Innlegg i Stortingets europautvalg 4. februar

Oslo, 4. februar 2015

- EUs råd uttrykker bekymring for etterslepet i EØS-samarbeidet og understreker behovet for fornyet innsats. Vi er enige med rådet i at en felles innsats for å sikre et felles regelverk og mest mulig like konkurransevilkår i hele EØS-området bør styrkes, sa statsråd Vidar Helgesen da han innledet for Stortingets europautvalg 4. februar.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

Jeg vil først knytte noen kommentarer til EUs rådskonklusjoner av 16. desember 2014, om samarbeidet i EØS og det bilaterale samarbeidet med Norge.

Annethvert år vedtar EUs råd konklusjoner om samarbeidet med Efta-landene. Rådskonklusjonene fra 16. desember er gjennomgående positive for Norges vedkommende. Generelt ble samarbeidet med og forholdet til ikke-medlemmer i Vest-Europa beskrevet som utmerket og forholdet mellom EU og Norge som nært og stabilt. Det er en vurdering vi deler. Rådet fremhever de meget nære bånd innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dette er et samarbeid som vi også fra norsk side ønsker å videreutvikle. På energiområdet understrekes det at Norge er en pålitelig partner, og rådet erkjenner fullt ut betydningen av energisamarbeidet mellom Norge og EU for energisikkerheten i Europa. Vi ønsker et nært samarbeid på energiområdet med EU og EU-landene. Rådet gjentar også sin interesse i styrket samarbeid om Arktis.

Når det gjelder EØS-avtalen, understrekes avtalens nøkkelrolle i styrkingen av handelsrelasjonene og det økonomiske samarbeidet mellom EU og EØS/Efta-landene de siste 20 årene. Det pekes på at EØS-samarbeidet gjennomgående fungerer godt. EØS/Efta-landenes deltakelse i EUs programmer fremheves også.

Rådet uttrykker bekymring for etterslepet i EØS-samarbeidet og understreker behovet for fornyet innsats. Vi er enige med rådet i at en felles innsats for å sikre et felles regelverk og mest mulig like konkurransevilkår i hele EØS-området bør styrkes. Det gir også norsk næringsliv den forutsigbarhet og de stabile rammebetingelser som er nødvendig for vekst, verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i en fremtid hvor Norge går inn i en fase med omstilling og behov for et bredere næringsgrunnlag. Det er foretatt grep for å få redusert etterslepet. For en betydelig del av det utestående regelverket er vi i en diskusjonsfase mellom EU- og Efta-siden eller venter på at behandlingen på EU-siden skal bli ferdig.

Kommisjonens arbeidsprogram

Juncker-kommisjonen har lagt frem kommisjonens arbeidsprogram med ti prioriterte politikkområder. Disse skal være retningsgivende for politikk- og regelverksutviklingen i EU i årene som kommer, og bidra til å legge grunnlaget for «en ny start for Europa». Det er et sterkt overordnet fokus på vekst og sysselsetting. Det er dette kommisjonen kommer til å bli målt på ved endt mandatperiode.

Prioriteringene følges opp gjennom 23 konkrete initiativer i kommisjonens arbeidsprogram for 2015. Av særlig relevans for vekst og sysselsetting kan jeg spesielt nevne følgende ni initiativ:

  • investeringsplanen, EFSI
  • utvikling av et digitalt indre marked
  • styrket arbeidsmarked, særlig for langtidsledige og ungdomsledige
  • midtveisgjennomgang av Europa 2020-strategien
  • en indre markedsstrategi for varer og tjenester
  • energiunion
  • arbeidsmobilitetspakke
  • kapitalmarkedsunion
  • luftfartspakke

På justisområdet planlegger kommisjonen å legge frem forslag til en europeisk sikkerhetsagenda, hvor man vil ta for seg felleseuropeiske tiltak mot sentrale trusler som grenseoverskridende kriminalitet, cyber-sikkerhet, radikalisering og terrorisme. Det vil også bli fremlagt forslag til en egen handlingsplan for migrasjon, som vil søke å balansere behovet for en lovlig migrasjonspolitikk med håndfaste tiltak mot ulovlig migrasjon og ulike former for menneskehandel.

EUs naboskapspolitikk vil også stå sentralt på prioriteringslisten i året som kommer. Det gjelder ikke minst i forhold til det østlige partnerskap og situasjonen i Ukraina spesielt.

Utover dette preges programmet også av Junckers fokus på regelforenkling. Programerklæringen er at EU skal bli «bedre på de store tingene og gjøre mindre av de små». Følgelig inneholder programmet kun 23 nye initiativer, mens 76 lovgivningsforslag trekkes tilbake.

Kommisjonens politiske retningslinjer og hvordan de anvendes i utformingen av politikk og tiltak i EU, vil også være med på å forme rammebetingelsene for norsk verdiskaping og sysselsetting. Regjeringen har igangsatt et arbeid med å identifisere konkrete områder hvor Norge har vesentlige interesser å ivareta, og hvor vi har særlig kunnskap og ekspertise å bidra med. Målsettingen er å spille norske vurderinger og synspunkter inn i EU-prosesser på et tidspunkt hvor det fortsatt er mulig å bidra i premissleggingen. Det gjelder ikke minst i arbeidet med den digitale agendaen. Det er en tett koordinering mellom berørte departementer for å sikre at vi fanger opp hele bredden og alle elementene i Norges interesser. Jeg vil i samarbeid med ansvarlige statsråder holde utvalget løpende orientert om dette arbeidet, og det vil også inngå i regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker for 2015.

Latvia - formannskap

Det nye formannskapet i EU, Latvia, har naturlig nok også valgt å fokusere på vekst, sysselsetting og konkurranseevne i programmet for sin seks måneder lange formannskapsperiode, som startet i januar. Denne perioden vil bli preget av forholdet til den nye kommisjonen og de nye initiativene fra den kanten.

I tråd med signalene fra den nye kommisjonen vil det også bli lagt vekt på regelforenkling, og at nytt regelverk faktisk bidrar til effektivisering og økt konkurranseevne. Kommisjonens forslag til rammeverk for etablering av en energiunion vil også bli fulgt tett fra formannskapets side, hvor man legger vekt på en energipolitikk bygd på solidaritet, tillit og sikkerhet.

Et annet hovedtema for latvierne vil være utformingen av det digitale indre marked og utviklingen av et digitalt samfunn. Personvern og databeskyttelse er viktige komponenter i dette, og latvierne vil arbeide for å oppnå enighet om nye regler på dette området. Det vil også bli gjennomført diskusjoner omkring kommisjonens strategi for utformingen av et digitalt fellesmarked. Til sist vil det latviske formannskapet arbeide videre med digitaliseringen av EU, hvor målsettingen må være at både nasjonal og europeisk administrasjon legger opp til et digitalt førstevalg.

Situasjonen i Ukraina og forholdet til Russland står naturlig nok også høyt på dagsordenen. Latvia vil ha fokus på utviklingen av EUs naboskapspolitikk, bl.a. gjennom avholdelse av et østlig partnerskap-toppmøte i Riga. Det vil også bli lagt vekt på å følge kommisjonens arbeid med å fremforhandle en transatlantisk investeringsavtale, TTIP, og den generelle utviklingen av det transatlantiske forholdet.

La meg så si litt om forhandlingene om nye EØS-midler, og jeg ber om at dette unntas offentlighet.

(Unntatt offentlighet)

Landbruksforhandlinger

Vi startet også i går forhandlinger med EU om handel med landbruksvarer, de såkalte artikkel 19-forhandlingene. Første møte fant altså sted i går, i Oslo. Forut for møtet hadde Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet konsultasjoner på politisk nivå med norske aktører på landbruksområdet. Det ble ikke lagt frem konkrete krav fra EUs side på møtet. Partene hadde en informasjonsutveksling om respektive prioriteringer for forhandlingene og de generelle politiske rammene dette vil skje innenfor. Likeledes ble utviklingen i handelen mellom EU og Norge gjennomgått. Det ble ikke avtalt ny møtedato. EU-kommisjonen vil komme tilbake med forslag når deres interne prosess er kommet lenger. Vi forventer at EU da vil være mer konkrete i sine krav. Regjeringen vil deretter starte sitt arbeid med å utforme en norsk posisjon. Regjeringen vil konsultere Stortinget under forhandlingsprosessen.

Statsministeren møtte presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, kommisjonspresident Juncker og presidenten for Det europeiske råd, Donald Tusk, i Brussel 21. januar. Jeg ledsaget statsministeren på møtene og kan konstatere stor vilje til samarbeid med Norge i EUs nye lederskap.

Situasjonen etter terrorangrepene i Paris var naturlig nok et hovedtema i alle samtaler. Som EØS- og Schengen-medlem vil Norge berøres av tiltak på europeisk nivå. Noen tiltak foregår også utenfor rammene av EØS og Schengen. Regjeringen vil føre en tett dialog med EU om politikkutviklingen på dette området i tiden som kommer, og vurdere hvordan Norge kan knytte seg til initiativer som styrker borgernes sikkerhet og frihet.

Den økonomiske utviklingen, bare få dager før valget i Hellas, sto også på dagsordenen. Selv om den greske økonomien utgjør en liten del av eurosonen, vil utviklingen i landet kunne få ringvirkninger også i andre land. Det er fremdeles uklart hvilken innvirkning Den europeiske sentralbankens vedtak om kjøp av statsobligasjoner vil få for situasjonen i de kriserammede landene.

Nordområdene, klima og energipolitikk

Vi hadde også en god dialog om nordområdene og om klima- og energipolitikken, både hva gjelder oppkjøringen til klimakonferansen i Paris i desember og forbindelsen mellom utviklingen i nordområdene og klimaendringer. EU har som kjent vedtatt et ambisiøst utslippsmål for 2030, og regjeringen er i sluttfasen av arbeidet med å fastsette norske mål. Jeg kan legge til at i denne sammenhengen hadde klima- og miljøministeren og jeg et nyttig møte med klima- og energikommissær Arias Cañete den 20. januar. Hovedformålet med møtet var å sondere EUs holdning til en eventuell avtale om felles oppfyllelse mellom EU og Norge av klimaforpliktelsen for 2030. Vi fikk et klart svar om at dette vil være mulig.

Det avholdes om noen minutter en pressekonferanse om regjeringens forslag til klimamål for Norge. Regjeringen foreslår en utslippsforpliktelse på minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Vi starter nå en dialog med EU om samarbeid om utslippskutt. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk, slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU i henhold til klimakonvensjonens bestemmelser. Dette innebærer at reduksjon i norske klimagassutslipp foretas enten i Norge eller i EU. Vi er en del av EUs kvotemarked for våre utslipp i industri- og petroleumssektoren. Nå tar vi også sikte på å samarbeide om utslippsreduksjoner for transport, bygg og de andre områdene i ikke-kvotepliktig sektor.

Ved å gå sammen med EU vil vi bli en del av en felles europeisk omstillingsprosess mot et lavutslippssamfunn. Det legger til rette for en mer effektiv klimapolitikk samt mer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk næringsliv. Det er viktig for å gi norske bedrifter likeverdige vilkår som europeiske konkurrenter når vi nå akselererer det grønne skiftet. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil komme tilbake til Stortinget i løpet av kort tid med en stortingsmelding om en ny klimaforpliktelse for Norge langs disse linjer.

Regjeringen har som kjent lagt stor vekt på å fremme norske synspunkter på EUs politikkutforming på klima- og energifeltet. I statsministerens samtaler i Brussel ble denne deltakelsen i EUs diskusjon berømmet av EU-institusjonenes ledere. Våre innspill er ønsket og blir lyttet til. Det uttrykkes et klart og uoppfordret ønske om intensivert dialog og partnerskap med oss. Oppmerksomheten om Norge som en helt sentral energileverandør og konstruktiv deltaker i utviklingen av det indre marked er allerede tydelig å spore hos EUs nye ledere. Det gir oss mulighet til gjennom konstruktiv deltakelse å ivareta vitale norske interesser i samarbeidet med EU i klima- og energipolitikken.

Møte i Riga

Forrige uke var det uformelt justis- og innenriksministermøte i Riga hvor justisministeren deltok. Hovedtema for møtet var antiradikalisering og kontraterror. De grusomme terrorangrepene i Paris var naturlig nok et bakteppe for diskusjonene. Temaer som ble diskutert, var forebygging av radikalisering, særlig radikalisering på nettet, forbedret informasjonsdeling mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Europol, bedre kunnskap om reiserutene til terrorister og bedre kontroll med våpen.

De fleste mente at bedre overvåking av Internett var nødvendig, både for å kunne fjerne ulovlig innhold og også for å kunne komme med motinnlegg. Fra norsk side pekte justisministeren på at radikalisering på nettet var viktig å bekjempe, men at radikalisering også skjer på andre måter.

Det var enighet om at informasjonsdelingen må bli bedre. Europol ser en stor økning i mottatt informasjon om organisert kriminalitet, men ikke tilsvarende økning når det gjelder terrorisme. Norge er faktisk ett av få land som deler informasjon om terrorisme med Europol.

EU er i ferd med å utvikle et regelverk for innsamling og utveksling av passasjeropplysninger, PNR. Dette arbeidet har stått stille en stund på grunn av uenighet med parlamentet om det nye personvernregelverket. Alle parter var nå enige om at man skal sette fart i PNR-forhandlingene. Dette regelverket er ikke verken EØS- eller Schengen-relevant og vil dermed ikke gjelde for Norge. I og med at regelverket vil gjelde for flygninger til og fra Norge, vil regelverket likevel få stor betydning for oss. Justisministeren uttalte derfor at vi vil vurdere å be om en tilknytningsavtale når regelverket er ferdig behandlet i EU. Det fremkom for øvrig at en rekke land var i ferd med å innføre nasjonale PNR-systemer.

Justisministrene diskuterte også personvern og det nye personvernregelverket som er under utvikling. Kommisjonen påpekte særlig sammenhengen mellom personvern og informasjonsutveksling ved at det ble enklere å utveksle opplysninger når man visste at opplysningene ble behandlet forsvarlig.

For øvrig påpekte flere, inkludert justisministeren, at det er viktig at EU nå handler. Man må vise i praksis at Schengen-systemet er løsningen og ikke en del av problemet.

Antiradikalisering og antiterror står også på agendaen for EU-toppmøtet 12. februar.