg.

Jeg ser at ordføreren i Solund kommune skal delta i paneldebatten senere i dag. For om lag ett år siden besøkte EØS/EU-ministeren verftet i Solund. Der jobber det 40% arbeidsinnvandrere fra EU. Og statsråden fikk fortalt at arbeidsinnvandrerne ikke bare holdt liv i selve verftet, hjørnestensbedriften. Familiene og ungene fylte opp barnehagene, skolene og blåste liv i hele lokalsamfunnet. Et tydelig eksempel på at Europa byr på muligheter, og en klar påminnelse om hvor viktig det er å bevare - og slå ring om EØS-avtalen.

EØS-avtalen er vår viktigste garantist for likebehandling i Europa. Vår garantist for at norske bedrifter, investorer og arbeidstakere kan støtte seg på felles regler som skaper forutsigbarhet.

Sånn at hjørnestensbedriften i Solund kan gå rundt. Sånn at studenter fra Høgskulen i Sogn og Fjordane kan reise på utveksling gjennom Erasmus+. Sånn at bedrifter og forskere kan delta i verdens største innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020. Sånn at vi kan finne norsk øl fra Kinn på en bar i Europa. Listen er lang. Og jeg håper den blir lengre.

[Europapolitikken]

Jeg ser av programmet at mitt innlegg stiller spørsmålet: Kva ambisjonar har den norske regjeringa for Europapolitikken? Svaret er enkelt: Vi har mange ambisjoner og vi har høye ambisjoner! En egen EØS/EU-minister er ett utrykk for det.

I fjor vår presenterte Regjeringen en egen europastrategi. Vårt budskap er klart:

For det første, vi må satse på de politikkområdene hvor europeisk samarbeid gir en merverdi – både for Norge og for EU.

For det andre, vi må engasjere oss i den europeiske debatten så tidlig som mulig. Vi må bidra med tydelige innspill i saker som er viktige for oss. Vi må være med å påvirke utviklingen av det indre marked.

For det tredje; og det tredje punktet er viktig -  dette kan vi ikke gjøre alene. Vi er helt avhengig av innspill og synspunkter fra berørte parter i samfunnet. Vi trenger å høre næringslivets erfaringer og tilbakemeldinger, vi trenger å høre hva dere mener.

Regjeringen har fem hovedprioriteringer i Europastrategien: 1. Økt konkurransekraft og verdiskapning. 2. Bedre kvalitet i forskning og utdanning 3. En ambisiøs klima- og energipolitikk. 4. Økt trygghet og sikkerhet og 5. En helhetlig migrasjonspolitikk.

De to første temaene er særlig aktuelle for denne konferansen: «økt konkurransekraft og verdiskaping» og «bedre kvalitet i forskning og utdanning». Det er en sammenheng mellom disse to målene. Når norsk arbeidsliv- og næringsliv skal konkurrere på det europeiske markedet, holder det ikke med felles regler. Vi må også være konkurransedyktige. Vi må utvikle ny kunnskap og nye ideer – i samarbeid med resten av Europa. Det handler om å ruste Norge for fremtiden. Det handler om å ha en politikk som sikrer både morgendagens arbeidsplasser og sykehjemsplasser.

Det er ikke minst viktig om vi skal klare omstillingen til en ny normal – hvor vi må ha vekstkraft i flere deler av norsk økonomi. Hvor vi i Norge nå går fra økonomisk særstilling til økonomisk omstilling. 

Å sikre fremtidens konkurransekraft er også øverst på dagsorden i Brussel. Juncker, den nye lederen for Europakommisjonen har konkurranseevne og økonomisk vekst på sin topp ti-prioriteringsliste. Med tanke på den økonomiske krisen som har rammet Europa, er ikke det så rart.

Er Europa fortsatt i krise?  Vi ser tegn til bedring. Faktisk har vi høyere vekstprognoser for eurosonen enn i Norge i år. I ly av krisen i Hellas, er det overraskende mange europeiske økonomier som går bedre. Men det er fortsatt store utfordringer. Ikke minst fordi økonomisk vekst ikke automatisk betyr nye arbeidsplasser. Arbeidsledigheten – og særlig ungdomsledigheten -  er fortsatt alarmerende høy i en rekke land.

Og Europa sakker fortsatt akterut i den globale økonomien, samtidig som det maktpolitiske tyngdepunktet i verden stadig skyves mot øst.

Forhandlingene om et mulig handels- og investeringspartnerskap med USA, den såkalte TTIP-avtalen, vil kunne gi et viktig og etterlengtet løft til europeisk økonomi og slagkraft. En mulig avtale åpner for store muligheter på begge sider av Atlanteren. Og vekst er viktig. Det er helt nødvendig – ja eksistensielt -  å skape ny vekst og sysselsetting – gjennom investeringer, innovasjon, forskning og utdanning.

På samme tid er en ting klart; veksten må være grønn. Europa må gjennomføre det grønne skiftet og utarbeide en ny klima- og energipolitikk, som både møter klimautfordringene og forbereder overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er nødvendig både av økologiske og økonomiske grunner. Og det er nødvendig både i Norge og i resten av Europa.

Senere i dag skal jeg til Hyen for å besøke skipsbyggerne Brødrene Aa. Der ser vi hvordan man gjennom å satse på ny kunnskap har klart å bygge miljøvennlige båter, som attpåtil er kostnadsbesparende med hensyn til drivstoff. Med ny kunnskap har de skapt en imponerende vekst i både omsetning og sysselsetting – hvor også en stor andel av de ansatte kommer fra EØS-området.

I det storpolitiske spillet er det grønne skiftet heller ikke uten betydning. Europa møter nye sikkerhetsutfordringer, spesielt når det gjelder et stadig mer aggressivt og uforutsigbart Russland. Konflikten i Ukraina har, sammen med klimautfordringene, bidratt til å sette energisikkerhet øverst på EUs agenda. I Europa ser vi at det grønne skiftet har startet. Flere land tar nå drastiske grep for å sikre sin egen energisikkerhet og for å omstille seg til et grønnere energiforbruk.

Disse utfordringene er ikke bare relevante for EUs medlemsland. Dette gjelder i minst like stor grad for oss her i Norge. Og igjen er vi avhengig av samarbeid for å finne løsninger som er gode for oss alle.  Og det er derfor disse problemstillingene er reflektert Regjeringens Europastrategi. I februar lanserte vi også et arbeidsprogram for 2015, som tar for seg hvordan vi skal jobbe med disse temaene i vårt daglige EU/EØS-arbeid; som å bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping, som å styrke forskning og utdanning.

[Horisont 2020]

Og det er her EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, kommer inn. Horisont 2020 har som mål å sikre Europas konkurranseevne, bærekraftig vekst og sysselsetting i fremtiden. Norge deltar i Horisont 2020 fordi vi nettopp deler det syn at konkurransekraft og verdiskaping henger sammen med vår forsknings- og innovasjonsevne.

Det kommer tydelig frem i regjeringens prioriteringer for europapolitikken, og det kommer tydelig frem i alle midlene vi har satset i Horisont 2020 – om lag 2 mrd. euro fra Norge. Totalt sett forvalter Horisont 2020 nesten 80 mrd. euro. Det er mye penger.

Norges deltakelse i Horisont 2020 åpner for at vi kan ta del i den europeiske kunnskaps-utviklingen og næringslivssamarbeidet. Regjeringen lanserte i juni i fjor en nasjonal strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU – i praksis Horisont 2020 og ERA, det europeiske forskningsområdet. Den sier at vi ønsker å få igjen 2% av alle konkurranseutsatte midler. Når regjeringen setter seg et slikt mål, er ikke det bare fordi vi vil ha pengene tilbake. Det er først og fremst også et mål på vår konkurransekraft, innovasjonsevne og kvalitet i forskningen. Og vi har som mål å være i front – sammen med Europa. Slik det ligger an nå er returraten på 1,87 prosent. Vi går i riktig retning, men det er ennå litt igjen.

Vi som myndigheter har et ansvar for å legge til rette for å bevisstgjøre hele landet om mulighetene som finnes i dette programmet. Forskningsrådet og Innovasjon Norge utgjør viktige støttespillere i dette arbeidet. De har kunnskap, gir kurs i utforming av prosjektsøknader og midler til å hjelpe norske prosjekter opp og frem. Og som en gulrot – finnes det ekstra stimuleringsmidler til de som går gjennom nåløyet.

For det er et nåløye. Men sikter du målrettet, kan du komme i gjennom. Flere har klart det allerede. Tre fjerdedeler av bedriftsdeltakelsen i det 7.rammeprogram, forskningsprogrammet før Horisont 2020, var små og mellomstore bedrifter. Man må ikke nødvendigvis være så stor for å gjøre det stort. Vi har flere gode eksempler fra Sogn og Fjordane.

EWOS Innovation, som også er lokalisert i Florø, produserer og selger fôr til oppdrettsfisk, i hovedsak laks og ørret. Firmaet har til nå deltatt i tre prosjekter under det 7.rammeprogrammet, sammen med blant annet universitetet i Bergen og Uni Research AS i Bergen.

Et annet eksempel fra det 7.rammeprogram er RETROKIT. Retrokit-prosjektet skal se på hvordan man kan utvikle et enkelt og innovativt system for å gjøre eksisterende boligbygninger mer energisparende, ja like energisparende som nye bygninger. Firmaet Segel i Nordfjordeid, som også sitter i salen her i dag, deltar sammen med SINTEF i prosjektet – i tillegg til partnere fra ti andre land. Fra Genova til Frankfurt til Madrid til Nordfjordeid. Det er dette det handler om: Vi har felles utfordringer. Og vi går sammen for å finne løsningene.  

Senere i dag står Vestlandsforskning i Sogndal på talerstolen. De har deltatt i flere prosjekter under det 7. rammeprogram, og har også fått tilsagn på søknader under Horisont 2020. Vi vet at det er lettere sagt enn gjort. Vi vet at bunnlinja teller – både for forskningsinstitusjonene, men især for bedriftene. Det lange tidsperspektivet og utvikling av prosjektsøknad kan virke demotiverende. Men vi ser at de norske miljøene som har våget å satse, og satt inn de ressursene som har vært nødvendige, har fått uttelling.  Og jeg håper – mersmak. 

Horisont 2020 er et annerledes forsknings- og innovasjonsprogram. Det løfter frem tre søyler - ikke bare fremragende forskning, men også industrielt lederskap og viktigheten av næringslivets deltakelse [23 % av utlysningene], og til slutt viktigheten av å satse på løsninger for store felles samfunnsutfordringer [41 % av utlysningene]. Skal vi skape vekst og sysselsetting må et samlet krafttak til.

Uten deltakelse fra næringsliv og offentlig sektor vil derfor også kunne bli vesentlig vanskeligere for forskningsinstitusjonene å få innvilget et prosjekt. Det krever økt samarbeid – både mellom det offentlige, forskningsinstitusjonene og næringslivet – og på tvers av landegrenser.

Da må vi også vite om hverandre. Forskningsrådet og Innovasjon Norge setter store ressurser inn i mobiliseringsarbeidet – og i arbeidet for å finne gode møteplasser. Forskningsrådet opprettet fire nettverk i 2014 – noen geografiske og noen faglig tematiske. I 2015 kommer fire nye nettverk – og ett av nettverkene blir et Vestlandsnettverk – Horisont Vest. Mitt ønske er at dere gjør dere kjent med mulighetene, oppsøker Innovasjon Norge og Forskningsrådet for råd og veiledning.

Ansvaret for mobiliseringen er gjensidig. Det er viktig at også arbeidslivets parter, herunder næringslivet, bidrar til å mobilisere norske bedrifter til å delta i Horisont 2020. Vi som myndigheter skal stadig forsøke å legge forholdene bedre til rette, men alle må ta sin del. Sammen skal vi klare å utnytte det store potensialet som ligger i Horisont 2020.

[Avslutning]

Vi bor i et land hvor natur møter kunnskap – ikke minst her på Vestlandet. Våre naturgitte fortrinn som fisk, olje, gass og vannkraft skyldes tilfeldigheter. Vår evne til å utnytte ressursene og omsette dem i verdier skyldes dyktighet og dristighet. Næringslivet i Sogn og Fjordane har mye å by på i denne sammenheng; med alt fra marin, maritim og offshore virksomhet, fornybar energi, et av aluminiumsindustriens beste forskningssentre (i Årdal), reiseliv og jordbærsyltetøy på skiva. Det går fra fjord til fjell. Innimellom en traktor.

Og noen traktorer har til og med endt opp på brystlomma til mine dresskledde venner. Men det er dette som er kjernen. Vi har enorme naturressurser i dette landet. Og det er summen av naturressursene, kunnskapen og dristigheten som skaper verdiene vi lever av. Og skal vi være i front, må vi samarbeide med Europa.

Jeg sa innledningsvis at Europa gir muligheter. Det er så viktig at jeg vil gjenta det. Europa er et mulighetsrom, ikke minst for norsk næringsliv – for dere her i salen. Det er mitt håp og min oppfordring at dere benytter dere av mulighetene. Det bidrar til å ruste Norge for fremtiden. Det bidrar til å skape verdier dere kan leve av, og verdier hele landet kan leve av.

Jeg ønsker dere en riktig flott Europadag videre.

Takk for oppmerksomheten.