Historisk arkiv

EUs nye utenrikstjeneste på Europaparlamentets agenda

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europaparlamentet debatterte 19. oktober etableringen av EUs nye utenrikstjeneste (EEAS) basert på tre rapporter om temaene der parlamentet har medbestemmelsesrett - endring av personellregelement, budsjettregler og inneværende års EU-budsjett. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

Europaparlamentet debatterte 19. oktober etableringen av EUs nye utenrikstjeneste (EEAS) basert på tre rapporter om temaene der parlamentet har medbestemmelsesrett - endring av personellregelement, budsjettregler og inneværende års EU-budsjett. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer fra Strasbourg.


20. oktober godkjente Europaparlamentet med overveldende flertall de tre rapportene om etableringen av EUs utenrikstjeneste (EEAS). Dermed er den siste formelle hindringen i parlamentet passert, og høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU, Catherine Ashton, og hennes folk kan gi fullt fokus på det paraktiske arbeidet med å få tjenesten på plass.

Avslutter parlamentets formelle behandling

En mer altomfattende politisk avtale om hvordan den nye utenrikstjenesten skal se ut og om hvordan den skal forholde seg til de øvrige EU-institusjonene ble etter lengre tids forhandling (mellom alle berørte parter) godkjent av parlamentet i juli i år. Forutsetningen var imidlertid at de mer tekniske aspektene hvor parlamentet rent formelt har innflytelse måtte komme på plass på et senere tidspunkt. Debatt i plenum 19. oktober og avstemning dagen etterpå innebærer slik sett en avslutning av parlamentets formelle behandling av etableringen av EEAS.

Personellreglement

Når det gjelder personellreglementet, ble de viktigste elementene allerede fastlagt i forbindelse med fremforhandlingen av avtalen i juli. Det har derfor lenge vært klart at EEAS vil bestå av tjenestemenn og -kvinner fra Kommisjonen, rådssekretariatet og medlemslandenes utenrikstjenester, og at minst to tredeler av disse skal komme fra EU-institusjonene. Fra og med 2013 vil også ansatte i andre EU-institusjoner (typisk Europaparlamentets sekretariat) kunne søke på ledige stillinger. Fra parlamentets side har man lagt stor vekt på å sikre lojaliteten og uavhengigheten til de ”utlånte” nasjonale diplomatene i tjenesten (dette må ses i sammenheng med den underliggende debatten om fellesskapsløsninger vs. mellomstatlighet som har preget hele etableringen av EEAS). Det er nå fastlagt en maksimal tjenestetid for denne gruppen på inntil 10 år. Videre er det åpnet for at disse også kan søke på permanente stillinger som måtte dukke opp i løpet av deres tjenestetid.

Geografisk representasjon

Geografisk representasjon er helt klart det enkeltspørsmål innenfor personellreglementet som har skapt størst strid og engasjement blant parlamentarikerene. Særlig fra representanter for de nye medlemslandene har det vært reist krav om etablering av en form for ”kvoter” for å sikre at alle medlemsland er representert på et tilstrekkelig nivå i den nye tjenesten. Dette er noe Ashtons folk har motsatt seg på det strekeste, og i den kompromissteksten som nå er vedtatt er det kun slått fast at tjenestens personale bør ha ”de høyeste kvalifikasjoner, effektivitet og integritet”, samt at disse bør være ”rekruttert på bredest mulig geografisk grunnlag fra EU's medlemsland” og at tjenestens ansatte skal omfatte en ”passende andel av statsborgere fra alle medlemsland”. I tillegg har Ashton forpliktet seg til å arbeide for å få til en best mulig kjønnsbalanse blant tjenestens ansatte (dvs i høyere stillinger). Det skal også gjennomføres en evaluering av disse spørsmålene i 2013. 

Budsjett


Parlamentarikerene stemte også over forslag til endringer i EU's budsjettetregler, den såkalte ”financial regulation”. Under forhandlingene har man fra parlamentets side fått gjennomslag for diverse regler som bidrar til økt offentlighet og tettere budsjettmessig kontroll med utenrikstjenesten. EEAS vil etter dette være underlagt parlamentets kontroll- og bevilgningsmyndighet (”discharge”), og Kommisjonen vil skulle forsyne parlamentet med detaljerte opplysninger om tjenestens utgifter.