Europakontor med fokus på påvirkning

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Nord-Norges Europakontor jobber for å påvirke utviklingen av EUs nordområdepolitikk og for videreføring av muligheten til å gi differensiert arbeidsgiveravgift. Å arrangere seminarer som setter søkelys på utfordringer i arktiske strøk tar også opp mye av kontorets tid. Neste seminar arrangeres i samarbeid med EU-delegasjonen 20. juni og vil fokusere på samarbeid i Barentsområdet.

Nord-Norges Europakontor jobber for å påvirke utviklingen av EUs nordområdepolitikk og for videreføring av muligheten til å gi differensiert arbeidsgiveravgift. Å arrangere seminarer som setter søkelys på utfordringer i arktiske strøk tar også opp mye av kontorets tid. Neste seminar arrangeres i samarbeid med EU-delegasjonen 20. juni og vil fokusere på samarbeid i Barentsområdet.

 I en serie setter vi søkelyset på de norske regionskontorene i Brussel og hvordan de representerer sin region opp mot EU. Nord-Norges Europakontor står nå for tur.

– Våre eiere og partnere styrker oss med sin kunnskap, og vi orienterer hjem om EUs politikk som berører dem. I tillegg har vi den systemkunnskapen som skal til når aktører i Nord-Norge ønsker å finne informasjon og samarbeidspartnere i EU-systemet, sier Åsunn Lyngedal, direktør ved Nord-Norges Europakontor.

Kontoret eies av de tre nordligste fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark, og ble opprettet 1. januar 2005 for å fremme og forsterke nordnorske interesser i EU. De viktigste områdene kontoret jobber med er regionalpolitikk, nordområdepolitikk samt EUs politikk innen de næringene som er de viktigste i landsdelen, nemlig fiskeri, mineraler, olje og gass og transport. Kontoret jobber aktivt med disse områdene og jobber også for å øke kunnskapen om regionen i EU og Europa.

I tillegg til fylkene er Bodø og Tromsø kommune, NHO i Nordland og Troms samt Råfiskelaget knyttet til kontoret som partnere.

– Vi promoterer nordnorske interesser inn mot EU-institusjonene, sier Andreas Østhagen, rådgiver ved Nord-Norges Europakontor.

Kontoret har sitt hovedkontoret i Brussel, men har god kontakt med fylkesadministrasjonen og politikerene hjemme.

– Vi får et årlig bestillingsbrev fra fylkene, og følger den politiske strategien som er lagt av eierne og partnere, forteller Lyngedal.

Deltar i politiske prosesser
Østhagen forteller at måten Nord-Norges Europakonotor skiller seg noe fra de andre norske regionkontorene.

– Vi driver påvirkningsarbeid inn mot EU-systemet på vegne av våre eiere.  Resultatene av denne måten å jobbe på kommer til syne først etter at de politiske vedtakene i EU er fattet. Det er en lang og tidkrevende prosess, men det gir regionen konkrete resultater, sier Østhagen.

Kontoret opplever at Europakommisjonen ønsker innspill og nye perspektiver når ny politikk skal utvikles.

– Europakommisjonen lytter til aktører som kjenner politikkområdene som utvikles. Når vi sender inn forslag om nordområdepolitikk, blir våre innspill godt tatt i mot, sier Østhagen.

Et eksempel som Østhagen trekker frem er europakontorets arbeid sammen med nettverket for spredt befolkede områder nord i Europa, det såkalte NSPA-nettverket (Northern Sparsely Populated Areas). Aktørene i dette nettverket kommer fra Nord- og Øst-Finland, Nord- og Midt-Sverige. Sammen med Nord-Norge utgjør disse NSPA-regionen.

Da Europakommisjonen var i ferd med å ferdigstille nye retningslinjer for utbygging av transeuropeiske transportnettverket (TENT-T), jobbet europakontoret sammen med NSPA-nettverket for å få inn en transportlinje mellom Kiruna og Narvik som en del av transportnettverket til EU. Transportlinjen skal bidra til å frakte råmaterialer og mineraler fra nordområdene til Europa.

–Transportlinjen er viktig for regionene i nord. Transportlinjen mellom Kiruna og Narvik vil avlaste transportveien i Østersjøen mellom Sveirge og Finland. Å bruke kontaktene vi har i Brussel er på denne måten med på å legge grunnlag for næringsutvikling i områdene. Det kan også kan bidra til befolkningssvekst, sier Østhagen.

Det er ikke bare nordområdepolitikken som engasjerer Nord-Norges Europakontor i Brussel. En annen hovedsatsning for regionen er Europakommisjonens forslag til revisjonen av EUs regelveerk for statsstøtte. Hvordan dette regelverket vil se ut er fortsatt uvisst.

– Det er viktig å følge opp dette fra nordnorsk side og komme med innspill til Europakommisjonen for å sikre regionens næringsutvikling og vekst. De nordlige regionene i Sverige og Finland er gode samarbeidspartnere for kontoret vårt gjennom NSPA-nettverket, sier Lyngedal.

Fokus på å skape egne arenaer.
Gjennom å arrangere seminarer i Europaparlamentet og andre steder jobber europakontoret for å skape oppmerksomhet om og fremme nordnorske interesser til et europeisk publikum.

– Vi benytter eksperter hjemmefra til å snakke om utvikling og utfordringer i nordområdene. Mange av disse har blitt invitert tilbake til Brussel for å delta i ekspertgrupper eller holde innlegg i europeisk fora, sier Østhagen.

Kontoret har hatt åtte seminarer om nordområdene siden 2008.

Ved å fremme regionens interesser til aktører i Brussel, viser dette hvilken kompetanse som ligger i nord, mener kontoret som også legger til at kunnskapen aktørene i regionen har er til stor nytte for EU som snart skal legge frem frem en statusrapport om EUs nordområdepolitikk.

– Når stausrapporten legges frem, er det noe vi på Nord-Norges Europakontor skal følge opp videre, avslutter Østhagen.

20. juni skal Nord-Norge-kontoret sammen med EU-delegasjonen arrangere et seminar om samarbei i Barentsområdet gjennom Barentsrådet. Norge har formannskapet i Barentsrådet i perioden 2011-2013.  Norge vil i sin formannskapsperiode legge vekt på å fremme Barentsregionen som en ressursregion i Europa. Regionen er svært rik på ressurser som olje, gass, fisk, tømmer, meneraler, metaller og ikke minst; mennesker.