Europakommisjonens anbefalinger om vekst

Rapport fra næringsråd Per Mannes, EU-delegasjonen

Oppfølging av vedtatt regelverk for det indre marked vil raskere kunne stimulere til vekst enn utvikling av nytt regelverk. Tjenester, nettverksindustrier, digitalisering, energi og transport er viktige vekstsektorer. Dette er noe av innspillet fra Europakommisjonen til Det europeiske råd 29.-29. juni.

Oppfølging av vedtatt regelverk for det indre marked vil raskere kunne stimulere til vekst enn utvikling av nytt regelverk. Tjenester, nettverksindustrier, digitalisering, energi og transport er viktige vekstsektorer. Dette er noe av innspillet fra Europakommisjonen til Det europeiske råd 29.-29. juni. Næringsråd Per Mannes rapporterer.

Hovedpunkter i rapporten:

  • Kommisjonen med innspill til Det europeiske råd om tiltak for implementering av det indre marked som kan bidra til rask økonomisk vekst
  • Oppfølging av vedtatt regelverk vil kunne gi raskere vekststimulering sammenlignet med tidkrevende utvikling av nytt regelverk
  • Tjenester, nettverksindustrier, digitalisering, energi og transport anses som særlig viktige vekstsektorer
  • Årlig rapportering av markedsintegrering i de enkelte land utarbeides og presenteres som del av den årlige vekstrapporten som markerer starten for det årlige semester. Nasjonale reformprogram gir utgangspunkt for Kommisjonens utarbeidelse av landspesifikke anbefalinger om strukturelle reformer
  • En ny standard foreslås for Kommisjonens overvåkning av medlemslandenes implementering av regelverket

Med utgangspunkt i Det europeiske råds (DERs) uttalelser i mars om behov for bedre styring av det indre marked med forbedret implementering og håndhevelse, har Kommisjonen forberedt innspill til DER-møtet i juni i meldingen som ble presentert 8. juni.

Meldingen reflekterer vurderinger som pågår i EU om hvorvidt styrket implementering og håndheving av eksisterende regelverk vil kunne ha større effekt for å fremme økonomisk vekst på kort sikt enn utarbeidelse av nye lovforslag. Nye forslag forutsetter som regel omfattende prosesser før Kommisjonens fremleggelse, ofte etterfulgt av utfordrende og tidkrevende beslutningsprosesser mellom Rådet og Europaparlamentet.

Kommisjonens rolle i det europeiske semester
Det årlige europeiske semester med oppfølging av vekst- og sysselsettingsstrategien Europa 2020 gir Kommisjonen en viktig rolle, først med fremleggelse av en årlig vekstanalyse og deretter med anbefalinger til Det europeiske råd om nødvendige strukturelle reformer med utgangspunkt i de fremlagte nasjonale reformprogram. Dette gir grunnlag for å gjennomføre dypere økonomiske analyser om hvordan eksisterende regelverk for det indre marked fungerer i det enkelte medlemsland.

Denne prosessen gir Kommisjonen muligheter til å engasjere seg i ulik grad, avhengig av medlemslandenes finansielle og økonomiske situasjon: Dette kan være land som har inngått en gjensidig forpliktende avtale med Kommisjonen gjennom at de mottar krisehjelp, og land der Kommisjonen har identifisert makroøkonomiske ubalanser med behov for oppfølging i form av konkrete forslag.

I gjennomgangen av de nasjonale reformprogrammene, vil Kommisjonen kunne gi anbefalinger om hvorvidt strukturelle reformer i de enkelte medlemsland følges opp gjennom mykere virkemidler slik som eksempelvis felles målsetninger, beste praksis og lignende.

Dette er noe av bakteppet for Kommisjonens arbeid med det fremlagte forslaget om bedre styring av det indre marked. Kommisjonen signaliserer i meldingen ønske om å gjennomføre en rekke tiltak for å sikre at regelverket for det indre marked fungerer i praksis. Det vises til følgende hovedpunkter:

Del 1 Tiltak som kan bidra til rask vekststimulering.

  • Nøkkelområder/sektorer med stort vekstpotensial prioriteres: tjenestesektoren (egen melding om implementering av tjenestedirektivet), nettverksindustrier, digitalisering, energi og transport.
  • Kommisjonen vil bidra med rask, korrekt og effektiv implementering av regelverket, herunder gi assistanse gjennom uformell kontakt med nasjonale myndigheter. Medlemslandene oppfordres til nulltoleranse for tidsfrister for implementering og overholdelse av regelverk.
  • Ved behov for assistanse, foreslås det at medlemslandene uformelt oversender Kommisjonen spesielle elementer i utkast til nasjonalt regelverk for implementering av EU regelverk.
  • Kommisjonen vil bruke sin håndhevelsesmyndighet med større kraft og ber medlemslandene samarbeide om rask oppfølging av overtredelsesprosedyrer, begrunnede uttalelser og etterlevelse av domstolsavgjørelser.

Kommisjonen vil utarbeide en årlig rapport om hvordan det indre marked fungerer for presentasjon sammen med den årlige vekstrapporten knyttet til innledningen av det europeiske semester, første gang for 2013. Tidligere fokus på den juridiske implementeringen av det indre marked vil nå bli supplert med mer dyptgående økonomiske analyser av flaskehalser som begrenser vekstpotensialet i de enkelte medlemsland.

Del 2. Et indre marked rettet mot næringslivets og befolkningens behov.

  • Oppfølging av Kommisjonens retningslinjer for utvikling av smarte reguleringer med reduksjon av administrative byrder, ikke minst for små- og mellomstore bedrifter, fremheves. Konsekvensanalyser er en viktig del av Kommisjonens grundige regelverksarbeid. Signalet til Rådet og Europaparlamentet er at også de må støtte opp om disse prinsippene i sitt arbeid i beslutningsprosessen.
  • Kommisjonen ønsker å styrke bruken av IKT for å sikre bedre informasjon om rettigheter og muligheter for næringsliv og innbyggere i regelverket for det indre marked. Brukervennlige elektroniske virkemidler skal bidra til at administrative prosedyrer og kommunikasjon med offentlige myndigheter blir bedre og mer effektive. Elektronisk verktøy utvikles for å bygge nettverk mellom nasjonale administrasjoner slik som Internal Market Information System.
  • Effektive hjelpesentre som SOLVIT videreutvikles som førstelinje for problemløsning.
  • Kommisjonen anbefaler at en nasjonal administrativ instans får ansvar for å følge og overvåke gjennomføringen av det indre marked på nasjonalt nivå, såkalte Single Market Centres, og at det etableres et nettverk for slike nasjonale instanser.

Videre prosess
Meldingen vil bli behandlet på møtet i Det europeiske råd i 28.-29. juni, hvor Kommisjonen også vil presentere status for behandlingen av forslagene på de 12 hovedområdene i handlingsplanen for det indre marked (SMA). På møtet kan det forventes en diskusjon om prioriteringene for neste handlingsplan, SMA II, som Kommisjonen vil legge fram i september. I den forbindelse vises til norske innspill til Kommisjonen fra nærings- og handelsminister Trond Giske.