Europas e-bibliotek

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Lars Fredrik Lund Godbolt, EU-delegasjonen

Gjennom e-biblioteket Europeana blir europeisk kulturarv digitalisert og gjort tilgjengelig på nett. Som del av Europeanas styre bidrar Gunnar Urtegaard fra Norsk kulturråd til mer lokalt innhold.

Via Europeana er det lett å finne materiell om Edvard Munch også fra andre land. Foto: Pikene på broen, 1927.Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/ Bono 2012

Gunnar Urtegaard fra Norsk kulturråd er valgt inn i e-biblioteket Europeanas styre. Europeana er et stort satsningsområde fra Europakommisjonen som handler om å digitalisere og å gjøre den europeiske kulturarven tilgjengelig på nett.  Urtegaard skal sørge for at Europeana får enda mer regionalt og lokalt innhold.

Europeana er et digitalt bibliotek som gir brukere direkte tilgang til digitalisert materiale gjennom nettsiden www.europeana.eu. Portalen ble lansert av Europakommisjonen i 2008 og har som mål å gjøre Europas kulturelle og vitenskapelige arv tilgjengelig for publikum. På nettsiden kan man søke etter ulike samlinger fra europeiske kulturinstitusjoner på 31 språk, inkludert norsk. Per mars 2012 inneholdt Europeana litt over 23 millioner digitale objekter fra over 2000 institusjoner i 30 europeiske land.

En sentral aktør
I Europeana har det vært ulike prosjekter siden oppstarten i 2008. Norge har vært aktiv siden begynnelsen og var de tre første årene med i «Europeana Local», et prosjekt som hadde fokus på å få med innhold fra lokale og regionale kulturinstitusjoner i alle europeiske land.  Da det i 2012 åpnet seg en plass i Europeanas styre, ble Gunnar Urtegaard fra Norsk kulturråd nominert og valgt inn. Urtegaard forteller at han antageligvis ble valgt inn på grunn av god norsk innsats i det forrige prosjektet.

– Av rundt 23 millioner objekter har Norge bidratt med 1,5 millioner. Dette er alt fra foto, arkivmateriale, gjenstander, stedsnavn til folkemusikk, digitale fortellinger, video/film og billedkunst. Dette viser at vi har vært aktive – vi er faktisk et av de landene som bidro mest i løpet av «Europeana Local»-prosjektet.

Urtegaard forteller at en av hans hovedoppgaver i styret er å få enda mer innhold fra regionale og lokale institusjoner og foreninger på plass i Europeana. Urtegaard skal bidra til å ivareta interessene til institusjoner som arbeider med arkivoppgaver og audiovisuelt materiale og å være med å utforme strategier for videre utvikling av Europeana. 

Synliggjøring
Ved begynnelsen av 2012 startet et nytt treårig-prosjekt «Europeana Awareness». Det skal blant annet handle om å synliggjøre Europeana-tilbudet. Prosjektet består av 40 partnere i Europa, hvorav Norsk kulturråd er en av dem. 

– En viktig del av «Europeana Awareness» er å gjøre tilbudet kjent. Det skal være en kampanje i hvert land som er en del av dette prosjektet. I Norge tenker vi å satse på dette i jubileumsåret 2014. På grunn av tohundreårsjubileet for grunnloven vil det nok være et naturlig fokus på historien og norsk kulturarv, sier Urtegaard.

«Europeana Awareness» skal også få frem at mange lokale historielag og lokale institusjoner sitter på mange skatter, for eksempel fotosamlinger.

–Vi er opptatt av at det ikke bare skal være materiale fra de mest kjente og sentrale aktørene, men fra hele landet, sier han.

Europeana synliggjøres også ved bruk av andre virkemidler som samarbeid med det internettbaserte leksikonet Wikipedia og også gjennom samarbeid Store norske leksikon.

– Vi undersøker også muligheter for hvordan alt dette materialet kan brukes i forbindelse med turisme. Med dette materialet kan man virkelig vise frem kulturarven fra sitt land eller område.

Et viktig samarbeid
Gunnar Urtegaard synes det er både spennende og lærerikt å være med i Europeana. Innenfor Europeana-prosjektet ligger det mye kunnskap og forskning.

– Jeg vil si at Europeana er det viktigste faglige fora i det arbeidet jeg har.  Det å være en del av dette feltet og fagmiljøet er svært viktig for oss fordi vi møter mange som har de samme utfordringene. Europeana har klart å få til en samordnet tenkning, slik at ressursene drar i samme retning, understreker styremedlemmet.

Eksempler på dette er felles lisenser på bruk av data, felles standarder for utveksling, felles fokus på utvikling og forskning, samordnet innsats for utvikling av brukertjenester. Alt dette gjør at data og tjenester lett kan utveksles og gjenbrukes fra et land til et annet.

Urtegaard forteller at prosjektet er et nyttig verktøy for å finne kulturskatt fra andre land, men at det også er interessant fordi det er et tilskudd til den norske databasen. 

– Vi har mye materiell om maleren Edvard Munch i Norge, men det finnes også masse materiale om Edvard Munch i andre land. Gjennom Europeana kan det dukke opp spennende samlinger i andre lands arkiver som er en viktig del av norsk kulturhistorie, avslutter Urtegaard.

Les også:
Norge stor bidragsyter til Europas digitale bibliotek