Europaparlamentet anerkjente Palestina

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Blant de viktigste hendelsene under Europaparlamentets plenumssesjon 15. – 18. desember var avstemmingen om å anerkjenne den palestinske stat. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

Avstemming om anerkjennelse av den palestinske stat under Europaparlamentets plenumssesjon i desember 2014. Foto: EU 2014
Avstemming om anerkjennelse av den palestinske stat under Europaparlamentets plenumssesjon i desember 2014. Foto: European Union 2014

Som mange andre budsjettforhandlinger er også EUs preget av tilsynelatende uforsonlige holdninger fram til man er på overtid. Europakommisjonen legger fram et forslag, men både Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet (EP) må være enige.

Vanligvis er parlamentarikerne mer opptatt av å bevilge midler til fellestiltak enn medlemsstatenes i Rådet som skal betale regningen. Dette inntraff også i år, selv om beskrivelsen selvfølgelig er en forenkling. Samtidig har Europaparlamentet i år vært opptatt av å framstå som mer ansvarlige enn Rådet. For å sikre nødvendig finansiering i 2015 har EP kjempet for å redusere antallet ubetalte regninger i 2014 som forventes å beløpe seg til 25 milliarder euro ved utgangen av 2014.

En viktig del av det skjøre kompromisset som til slutt ble oppnådd, er at budsjettet for 2014 får et påfyll av 4,25 milliarder euro, og at Europakommisjonen skal presentere en konkret plan for å redusere de utestående regningene. EPs plenum var ikke fornøyd med resultatet, men stemte litt motstrebende for.

Positiv holdning til Junckers arbeidsprogram

Europakommisjonens arbeidsprogram for 2015er ble lagt fram i EP like etter at det var offentliggjort. Dermed ble debatten i noen grad basert på tidligere, lekkete versjoner av programmet. Hverken kommisjonspresident Jean Claude Juncker eller første visepresident Franz Timmermans unnlot å bemerke dette.

I prinsippet er det en positiv holdning til Junckers linje om å konsentrere seg om store saker, men betydelig uenighet om hvilke saker som er for små til å reguleres. Den største konservative gruppen, Det europeiske folkepartiet (European People’s Party, EPP) var mest positiv. Sosialdemokratene var i utgangspunktet også positive, men understreket sterkt betydningen av kamp mot skatteunnlatelser.

Kritikken, særlig fra de grønne, gjaldt ellers i første rekke listen over tidligere presenterte lovforslag som Kommisjonene foreslår trukket. Videre respons vil være avhengig av om det fremmes bedre lovforslag som erstatning, for eksempel når det gjelder foreldrepermisjon. EP vil komme tilbake til arbeidsprogrammet og vedta en resolusjon på neste plenum i januar.

498 stemte for å anerkjenne den palestinske stat

Med 498 stemmer for og bare 88 mot vedtok EP en resolusjon der man i prinsippet støtter å anerkjenne den palestinske staten. 111 stemte avholdende.  

Ordlyden i første avsnitt er at EP «supports in principle recognition of Palestinian statehood and the two-state solution, and believes these should og hand in hand with the development of peace talks, which should be advanced». Resolusjonen er et kompromiss, og det verserer allerede ulike tolkninger.

Forslaget hadde bred støtte og ble fremmet i felleskap av fem av EPs sju partigrupper. Forhandlinger brakte seks opprinnelige resolusjonsutkast ned til ett – med bred støtte fra store partigrupper. Forslaget ble fremmet av den største konservative gruppen (EPP), sosialdemokratene (S&D), de grønne, den liberale gruppen (ALDE) og den venstreradikale gruppen (GUE/NGL). I norsk sammenheng tilsvarer dette alle partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet. Springende punkt gjaldt om kravet om anerkjennelse av Palestina skulle være uten betingelser eller knyttes til resultater i fredsprosessen samt tidsrommet for en eventuell anerkjennelse. Forhandlingene var usedvanlig følelsesladede. Skillelinjene gikk til dels ikke bare mellom de politiske gruppene, men tvers gjennom dem og tvers gjennom nasjonale delegasjoner i gruppene. Uvanlig mange stemte avholdende.  Stemmelisten viser en god del avvik bla i den liberale gruppen, men også at noen representanter fra de mest konservative gruppene har stemt for resolusjonen.  

Parlamentsmedlemmene spiller ballen videre til EUs høyrepresentant for utenrikssaker Federica Mogherini, og sier at de nå har brukt sine verktøy for å konstruktivt dytte i riktig retning for fredsprosessen. Det er viktig at EU nå tar sin plass. Mogherini innledet under den forutgående debatten under EPs forrige plenumssesjon og viste et tydelig engasjement for at EU skal være mer virksom for å løse konflikten. Avstemningen viser at hun har parlamentet i ryggen.

Parlamentet bestemmer ikke EUs utenrikspolitikk

EU-parlamentet har ingen formell makt over EUs utenrikspolitikk, og EU kan heller ikke anerkjenne en stat. Resolusjonen fra EP er en politisk uttalelse.  Selv om det var vanskelige forhandlinger, er ikke selve resolusjonsteksten like viktig som det politiske signalet som sendes. For første gang er det en oppfordring til et felles EU-standpunkt for anerkjennelse. Nasjonale parlamenter i seks av EUs medlemsland (Sverige, Frankrike, Storbritannia, Spania, Portugal og Irland) har hittil oppfordret sine regjeringer om å anerkjenne Palestina. En viktig målsetting for EPs resolusjon er å oppmuntre til den samme debatten i andre medlemsland. Det klare flertallet i EP oppfordrer utenriksministrene i EU om å gjøre mere.

Kilder i EU trekker frem at teksten var moderat, men at å få stemt gjennom en sterkere ordlyd var urealistisk. Hadde resolusjonen blitt stemt ned, ville ikke det europeiske politiske momentum blitt opprettholdt på samme måte.

Frykter oljesand og økte utslipp

Kommisjonens forslag til direktiv med reviderte regler for brenselskvalitet var på forhånd avvist i EPs miljøkomite. Kritikerne av reglene fryktet at de nye reglene var for ettergivende og ville kunne føre til økt markedsandel for oljesand og økte utslipp. I debatten falt det mange harde ord om Kommisjonens ettergivenhet for kanadisk lobbyvirksomhet, og det ble uttrykt mistanke om en viss kopling til saken om en frihandelsavtale mellom EU og USA.

Avstemningen gjaldt utelukkende ja/nei til Kommisjonens forslag. Miljøkomiteen oppnådde ikke absolutt flertall i plenum (376 stemmer) for sitt forslag om å avvise forslaget.

Andre saker

I en plenumsdebatt kritiserte en rekke parlamentarikere CIAs bruk av tortur som forhørsmetode og uttrykte ønske om utredning om EU-lands eventuelle samarbeid.

EP ga sitt samtykke til assosieringsavtalen mellom EU og Georgia.

Parlamentarikerne uttrykte stor uro over at Tyrkia beveger seg bort fra grunnleggende rettsstatsprinsipper. En resolusjon om dette antas å komme til avstemning på EPs plenumssesjon i januar.

Mer informasjon

Les mer om EU-delegasjonens arbeid med Europaparlamentet.
Her finner du mer informasjon om Europaparlamentet.
Les flere rapporter fra EU-delegasjonens her.