Europaforum for forskning 2012

Årets Europaforum for forskning ble avholdt 20. mars i Utenriksdepartementet. Statssekretær Gry Larsen ledet møtet som samlet omlag 30 representanter fra forvaltning og forskningsmiljøer fra ulike deler av landet. Tema for møtet var ”Europaforskning i Norge og EU: Hvor går veien?”.  

I første del av møtet innledet Gry Larsen om norsk europapolitikk med vekt på Europautredningens nylige rapport om Norges avtaler med EU (NOU 2012:2) og Regjeringens oppfølging av denne. Hun nevnte særlig to temaer som tas opp i rapporten og som hun ønsket innspill fra forskerne på: For det første at rapporten foreslår å styrke satsingen på europaforskning i Norge gjennom større og mer langvarige forskningsprogrammer, fortrinnsvis gjennom en egen fast post på statsbudsjettet. For det andre anbefaler rapporten en omlegging av finansieringsmodellen for norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer. Det pekes her på at det vil bli en stadig større utfordring for de ulike fagdepartementene å dekke dette over egne budsjetter og at EU-landene til sammenligning har én sentral innbetaling til EU.  

Angående det første forslaget hadde ti forskningsinstitusjoner allerede skrevet under et opprop som støttet Europautredningens forslag om å gi europaforskningen styrkede og mer stabile rammevilkår ved en fast post på statsbudsjettet. En av årsakene til oppropet var en frykt for at den eneste nasjonale satsingen på forskning rettet mot EU og EØS, Forskningsrådets program ”Europa i endring”, ville bli trappet ned dersom ikke flere sektordepartementer vil bidra til finansieringen. Norges Forskningsråd gjennomfører i perioden 2007-2012 første fase av dette forskningsprogrammet. Avdelingsdirektør Jon Holm ga på forumet en orientering om programmets første fase samt arbeidet med innretning og budsjett for fase 2 av programmet. Han signaliserte at programmet for øyeblikket så ut til å kunne bli videreført på samme nivå som i første fase. 

Deretter fulgte en god debatt der forskerne var unisont enige om behovet for ytterligere midler til europaforskning i Norge. Det var viktig med forskningsprogram som ”Europa i endring”, men programmet burde vært større og involvert flere parter på finansieringssiden enn UD, KD og JD. Eksempelvis ble det trukket frem at alle departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner kan sies å bli berørt av EØS-avtalen og derfor bør ha nytte av norsk europaforskning! 

Statssekretæren ba også om innspill fra forskerne selv om hvilke fagdisipliner innen norsk europaforskning som særlig trengte å styrkes.  Flere forskere mente at man var relativt godt dekket innenfor statsvitenskap og jus, men at man særlig så behov for styrking innenfor økonomisk forskning og forskning på justis- og innenriksfeltet, landbruk og fisk, samt distrikts- og regionalpolitikk. Dette hadde også blitt tydelig under Europautredningens arbeid med disse temaene. Det er behov for både bredde og spesialisering på samme tid, noe som kan kreve utvikling av færre og større forskningssentra med stabile rammevilkår. Samtidig ble det påpekt at det også bør være et mål å spre satsingen på flere forskningsinstitusjoner, og at man i stedet for sentralisering av midler kan se på mulighetene for styrking av horisontalt samarbeid mellom ulike fagdisipliner. 

I møtets andre del ble det satt søkelys på aktuell forskningspolitikk i EU gjennom en engasjert innledning av avd.dir. Karen Nossum Bie fra Forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet og en faglig kommentar fra forsker ved ARENA og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Åse Gornitzka. Temaer som ble tatt opp var bl.a. hvilke implikasjoner den forskningspolitiske utviklingen i EU, bl.a. etableringen av det nye rammeprogrammet Horizon 2020 og et eget forskningsområde (ERA) vil ha for norske forskere. 

Møtet ble avsluttet med at de ulike forskningsmiljøene som var representert ga en kort orientering av egne forskningsprosjekter, herunder i hvilken grad de deltok i EU-finansierte forskningsprosjekter.