Regjeringens europapolitikk

Statssekretær Elsbeth Tronstads innlegg på et møte med NHOs landsforeninger 30. juni.

  • Takk for invitasjonen. Fint å være her. Viktig for oss med tett dialog med dere i NHO familien. Ofte har vi tilgang til ulike kontakter og informasjon. Desto viktigere er det at vi har en åpen og god dialog. Desto viktigere er det at vi har møteplasser som dette.
  • En sommer står for døren. Et valg står for døren. Skal si litt om regjeringens europapolitikk. Hva har vi fått til? Hva står øverst på dagsorden? Naturlig nok komme inn på brexit. Men ikke bare brexit. For europapolitikken rommer svært mye mer, både her i Norge og i EU.

Europa i brytningstid

  • EU, EØS og Europa har sjelden vært så aktuelt som det er nå. Mediebildet preges av brexit, av Trump, av flyktninger, av ytterliggående politiske krefter, sosiale spenninger og spørsmål om bærekraften i europeisk økonomi. Lett å bli pessimistisk. Men ikke glemme betydningen av at europeiske land faktisk samarbeider. Betydningen av institusjonene som er bygget opp nettopp for å kunne håndtere løpende utfordringer.
  • Det gjør inntrykk å se en ung, nyvalgt fransk president som foretrekker Europahymnen som sin første musikalske kulisse. Et symbol på en etterlengtet motreaksjon på innadvendt politikk, populisme og splittelse i Europa.
  • Vi har sett samme mønster i større eller mindre grad i flere land i Europa. I det østerrikske presidentvalget, i det nederlandske parlamentsvalget og i meningsmålinger som alle viser at populismen er svekket, og støtten til et samlet Europa øker.
  • Min opplevelse er at brexit og truslene utenfra, har ført oss i Europa nærmere hverandre. Det har også minnet oss om hvor viktig det er å verne om det vi allerede har. Å verne om de kjørereglene og de rammene som er blitt etablert slik at vi kan samarbeide i Europa. Det er vårt sikkerhetsnett i ordets rette forstand.

EØS-avtalen

  • EØS-avtalen er en viktig del av dette sikkerhetsnettet. Vi trenger EØS-avtalen mer enn noen gang. Derfor er det og har vært EU/EØS-ministerens hovedoppgave å verne om - og stå opp for EØS-avtalen – her hjemme, i EUs hovedsteder og i Brussel.
  • EØS-avtalen handler som kjent om mye mer enn markedsadgang. Den handler om muligheter og rettigheter for oss alle. Til å studere, til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat. Den handler om vekst og sysselsetting. Om å samarbeide for å ta vare på miljøet.
  • Men dette er underkommunisert. EØS-avtalen tas for gitt. Det er i alles interesse å øke kunnskapen om EØS. Derfor bruker statsråden og jeg alle anledningene vi har til å snakke om EØS-avtalen og om hvor viktig den er for oss. Vi minner om den betydningen avtalen har for hverdagslivene våre, som vi ikke tenker så mye over.
  • Jeg er glad for at NHO har tatt EØS-debatten og bidratt til å synliggjøre hva EØS-avtalen betyr for næringsliv og regioner. Dere har gjort en fantastisk jobb med å bruke regionale medier til å belyse hvor essensiell EØS-avtalen er for næringslivet og sysselsetting. Og takk til NHO for at de informerte om sitt arbeid på siste møte i Koordineringsutvalget for EØS-saker (9. juni).
  • Tallene fra Nationens gallup forrige uke var oppløftende, men bekrefter at vi fortsatt har en jobb å gjøre. (De som sier ja til EØS-avtalen er økt fra 46 prosent  i 2012 til 56 prosent i juni i år).

Utvikling av politikk/regelverk

  • For regjeringen er EØS også en viktig plattform og verktøy for å fremme norske interesser. Vi venter ikke på hva som kommer fra EU, men bruker EØS-avtalen for å utforme bedre politiske løsninger for Norge på europeisk nivå. Regjeringens ambisjon har vært mer nåtidsdiskusjon, og mindre etterpåklokskap.
  • Vi har derfor aktivt medvirket i utviklingen av politikk og regelverk som får konsekvenser for Norge. Vi har engasjert oss på et tidlig tidspunkt i EUs regelverksutvikling, når sjansene for å få gehør er størst. Vi ser konkrete resultater:
  • Eksempel: Vi leverte et omfattende innspill til strategien for gjennomføring av det digitale indre marked, før Kommisjonen selv hadde ferdigstilt arbeidet. Vi har videre tett dialog med OED i forbindelse med den tredje energipakken og flere høringsmøter er allerede holdt.
  • Vi har satt saker vi er opptatt av her i Norge på den europeiske dagsordenen. Et eksempel er det vellykkede initiativet landbruksministeren og helseministeren har tatt for å løfte problemstillingen om antibiotikaresistens til europeisk nivå.
  • Vi har fått tilslutning til og innlemmet viktig regelverk slik som regler knyttet til EUs finanstilsyn og økologiregelverket.
  • Vi har også iverksatt nye prosedyrer for hurtigere innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen. Vi får med andre ord raskere på plass samme regler for norske bedrifter som deres konkurrenter har. Slik styrker vi konkurranseevnen til norsk næringsliv. Men igjen, etterslepet av ikke-implementert regelverk er fortsatt for høyt, og vi jobber for å få det ned. Men her er vi også avhengig av hva våre Efta/EØS-venner gjør.

EØS-midlene

  • Etter iherdig innsats fikk vi forhandlingene om EØS-midlene i havn sommeren 2016. Vi er svært fornøyd med resultatet, som innebærer en økning på kun elleve prosent i forhold til forrige periode. Det er et betydelig bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa.
  • Vi er godt i gang med å forhandle fram avtaler med mottakerlandene, som sikrer at midlene blir brukt på en målrettet måte for å møte de utfordringene Europa står overfor. Vi står fast på støtte til det sivile samfunn, til tross for press i enkelte land.

Migrasjon

  • På området migrasjon er vi også tett sammenvevd med EU. Her mener jeg vi har vært konstruktive og bidratt til felles europeiske løsninger.
  • Vi bidrar blant annet til EUs felles yttergrensekontroll i Middelhavsområdet, og vi har tatt imot, relokalisert, 3 000 asylsøkere i fjor og i år fra Italia og Hellas, for å avlaste land med store ankomsttall og tilsvarende kapasitetsproblemer.
  • Så må jeg også understreke noe av det viktigste denne regjeringen har gjort i utenrikspolitikken: vi har omdirigert en stor del av vår bistand til land relativt nær Europa, i et belte gjennom midten av Afrika til Midtøsten. Hensikten er naturligvis å bistå menneskene som bor her ved å bidra til å stabilisere disse landene. De er noen av de fattigste i verden, med de svakest utbygde statsinstitusjonene, og de verste konfliktene. Parallelt har de også stort utvandringspotensiale, eller er avgjørende transittland for migrasjon. Denne viljen til å konsentrere oss om land og områder med stor og direkte betydning for Europas, og dermed vår egen sikkerhet, vet jeg har blitt lagt merke til i europeiske hovedsteder.
  • Videre er EU opptatt av å videreutvikle det indre marked. I Norge har vi snakket mye om behovet for omstilling, særlig de siste årene med lav oljepris. Men også våre naboer har behov for å omstille seg. Og behovene deres er ikke veldig ulike de vi har. Slik sett er det ikke overraskende at oppskriften 27 land satser på, inneholder de samme ingrediensene vi selv legger vekt på: Digitalisering. Ressursgjenvinning i en sirkulær økonomi. En «grønn økonomi» basert på energieffektivisering og fornybar energi og rettet mot en lavkarbonframtid. En «blå økonomi» basert på havet. Forskning og utvikling.
  • På flere av disse områdene tror jeg vi skal være ydmyke nok til å si at vi ikke ligger langt foran EU. Følgelig har vi nytte av EUs initiativer. Dessuten: når vi utvikler og gjennomfører dem på en enhetlig måte innenfor et marked som har 500 millioner innbyggere, styrker vi vår integrering med dette markedet.
  • Også i klimapolitikken har vi nytte av å være del av et større marked med felles gjennomføring av utslippsmål. I kvotehandelssystemet ETS har vi deltatt lenge. Nå vil vi også forhandle med EU om felles gjennomføringen for ikke-kvotepliktig sektor fra 2018. Gjennom vår offensive politikk på feltet, har vi blitt invitert til å delta i Green Growth Group, en uformell gruppe av land som ønsker en ambisiøs klimapolitikk for EU – et viktig forum for oss.

Brexit

  • En annen effekt av EØS ser vi også i tilknytning til brexit: Kartleggingsarbeidet av norske interesser som regjeringen har foretatt, viser med all tydelighet hvor omfattende EØS-avtalen er. Og at brexit også får stor betydning for oss.
  • Regjeringens overordnede mål er å opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.
  • Vi ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia, der det er relevant og i Norges interesse. Dette gjelder både på områder som berører det indre marked gjennom EØS-avtalen, samt vårt samarbeid på andre områder.
  • Vi har en løpende politisk dialog med Storbritannia og står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det.
  • Vi har en tett dialog med EU om de deler av de kommende forhandlingene som berører EØS-samarbeidet og andre relevante områder, inkludert mulige overgangsordninger.
  • Det er viktig at de løsningene som fremforhandles mellom Storbritannia og EU sikrer et fortsatt velfungerende indre marked i hele EØS-området, som omfatter EU-landene samt Norge, Island og Liechtenstein. Dette perspektivet har vi tydeliggjort overfor EU, og det tar EU-siden med seg i sine forhandlingsdirektiver.
  • Som vi sa i møtet med næringslivet om brexit 11. mai vil vi invitere nærings- og arbeidslivet inn til en referansegruppe. Vi arbeider med dette nå.

Avslutning

  • Takk for godt samarbeid så langt. Ser frem til videre samarbeid etter at vi alle har tatt en velfortjent sommerpust i bakken. Ser nå fram til å høre om sakene dere brenner for på dette viktige området.