Europaparlamentet styrker argumentasjonen for økte klimaambisjoner

Går EU for et mål om 30 prosents reduksjon av klimagassutslipp i 2020, vil det bety økning i etterspørselen etter fornybar energi og karbonfangst- og lagring samt at EU må stramme inn i kvotehandelssystemet, mener eksperter. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

Miljøkomiteen i Europaparlamentet ved rapportør Bas Eickhout (De grønne) gjennomførte mandag 28. februar en bred høring av eksperter for å belyse ulike sider av å øke EUs ambisjonsnivå for reduksjon av klimagassutslipp til 30 prosent i 2020 i forhold til 1990-nivå.

 

Eickhout har antakelig støtte for et slikt mål i komiteen, noe mer usikkert er det i plenum. Rapporten hans skal legges frem i mars/april. Eickhout innledet med å fremheve de økonomiske fordelene av et økt ambisjonsnivå (grønt, fremtidsrettet næringsliv, redusert import av petroleumsprodukter) samt helsebetydning (reduserte luftutslipp) i tillegg til rent miljøpolitiske formål.

 

Kommissær fremhevet samfunnsøkonomisk gevinst

Klimakommissær Connie Hedegaard var tilstede under høringen og innledet med å fremheve at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en opptrapping for å få en riktig bane mot 80-95 prosents kutt i 2050. Hun gjentok budskapet om at økonomiske analyser viser at det i mindre grad enn før er lønnsomt å basere seg på tiltak i tredjeland fordi man da vil utsette en nødvendig omlegging av europeisk økonomi frem mot 2050. Hun brukte formuleringen ”throw money at China to support their transition at the expense of our own”.

Hun viste videre til at EU må levere på energieffektivitetsmålet (20 prosent mer effektivt i 2020) som gjør at man enklere kan levere 25 prosents totalkutt hjemme i 2020 (resten av et 30 prosentmål kan tas ved tiltak i tredjeland). Hedegaard avsluttet med å minne om veikartet for lavkarbonøkonomi i 2050 som legges frem 8. mars og oppfølgingen i de ulike sektorene med utslippsbaner for disse. Hun nevnte særlig at kvotesystemet (ETS) slik det nå er satt opp ikke er et godt nok incitament, og at det kan bli aktuelt å sette til side kvoter i ETS for å redusere utslipp og øke prisen. Det er uklart når og hvordan dette eventuelt skal vurderes nærmere, men det kan uansett ikke skje før til høsten etter at Rådet har behandlet meldingen med veikartet for 2050.

 

Det ungarske formannskapet var tilstede og informerte om planene for rådskonklusjoner denne våren med lunsjdiskusjon 14. mars, uformelt møtet i Budapest i slutten av mars og rådskonklusjoner i juni.

 

Ekspertenes analyser
Europaparlamentet hadde samlet et godt panel hvor hovedbudskapene var som følger:

 

1)      Dr. Wolfgang Lucht fra det tyske Potsdam Institute: Klimavitenskapen med to graders målet er et imperativ som gjør at 30 prosent mål blir nødvendig for EU. Det haster.

2)      Dr Niclas Höhne fra det nederlandske Ecofys: 30 prosent er en ”rimelig” andel henhold til den globale delingen i samsvar med Cancun. Kostnaden varierer fra fra 81 milliarder euro til null avhengig av vurderinger av nytte med tanke på innovasjon og omstilling i økonomiske modeller. Kutt bør tas hjemme, særlig i et langsiktig økonomisk perspektiv, men også mer kortsiktig. Målet bør sees i sammenheng med energisikkerhet.

3)      Direktør Guy Turner fra Carbon Market Research, Bloomberg New Energy Finance: ETS er effektivt og virker, særlig for energimiksen i europeisk kraftproduksjon, ETS gir et klart fremtidsbilde. 2030 er særlig viktig for investorer og et marked som lever av å spå om fremtiden og trenger klare rammebetingelser. 30 prosent i 2020 kan bety ca 35 prosent reduksjon fra 2005 i ETS-sektorene ( i dag 21 prosent fra 2005). Ulike modeller for å komme dit og videre mot 2030. Det kan gi priser per tonn CO2 på 50-100 euro i 2020. Et 30 prosents mål i 2020 med 34 prosent kutt i ETS-sektoren i forhld til 2005 gjør at kraftsektoren ikke bare kan basere seg på naturgass, men at CCS (derved også kull og andre fossile brensler) og fornybar vil oppleve økt etterspørsel. Kvotepris over 40 euro en nøkkel. Kjernekraft ble ikke nevnt.

4)      Professor Michael Grubb fra Cambridge University: 30 prosents mål vil ikke endre mye for sektorene som er involvert mht karbonlekkasje. Ikke flere sektorer som berøres. Mindre omfang av karbonlekkasje enn mange tror (1 prosent av BNP), men selvsagt viktig i enkeltsektorer. Aluminium spesielt viktig, men har ikke andre løsninger på utfordringen enn dagens benchmarking. Sement og stål som står for en tredel av EUs utslipp i industrien er karbonintensiv, vanskelig å transportere, lav kostnad. Dagens løsning med benchmarks ikke god. Nesten ikke insentiver til utslippsreduksjoner igjen, windfall profits på 20 milliarder. Vil bare bli verre med 30 prosentsmål. Foreslår å gjøre det enklere, full auksjonering, la importerte produkter betale som kvotepris på grensen, refundere ved eksport. Stål – samme, men mer komplisert. Viktig å få en reell CO2-pris i disse sektorene.

 

I spørsmålsrunden meldte mange sentrale parlamentarikere seg: Hassi (De grønne), Seeber (EPP – konservative), McAvan (S&D – sosialdemokratene),

Eickhout (De grønne) og Leinen (S&D): Spørsmålene kretset rundt betydningen av 30 prosentsmål for europeisk industri, særlig stål og sement samt incentivstrukturene for alternative brensler (naturgass og bruk av CCS).