Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortinget, 10. desember 2014

Statsråd Vidar Helgesen holdt dette innlegget da Stortingets europautvalg møttes 10. desember.

Jeg starter med en liten tilbakemelding fra møtet i EØS-rådet 19. november. I den generelle delen av EØS-rådsmøtet ble det fokusert på status i EØS-samarbeidet, utestående saker på viktige områder som energi og telekommunikasjon, vår deltakelse i EU-programmer, handelen med landbruksprodukter, de pågående forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat samt forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale, TTIP.

I mitt innlegg la jeg vekt på regjeringens ambisjon om å medvirke tidlig og aktivt i EUs politikk- og regelverksutforming på områder hvor Norge har viktige interesser, og hvor Norge har særlig erfaring og ekspertise. Når det gjaldt utestående saker i EØS, var et sentralt norsk budskap at partene har et felles ansvar for å bidra til avklaringer og nå akseptable løsninger. Finanstilsynsaken viser at det er gjennom stor innsats og stort engasjement på begge sider at man oppnår fremdrift og løsninger. Vedrørende forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat understreket jeg at EUs krav er urealistiske og urimelige.

Under orienteringsdebatten om EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030 fremhevet EU at 40 prosent-målet gir forutsigbarhet til markedet og er viktig i forkant av klimatoppmøtet i Paris i 2015. Jeg la vekt på den positive impulsen som EUs 2030-vedtak har gitt internasjonalt. 2030-pakkens ulike delmål må ses i sammenheng, og det må være en viss fleksibilitet i nasjonal virkemiddelbruk når de overordnede målene skal nås.

Tema for den politiske dialogen under EØS-rådsmøtet var Russland og Ukraina, situasjonen i Syria og Irak samt Isil og fremmedkrigere. Dialogen ga en god anledning til å orientere EU om statsministerens besøk til Kiev, som fant sted dagen før rådsmøtet, og om det økte norske engasjementet i Ukraina og at vi kan spille en viktig og komplementær rolle til EUs støtte til reformprosessen i Ukraina. Vi diskuterte også de restriktive tiltakene. Jeg tydeliggjorde at vi her står sammen med våre partnere i EU, men minnet samtidig om at Russlands importforbud har betydelige konsekvenser for norsk fiskeeksport. Dialogen ga videre anledning til å redegjøre for Norges bidrag i Irak og Syria samt den norske handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi vil følge tett med på EUs og medlemslandenes politikkutforming på dette området.

Det europeiske råd møtes 18.–19. desember, med nyutnevnt president Donald Tusk som møteleder for første gang. Hovedsaken på møtet forventes å bli tiltak for å fremme vekst og sysselsetting. Det blir en første anledning til å diskutere Juncker-kommisjonens investeringspakke, som ble lagt frem 26. november. Pakken har som mål å utløse investeringer verdt 315 milliarder euro i løpet av de kommende tre år, bl.a. innen infrastruktur, utdanning og forskning. Gitt våre tette handelsforbindelser med EU og vår deltakelse i det indre marked er det i vår interesse at EU lykkes i dette arbeidet. Vi berøres ved at energiinfrastruktur og fornybar energi er blant hovedsatsingsområdene i investeringspakken. Det kan heller ikke utelukkes at Norge vil bli berørt mer direkte gjennom vår deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Regjeringen vil ha nær kontakt med EUs institusjoner og medlemsland om implementeringen av pakken på strategisk viktige områder for Norge. Toppmøtet vil naturlig nok også diskutere aktuelle utenrikspolitiske saker og EUs tiltak for å håndtere ebolakrisen i Vest-Afrika.

La meg så komme inn på forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Jeg ber om at dette unntas offentlighet.

(Unntatt offentlighet)

EU har fastsatt sitt interne mandat for de forestående forhandlingene om handel med landbruksprodukter etter artikkel 19 i EØS-avtalen. Første møte i forhandlingene vil ventelig finne sted i januar neste år. Når vi er kjent med EUs krav, vil regjeringen starte arbeidet med å utforme et norsk tilbud i forhandlingene. Regjeringen vil løpende konsultere Stortinget under forhandlingsprosessen. Regjeringen vil ivareta Norges samlede interesser i disse forhandlingene, i lys av regjeringens målsettinger for utviklingen av landbruket og næringsutvikling i Norge samt forbrukerhensyn.

Fiskeripolitikk

Så til spørsmålet om kvoteavtalen om makrell for 2015 mellom Norge, EU og Færøyene. Det har i flere år vært betydelig strid om makrellen. Under forhandlingene om en makrellavtale for 2014 var det fra Norges og EUs side ønskelig å inkludere Færøyene og Island i en forpliktende kyststatsavtale, slik at det uregulerte fisket kunne bringes til opphør. Men disse partenes andel av totalen måtte stå i et rimelig forhold til makrellens relative tilhørighet til færøysk og islandsk sone. Etter et langt og komplisert forhandlingsløp ble det inngått avtale mellom Norge, EU og Færøyene for 2014-fisket så sent som i mars. Det islandske andelskravet var imidlertid for høyt til at landet kunne tas inn i kyststatsavtalen.

Forhandlingene om totalfangst og andeler for 2015 var mindre problematiske. Etter to forhandlingsmøter ble en trepartsavtale mellom Norge, EU og Færøyene inngått 21. november. Island deltok på det første møtet, men det viste seg fort at kravet for å slutte seg til en avtale fortsatt er for høyt og ikke står i forhold til makrellens tilhørighet til islandske farvann.

De tre avtalepartene bestemte at totalfangsten for 2015 skal være 15 pst. lavere enn i inneværende år, dvs. 1 054 000 tonn. Gitt at bestanden er i god forfatning, skulle Norge gjerne sett et noe høyere tall. Vi er likevel tilfreds med utfallet. Trepartsavtalen gir norske fiskere mulighet til å fiske 237 250 tonn makrell i 2015.

I forhandlingene viste EU til sin reformerte felles fiskeripolitikk, i kraft fra 1. januar 2014, som knesetter «maksimalt bærekraftig langtidsutbytte» som mål for all fiskeriforvaltning. Dette er en fornuftig endring, som vi håper EU vil anvende konsekvent for alle bestander.

Vi må regne med at Island vil sette en ensidig makrellkvote for 2015, slik landet har gjort de senere årene. Også Grønland og Russland vil ventelig sette ensidige kvoter. At det ikke foreligger en avtale som omfatter samtlige aktører som fisker makrell, er langt fra ideelt, da det trolig vil innebære nok et år med overfiske i kvoteforstand. Det er vårt siktemål å få Island, Grønland og Russland med i en avtale. I 2015 skal Norge, EU og Færøyene dessuten diskutere en ny forvaltningsplan for makrell for de etterfølgende år. Det er med andre ord fortsatt utfordringer foran oss. Havforskerne peker samtidig på at makrellbestanden har vokst, og at forvaltningsregimet så langt er innenfor bærekraftige rammer.

Deltakelse i EUs finanstilsyn

14. oktober ble det oppnådd politisk enighet mellom finansministrene i EØS/Efta-landene og EU om prinsippene for vår deltakelse i EUs tre finanstilsyn på bank-, forsikrings- og verdipapirområdet. Dette var viktig for å legge til rette for et felles regelverk, mest mulig like rammebetingelser for norske markedsaktører og finansiell stabilitet i hele EØS-området. Vi har nå et omfattende regelverk, om lag 80 rettsakter, som ikke har blitt tatt inn i EØS-avtalen, i påvente av løsningen for finanstilsynene.

Innenfor rammen av den politiske løsningen arbeider vi nå sammen med våre Efta-partnere og EU for å få på plass enkelthetene i finanstilsynssaken. Dette dreier seg i første omgang om å utarbeide og bli enige om konkrete tilpasninger til EUs regelverk i forbindelse med innlemmelsen i EØS-avtalen. Siktemålet er å gjøre dette omfattende arbeidet i etapper, der en første regelverkspakke vil omfatte de tre forordningene som etablerer EUs finanstilsyn, samt enkelte tilknyttede rettsakter som har bestemmelser om myndighetsoverføring. Denne pakken vil omfatte de rettsaktene som krever ¾ flertall for Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 115.

Lovarbeidet vil være omfattende og tidkrevende. Fremdriften i prosessen vil også påvirkes av behandlingen i EU og hos våre Efta-partnere. Det er derfor ikke mulig å angi en sikker tidsplan, men målsettingen er stortingsbehandling i løpet av 2015. Det regelverket som ikke inngår i den første pakken, vil bli fremlagt for Stortinget i senere pakker eller enkeltvis, avhengig av hva som fremstår som mest hensiktsmessig.

Finanstilsynsløsningen krever også endringer i Efta-landenes avtale om Eftas overvåkingsorgan og Efta-domstolen. Det må vurderes nærmere om endringene i denne avtalen, den såkalte ODA-avtalen, vil kreve Stortingets samtykke. Det vil i så fall fremlegges en egen stortingsproposisjon om dette samtidig med behandlingen av den første pakken.

La meg understreke at vi gjennom den politiske løsningen for finanstilsynssaken ikke har funnet en «standardløsning» som kan anvendes for andre byråer og tilsyn, som f. eks. telekommunikasjonsbyrået Berec og energiregulatorbyrået Acer. EUs byråer og tilsyn er vesentlig forskjellige når det gjelder rolle, funksjoner og myndighet.

Vi legger ned et omfattende arbeid for å få en best mulig løsning i den enkelte sak. Når det gjelder Berec, er drøftelsen knyttet til våre deltakerrettigheter, ikke overføring av myndighet. Med hensyn til Acer inngår spørsmålet om vedtakskompetanse i drøftelsene, men den konkrete problemstillingen er av en helt annen karakter enn i finanstilsynssaken.

Noen spørsmål om konkurransepolitikken

Så til et par potensielt viktige spørsmål om konkurransepolitikken. Kommisjonen startet i sommer to viktige politiske prosesser på konkurranseområdet, for det første en hvitbok om endringer i reglene for kontroll med foretakssammenslutninger, og for det andre en meddelelse om behovet for harmonisering av nasjonal håndhevingskompetanse og uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn. Disse to prosessene kan innebære harmonisering av nasjonale regler som til nå ikke har vært harmonisert i særlig grad.

Hvitboken, som gjelder kontroll med fusjoner og oppkjøp, foreslår endringer i reglene for overføring av saker mellom kommisjonen og nasjonale konkurransetilsyn som til dels kan være uheldige for Norge. Hvitboken er ikke konkret på alle punkter. Den kan imidlertid forstås slik at EØS/Efta-landene vil kunne miste – riktignok i ytterst få tilfeller – vedtakskompetanse i nasjonale fusjonssaker dersom konkurransemyndighetene i en EU-stat ber kommisjonen om å overta behandlingen av en konkret sak og kommisjonen aksepterer dette. Regjeringen vil arbeide for at Norge på lik linje med nasjonale myndigheter i EU-land kan nedlegge veto mot slike overføringer og få mest mulig like rettigheter som EU-landene.

Meddelelsen fra kommisjonen legger opp til et nytt steg i utviklingen mot like konkurranseregler i EU/EØS-området. Kommisjonen vurderer minimumskrav til uavhengighet for nasjonale konkurransetilsyn, harmonisering av sentrale saksbehandlingsregler, bl.a. sanksjons- og utmålingsregler, og regler for å sikre effektiv etterforskning. Meddelelsen inneholder imidlertid ingen konkrete forslag, og utspillet om en mulig harmonisering må ses på som et langsiktig mål. En utfordring for EØS/Efta-siden i denne sammenheng kan være at kommisjonen ikke formelt har akseptert en desentralisert håndheving av konkurransereglene i EØS-avtalens artikler 53 og 54. En slik desentralisering er likevel gjennomført i Efta-pilaren, for Norges del gjennom EØS-konkurranseloven. Dette har så langt ikke skapt vesentlige problemer, men hvis kommisjonen holder fast ved sitt utgangspunkt, kan det føre til større forskjeller når nye harmoniseringstiltak blir innført, slik at konkurransereglene i EØS-avtalen blir noe forskjellige fra EUs regelverk. Det vil i så fall ikke være positivt for et av kjerneområdene i EØS-samarbeidet.

Det er tidlig i begge disse prosessene. Vi kommer til å følge disse prosessene tett fremover, fremme norske syn underveis og informere Stortinget nærmere når prosessen har kommet lenger. Jeg ser for meg at næringsministeren kommer til Europautvalget i løpet av første halvår 2015 for å orientere om aktuelle saker, inkludert disse to prosessene.

Så til slutt om samferdselsministerens initiativ for harmonisering. Samferdselsministeren har sendt et forslag om harmoniserte opplæringskrav knyttet til kjøring under vanskelige vær- og føreforhold, som et innspill til kommisjonens arbeid med revisjon av yrkessjåførdirektivet. I tillegg til å sende brev til kommisjonen har han sendt brev til ministre i Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits, Østerrike og Frankrike, hvor man antar at det kan være tilsvarende utfordringer på vinterføre, for å høre deres erfaringer og eventuelle tilslutning til forslaget.