Europakommisjonen med veiledning for et indre elektrisitetsmarked

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra energiråd Bjørn Ståle Haavik, EU-delegasjonen

Europakommisjonen la 5. november fram en melding med tittel «Delivering the internal electricity market and making the most of public intervention». Meldingen gir veiledning til medlemslandene om bruk av støtteordninger og tiltak i det indre elektrisitetsmarkedet.

Concentrated Solar Power (CSP) produksjon i Fuentes de Andalucía i Spania. Foto: European Union

Europakommisjonen la 5. november fram en melding med tittel «Delivering the internal electricity market and making the most of public intervention».  Meldingen gir veiledning til medlemslandene om hvordan de bør endre eksisterende støtteordninger for produksjon av fornybar energi, og dersom strengt nødvendig hvordan tiltak bør utformes for back-up kapasitet til fornybar energi.

Et velfungerende indre elektrisitetsmarked er viktig får å oppnå EUs energimål, herunder målene for fornybar energi, energieffektivisering og klimagassutslipp. For å nå disse målene er det generelt akseptert at det er nødvendig med enkelte myndighetstiltak overfor elektrisitetsmarkedet. Myndighetstiltak og støtteordninger kan være nyttige og effektive for å oppnå målsettinger, men de må være godt utformet og tilpasset endringer i markedet, samfunnet og teknologi. Dersom myndighetstiltak ikke blir utformet på en god måte kan de ødelegge for markedet og føre til høyere energipriser.

Sammen med meldingen presenterte Europakommisjonen tilhørende arbeidsdokumenter om:

-   Adekvat produksjonskapasitet
-   Utforming av støtteordninger for fornybar energi
-   Bruk av samarbeidsmekanismer for fornybar energi
-   Bruk av fleksibilitet på etterspørselssiden

Forslagene i meldingen er ikke juridisk bindende for medlemslandene, men veiledende. Meldingen presenterer imidlertid hovedprinsipper som Europakommisjonen vil bruke i sin vurdering av myndighetstiltak og støtteordninger overfor fornybar energi, forsyningssikkerhet og på etterspørselssiden. Prinsippene er derfor relevante i forhold til framtidig håndheving av EUs statsstøtteregler og energilovgivning.

Europakommisjonen vil i 2014 vedta nye statsstøtteretningslinjer for miljø- og energisektoren for 2014-2020. Europakommisjonen vil snart sende utkast til statsstøtteretningslinjene på høring. Før retningslinjene blir vedtatt neste år vil Europakommisjonen ta hensyn til både synspunkter fra høringen og reaksjonene på denne meldingen.

Mer effektive myndighetstiltak og støtteordninger
Europakommisjonen presenterer følgende sjekkliste:

Identifisere problemet og årsakene. Før det etableres myndighetstiltak og støtteordninger må problemet som skal løses klart identifiseres og man må se på de underliggende årsakene til at det er et problem. Det må gjøres klart at elektrisitetsmarkedet basert på gjeldende lover og regler ikke kan løse problemet.

Vurdere mulig samspill med andre målsettinger. Ved utforming av myndighetstiltak bør medlemsland unngå å adressere ulike målsettinger uavhengig av hverandre for å unngå at det oppstår konflikter mellom målsettingene. Planlegging bør gjøres helhetlig og ulike tiltak og støtteordninger må ses i sammenheng.

Vurdere alternative muligheter. Det kan være at løsningen til et problem i et nasjonalt marked kan finnes i en bredere regional sammenheng, eller at løsningen for eksempel ligger i inngåelse av langtidskontrakter mellom produsenter og fremtidige kunder. Det bør vurderes tiltak på etterspørselssiden før det vurderes tiltak på leverandørsiden.

Minimere påvirkninger på elektrisitetssystemet og konkurranse, og stoppe skjulte subsidier. Myndighetstiltak bør ikke påvirke elektrisitetssystemet mer enn det som er helt nødvendig og markedsaktører bør ha lik adgang til for eksempel støtteordninger. Prinsippet om at forurenser skal betale må gjelde, for eksempel må selskaper som produserer atomkraft betale for avfallshåndtering.

Holde kostnadene lave gjennom auksjoner, konkurranse mellom teknologier og utforske effektivitet på EU nivå. Ved å sørge for teknologinøytrale ordninger kan det redusere støttebehovet og overlate til markedet å finne de mest effektive teknologiene. Europakommisjonen åpner likevel for at det kan gis støtte som ikke er teknologinøytral for å unngå at bare de mest modne teknologiene vinner fram. Anbuds- eller auksjonsordninger er best for å unngå overkompensasjon. Det kan bli større konkurranse og lavere kostnader dersom støtteordninger kan åpnes for produksjon fra andre medlemsland.

Vurdere kostnader for forbrukerne. Man må blant annet ta hensyn til konkurranseevnen til kraftintensiv industri.

Overvåke, evaluere og fase ut tiltak og støtteordninger. Når behovet for et tiltak er borte må tiltaket fjernes. Det er imidlertid viktig å ikke gjøre retroaktive endringer som vil undergrave tilliten hos investorer.

Veiledning for produksjonskapasitet, fornybar energi og etterspørselssiden
Europakommisjonen vil arbeide med myndigheter i medlemslandene for å møte utfordringer med adekvat produksjonskapasitet, reformere støtteordninger for fornybar energi og fasilitere tiltak på etterspørselssiden. Dersom det imidlertid viser seg at myndighetstiltak ikke er i overensstemmelse med EUs lovgivning for det indre elektrisitetsmarkedet eller konkurranselovgivningen, særlig statsstøttereglene, vil Europakommisjonen igangsette bruddprosedyrer.

Veiledning for tiltak som skal sørge for adekvat produksjonskapasitet (generation adequacy).
Før det eventuelt iverksettes myndighetstiltak bør det gjennomføres en objektiv, faktabasert og omfattende vurdering av om det er adekvat produksjonskapasitet tilgjengelig. Vurderingen må blant annet ta med mulige investeringer i overføringsnett inkludert mellomlandsforbindelser og mulige tiltak på etterspørselssiden. Dersom vurderingen viser at det er et alvorlig problem med kapasiteten bør medlemslandet først vurdere alternative tiltak til kapasitetsmekanismer som kan møte eller minimere problemet. Årsaken til forsyningsproblemet og hvorfor markedet ikke kan avhjelpe det må identifiseres og om mulig fjernes. Dersom problemer for eksempel er regulerte elektrisitetspriser, så må disse fases ut. Dette kan videre vurderes om tiltak på etterspørselssiden eller i forhold til økt overføringskapasitet kan avhjelpe problemet. Dersom alternative løsninger ikke løser problemet kan en strategisk reserve, en engangs anbudsprosedyre eller en markedsbred kapasitetsmekanisme være mulige alternativer. Dette vil i hovedsak omfatte kraftproduksjon fra fossil energi  når fornybar energi ikke dekker energibehovet. Anbudskriterier kan inneholde tekniske ytelseskrav og virkninger for CO2 utslipp. Uansett valg av tiltak så bør medlemslandet ta hensyn til målet om å fase ut subsidier til fossil kraftproduksjon innen 2020. Europakommisjonen mener at tiltak bør være åpne for all kapasitet som kan møte den ønskede forsyningsstandarden, inkludert kapasitet fra andre medlemsland. Ved utforming av kapasitetsmekanismer må medlemslandene ikke kun ha et nasjonalt perspektiv, men se ut over landegrensene.

Veiledning for støtteordninger for fornybar energi.
Beslutninger knyttet til investering og drift av fornybar energi bør bli mer marketsdrevne og ikke basere seg på garanterte priser fastsatt av myndigheter. Nødvendig støtte bør derfor gis som tillegg til markedsprisen og ikke erstatte den, og støtten bør ikke medføre overkompensasjon. Dette betyr at feed-in tariffer bør fases ut og erstattes av feed-in premier og andre støtteordninger som sertifikatordninger som tvinger produsenten til å forholde seg til markedspriser. Støtteordninger bør også utformes slik at de blir redusert dersom karbonprisen under ETS øker. Støtte bør gis gjennom tildelingsmekanismer som medfører konkurranse slik som anbudsprosedyrer.

Samarbeid på EU-nivå for å utvikle fornybar energi.
Fornybardirektivet åpner for tre typer av samarbeidsmekanismer mellom medlemsland. Europakommisjonen beklager at med unntak av det norsk-svenske sertifikatmarkedet så er ikke disse samarbeidsmekanismene tatt i bruk. I vedlagt arbeidsdokument om samarbeidsmekanismer gir Europakommisjonen mer detaljert veiledning for bruk av slike mekanismer.

Tiltak på etterspørselssiden.
Forbrukere kan spille en viktig rolle for å gjøre elektrisitetssystemet mer fleksibelt gjennom energieffektivisering, lokal produksjon av fornybar energi og bruk av energitjenester. Forbrukere bør delta aktivt i elektrisitetsmarkedet og bli fakturert basert på markedssignaler fra engrosmarkedet. Dersom forbrukerne bruker elektrisitet når den er billig så kan det redusere behovet for back-up kapasitet. Europakommisjonen mener at etterspørselstiltak kan redusere maksimal kapasitetsetterspørsel i EU med 10 prosent. Riktig implementering av elektrisitetsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet kan få markedet til å utforske potensialet på etterspørselssiden. Det er viktig å innføre nødvendig teknologi som avanserte målesystemer og effektive apparater og kontrollsystemer.

Har virkninger for Norge
Forslagene i meldingen er som tidligere beskrevet ikke juridisk bindende for medlemslandene, men veiledende. Meldingen presenterer imidlertid hovedprinsipper som Europakommisjonen vil bruke i sin vurdering av myndighetstiltak og støtteordninger, og prinsippene er derfor relevante i forhold til framtidig håndheving av EUs statsstøtteregler og energilovgivning. Dette vil derfor påvirke Norge direkte siden statsstøttereglene og markedsrelatert energilovgivning også vil gjelde for Norge som EØS-land. Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet og derfor er det også av stor interesse for Norge hva land som Storbritannia og Tyskland gjør i forhold til å etablere kapasitetsmekanismer. Det vil kunne påvirke det økonomiske grunnlaget for elektrisitetskabler mellom Norge og disse landene og dermed være med å avgjøre om kablene blir realisert.

Les mer
Les mer om arbeidet med det indre elektrisitetsmarkedet i følgende pressemelding og notat og på Europakommisjonens samleside for Det indre energimarked. Les også om Norges samarbeid med EU på energiområdet på Europaportalens samleside for energi.