Europaparlamentets plenumssesjon i Brussel

Rapport fra studentpraktikantene Andreas Høglund og Julie Johnsen, EU-delegasjonen

Onsdag 15. april holdt Europaparlamentet plenumssesjon i Brussel. Plenumssesjonen startet med et minutt stillhet for de 400 flyktningene som har forsvunnet i Middelhavet. Studentpraktikantene Andreas Høglund og Julie Johnsen rapporterer.

Europaparlamentets president, Martin Schulz, innledet Parlamentets plenumssesjon i Brussel 15. april. Foto: European Union, 2015

Europaparlamentets president, Martin Schulz innledet Parlamentets plenumssesjon i Brussel med å snakke om forliset i Middelhavet. President Schulz var tydelig preget av situasjonen, og utrykte sin medfølelse overfor ofrenes familier, og annonserte et minutts stillhet. Videre påpekte Schulz det umiddelbare behovet for en helhetlig og velfungerende migrasjonspolitikk i EU, en slik politikk må spesielt adressere ‘failed states’ ved Europas grenser.

Det flerårige finansielle rammeverket

Første sak på Europaparlamentets agenda var Det flerårige finansielle rammeverket for 2014-2020 (Multiannual Financial Framework, MFF). Europakommisjonen har fremmet et endringsforslag som innebærer å sette et nytt tak for Det finansielle rammeverket. De frigjorte midlene vil bli brukt til å finansiere statsstyrte programmer i alle EU-land, også de som ble medlem av unionen på tidspunkt der de ikke ville vært kvalifisert for støtte i 2014.

Innlegg om ressurskapasitet preget diskusjonen blant parlamentarikerne. Parlamentsmedlemmer fra ulike partigrupper uttrykte usikkerhet over hvorvidt Kommisjonen har tilstrekkelig ressurser til å foreta utbetalingene som vil inntreffe dersom forslaget blir vedtatt. Andre parlamentarikere argumenterte for en forenkling av prosedyrer slik at man kan unngå liknende situasjoner i fremtiden. Kommisjonens endringsforslag ble vedtatt av Parlamentet.

Resolusjon om Armenia og Tyrkia  

En resolusjon fremmet av alle de store partigruppene i Parlamentet anerkjenner hendelsene i Armenia i 1915 som et folkemord, og markerer de 100 årene som har passert. Resolusjonen oppfordrer også til en normalisering i forholdet mellom Tyrkia og Armenia, og inviterer Tyrkia og Armenia til å ratifisere protokollene for etablering av diplomatiske forbindelser, mellomstatlig samarbeid og økonomisk integrering. 

Kommisjonen og Rådet introduserte agendapunktet med hver sin uttalelse. Rådets representant, Zanda Kalania-Lukasevica, påpekte at hendelsene i 1915 fremdeles preger forholdet mellom Armenia og Tyrkia og at EU må arbeide for å normalisere forholdet mellom de to landene. Kommissær med ansvar for budsjett og HR: Kristalina Georgieva, støttet Kalania-Lukasevicas uttalelse, og understrekte at forholdet mellom Armenia og Tyrkia ikke er en bilateral konflikt, men en utfordring som også angår EU.

Parlamentarikere fra ulike partigrupper og nasjonaliteter oppfordret på det sterkeste at Tyrkia anerkjenner hendelsene i Armenia som folkemord. Tyske parlamentsmedlemmer fra ulike partigrupper deltok særlig aktivt i diskusjonen. Elmar Brok fra Det europeiske folkepartiet (EPP) og Knut Fleckstein fra partigruppen for sosialdemokrater (S&D), sa at verdenssamfunnet har et moralsk ansvar i å anerkjenne og markere folkemord.  Den finske parlamentarikeren Heidi Hautala, sa seg enig i uttalelsene til Brok og Fleckstein, og oppfordret EU til å støtte FN i forslaget om en internasjonal markeringsdag for ofrene for folkemord. Parlamentet vedtok resolusjonen, med klar majoritet. Et tilleggsforslag om å utarbeide en «Roma Holocaust Memorial Day» ble også vedtatt med knapt flertall av EPP, Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE) og Alliansen av europeiske konservative og reformister (ECR).

Ansettelseskvoter for funksjonshemmede i EU-institusjonene

Kommissær Kristalina Georgieva innledet diskusjonen og fortalte om kommisjonens arbeid med å få flere funksjonshemmede i arbeid hos EU-institusjonene. Fokuset var på tre områder: Aktiv rekruttering, bygninger tilpasset ulike funksjonshemminger og sterk oppfølging av ansatte. Disse områdene vi gjøre EU til en mer ettertraktet og inkluderende arbeidsplass for funksjonshemmede påpekte Georgieva. Kommissæren var også i parlamentet for å lufte forslaget om ansettelseskvoter for funksjonshemmede hos EU-institusjonene.

Parlamentarikerne var fornøyd med kommisjonens arbeid så langt, men ønsket også tiltaket om ansettelseskvoter velkommen. EPP, ALDE og ECR håpet en slik ordning kan sette et eksempel for lignende tiltak i medlemsland og privat næringsliv.

Avtale om passasjeropplysninger mellom EU og Mexico

En samarbeidsavtale mellom EU og Canada om det såkalt PNR-systemet (Passanger Name Record) som lettere vil kunne samle informasjon om flypassasjerer, og dele det med canadiske myndigheter, er oppe i Den Europeiske Domstolen. Kommisjonen foreslår også en lignende avtale med Mexico, og kommissær for migrasjon og innenriks, Dimitris Avramopoulos, var i Europaparlamentet for å forsvare forslaget. Tilhengere hevder et slik system og utveksling av informasjon med andre myndigheter vil kunne bidra til økt sikkerhet, mens kritikere vektlegger personvernet til europeiske borgere. Mexico har allerede et nasjonalt PNR-system og truer europeiske flyselskap med bøter om de ikke vil utveksle passasjerinformasjon.

De grønne, Sosialdemokratene, Alliansen av liberale og demokrater for Europa og Europa for frihet og demokrati uttrykket alle skepsis mot en slik avtale. Man ønsker i det minste å vente på en avklaring fra Den Europeiske Domstolen før man går videre med en ny avtale. Mange av parlamentarikerne var skeptiske til hele avtalen. Det ble stilt spørsmål ved mexicanske myndigheters datasikkerhet og om man kunne garantere passasjerenes personvern.

Det europeiske folkepartiet mener at avtalen er viktig i arbeidet med å bekjempe kriminalitet på tvers av landegrenser.