Innlegg for Stortingets europautvalg 22. oktober 2015

Stortinget, 22. oktober 2015

Statsråd Vidar Helgesen holdt denne  innledningen for Stortingets europautvalg 22. oktober 2015.

Jeg vil begynne med artikkel 19-forhandlingene. Nye forhandlinger om handelen med landbruksvarer, såkalte artikkel 19-forhandlinger, ble innledet 3. februar i år. Andre forhandlingsmøte fant sted 23. september. Både EU og Norge la på det seneste møtet frem sine kravlister som utgangspunkt for de videre forhandlingene. Som vi forventet, kom kommisjonen med betydelige krav overfor Norge, og som ved tidligere artikkel 19-forhandlinger, har Norge færre offensive interesser enn EU.

Regjeringen arbeider nå med grundig å vurdere EUs krav og på det grunnlaget fastsette norske prioriteringer for de videre forhandlingene. Vi vil i det arbeidet søke å ivareta landbruksinteressene samtidig som vi forsøker å ivareta forbrukerinteresser og aspekter som kan styrke mangfoldet i matmarkedet. Det er ikke avtalt dato for nytt forhandlingsmøte. Vi kommer til å holde Stortingets organer informert om den videre forhandlingsprosessen.

Digitale indre marked

La meg så gå til det digitale indre marked. Etableringen av et digitalt indre marked står, som dere vet, sentralt på kommisjonens agenda. Strategien kommisjonen fremla i mai i år, inneholder 16 ulike initiativer som skal bidra til å realisere både målsetningen om et fungerende indre marked for digitale tjenester og en økonomi som i større grad tar i bruk de mulighetene som digitaliseringen gir.

I løpet av sommeren og høsten har kommisjonen iverksatt en rekke høringer og offentlige konsultasjoner som skal danne basis for konkrete forslag innenfor de ulike initiativene. Disse forslagene forventes i løpet av 2016. Norge har bidratt aktivt i hele denne prosessen, og statsminister Solberg formidlet allerede i februar foreløpige norske synspunkter i et brev til visepresident Ansip. Vi deltar selvsagt også i de aktuelle høringsprosessene og planlegger innspill, enten på egenhånd eller i Efta-regi, i de fleste av disse. Så langt har vi bl.a. sendt innspill om grensekryssende pakkelevering og audiovisuelle medietjenester, hvor vi pekte på særlige utfordringer knyttet til ulike nasjonale regler for reklame. Vi ønsker også å engasjere oss i kommisjonens planer, som revisjonen av opphavsrett, ekomregelverket, EUs nye handlingsplan for e-forvaltning og i utviklingen av den digitale økonomien.

Jeg vil også trekke frem høringen om geoblokking som et eksempel på et område hvor vi ønsker å spille en aktiv rolle. Høringen omhandler bl.a. spørsmålet om hvordan og hvorvidt tilgang til digitalt innhold kan begrenses geografisk. Dette er et helt sentralt spørsmål i forbindelse med etableringen av et reelt indre marked for digitale tjenester, og et område hvor vi må definere våre offensive og defensive interesser.

Regjeringen vil komme med en stortingsmelding om en ny Digital Agenda på nyåret, og vi vil selvsagt ta den europeiske prosessen med oss i arbeidet med dette. Det vil også være naturlig at vi utformer våre innspill til EUs arbeid i lys av prioriteringer og vurderinger i stortingsmeldingen. Et digitalt indre marked vil gi et viktig bidrag til vekst, omstilling og økt konkurransekraft i Europa, og vi vil selvsagt bidra – i samarbeid med berørte parter i Norge og med likesinnede land i Norden og Europa.

Kjemikalieregelverk

Gjennom EØS-avtalen har vi verdens fremste kjemikalieregelverk, Reach. Norge er meget aktive i arbeidet under Reach, og vi gikk i fjor sammen med åtte EU-land i et samarbeid for å sikre at EU fortsatt har en ambisiøs politikk for å redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Klima- og miljøminister Sundtoft sendte sammen med kolleger i denne samarbeidsgruppen høsten 2014 brev til miljøkommissær Vella og vekstkommissær Bienkowska med anmodning om at kommisjonen følger opp arbeidet med bl.a. hormonforstyrrende stoffer, nanomaterialer og miljøgifter i importerte produkter. For to dager siden arrangerte gruppen en politisk konferanse i Brussel om fremtidens kjemikalieforvaltning i EU.

En viktig milepæl for dette arbeidet er kommisjonens strategi for et giftfritt miljø som skal komme i 2018. Norge spiller inn både alene og sammen med likesinnede land for å bidra til at Europa fortsatt skal ha verdens fremste kjemikalieregelverk. Et viktig poeng for oss er at en ambisiøs kjemikaliepolitikk ikke bare er bra for helse og miljø, men at det også kan gi vekstmuligheter for europeisk næringsliv og bidra til å nå målsetningene om en sirkulær økonomi.

Samarbeidsgruppen støtter hverandre også på andre arenaer. Blant annet var Norge med og støttet Frankrike i en sak for EU-domstolen om tolkningen av regelverket, hvor vi vant frem med vårt syn. Dommen innebærer at forbrukere i EU-/EØS-området vil være bedre beskyttet gjennom at de får mer informasjon om farlige stoffer i produkter.

Regjeringen arbeider aktivt med og gir høy prioritet til arbeidet med effektiv innlemmelse og gjennomføring av nytt regelverk i EØS-avtalen. Slik sikrer vi et likt regelverk og forutsigbarhet i hele EØS-området, til beste for norsk næringsliv. Det er selve kjernen i EØS-avtalen. Det er viktig at det fortsatt arbeides målrettet og systematisk i Norge, i de to andre Efta-/EØS-landene og på EU-siden for å få opp tempoet i innlemmelsen av regelverk i EØS-avtalen.

Når det så gjelder gjennomføring av allerede innlemmet regelverk i norsk rett, så publiserte Eftas overvåkningsorgan, Esa, 6. oktober sin halvårlige rapport om Efta-landenes gjennomføring av EØS-regelverk. Rapporten gir en oversikt over hvor mange forsinkelser det er i gjennomføringen av EØS-regelverket nasjonalt på et gitt tidspunkt. Den nye rapporten viser situasjonen per 1. mai 2015. Det er gledelig å meddele at gjennomføringsunderskuddet til Norge nå er på 0 pst., det vil si ingen utestående direktiver. EUs måltall er en prosent. Dette er Norges beste måling noensinne, og det beste resultatet av alle de 31 EU- og EØS-landene.

Aktuelle saker fra Esa

Så til en del aktuelle Esa-saker, og jeg starter med verftssaken. I verftssaken konkluderte Høyesterett i 2013 med at det er i tråd med EØS-retten å allmenngjøre dekning av utgifter til reise, kost og losji for utenlandske bedrifter som sender arbeidstakere til Norge. I kjølvannet av Høyesteretts dom klaget NHO til Esa med påstand om at norsk rett ikke er i overensstemmelse med EØS-retten.

I et brev av 10. juli 2015 kom Esa med sin foreløpige vurdering av klagen og argumenterte der for at bestemmelsene om reise, kost og losji i allmenngjøringsforskriftene er i strid med EØS-retten. Arbeids- og sosialdepartementet svarte Esa i et brev av 28. september. I svaret vises det til at Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge. Samtidig har vi benyttet anledningen til å peke på noen forhold hvor regjeringen har et annet syn enn Esa. I brevet understrekes det at vi er åpne for en dialog med Esa for å sikre at norsk rett også i fremtiden holder seg innenfor EØS-rettens grenser.

Samtidig er det viktig at vi også får i stand en dialog her hjemme. Når allmenngjøringsordningen er et så viktig virkemiddel for å sikre et seriøst arbeidsliv, er det ikke bra at det er mye konflikt rundt ordningen. Arbeids- og sosialministeren har oppfordret partene til å gå i dialog om utfordringene med allmenngjøringsordningen.

Så til saken om Nyt Norge. Esa har på eget initiativ åpnet sak mot Norge for å avdekke om alle eller noen av produktene med merket Nyt Norge faller innenfor EØS-avtalen og derfor ikke kan omfattes av en offentlig finansiert merkeordning som Nyt Norge. Etter å ha mottatt et formelt åpningsbrev fra Esa har regjeringen gått med på å endre ordningen. Heretter skal disse produktene finansiere bruken av merket helt selv. Saken vil bli drøftet med Esa i november.

Merkeordningen Nyt Norge administreres av den uavhengige stiftelsen Matmerk og omfatter i all hovedsak produkter som er unntatt fra EØS-avtalens regler om statsstøtte, det såkalte jordbruksunntaket. Saken gjelder kun drøyt seks prosent av de over 2000 som per i dag kan bruke merket. Pålegget fra Esa gjelder såkalt industrielt bearbeidede jordbruksvarer, som er omfattet av EØS-avtalens protokoll 3.

Norge er i dialog med Esa om to saker som gjelder fortolkningen av EUs kjemikalieregelverk, Reach. Begge handler om enkeltlands handlingsrom på kjemikalieområdet, og Norge argumenterer for en forståelse som i en viss grad gir land adgang til å innføre særnasjonale forbud mot miljøgifter. Den ene saken knytter seg til vårt særnasjonale forbud mot miljøgiften PFOA i forbrukerprodukter. Den andre saken dreier seg om vårt særnasjonale forbud mot miljøgiften HBCD.

Sistnevnte forbud er en gjennomføring av en internasjonal forpliktelse etter Stockholm-konvensjonen om å fase ut bruken av stoffet. Det var Norge som foreslo å forby HBCD under Stockholm-konvensjonen i 2008. Vi er i dialog med Esa om dette forbudet.

Saker i EU- og Efta-domstolen

Så til noen aktuelle saker i EU- og Efta-domstolen – først til tobakksinnpakningsspørsmålet. Jeg nevnte på aprilmøtet i Europautvalget at tobakksindustrien har gått til sak mot Storbritannia med påstand om at EUs nye tobakksdirektiv er ugyldig. Saken ble oversendt EU-domstolen, og diskusjonen har særlig dreid seg om tolkningen og gyldigheten av direktivets bestemmelse som åpner for at medlemslandene kan innføre standardiserte tobakkspakninger. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå, men er merket som EØS-relevant. Norge har gitt skriftlig innlegg i saken og deltok også på den muntlige høringen i EU-domstolen tidligere denne måneden. Norge har argumentert for at direktivet gir adgang til å innføre bestemmelser om standardiserte tobakksinnpakninger, uavhengig av om elementene som standardiseres, er nevnt i direktivet eller ei. I tillegg argumenterte vi for at direktivets bestemmelse om standardiserte tobakksinnpakninger ikke er ugyldig. Regjeringen har nettopp hatt et forslag om standardiserte tobakksinnpakninger på høring, og saken er således viktig for Norge.

Efta-domstolen avsa nylig en dom mot Norge vedrørende brudd på luftkvalitetsdirektivet. Saken gjaldt overskridelser av grenseverdiene for NO2, SO2 og PM10 i norske byer samt manglende og mangelfulle tiltaksplaner i norske byer. Dommen gjaldt perioden 2009–2012, og Norge har allerede erkjent bruddene.

Europakommisjonen åpnet i 2013 sak mot 17 EU-land for tilsvarende brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Vi tar dommen til etterretning og har allerede satt i verk flere tiltak. Miljødirektoratet har de siste årene fulgt opp kommunene tettere for å sørge for at det foreligger tilstrekkelige tiltaksplaner, og at kommunene arbeider aktivt for å hindre brudd på grenseverdiene. Det er bl.a. utarbeidet en veileder om tiltaksutredninger, og det er avholdt møter med berørte kommuner. Regjeringen har også nylig besluttet å sende på høring forslag om å senke grenseverdiene for svevestøv. De iverksatte tiltakene vil bidra til å bedre den lokale luftkvaliteten og gjøre at det blir enklere å overholde EUs krav fordi de norske kravene blir strengere enn minstekravene i EU.

Luftkvaliteten i Norge har bedret seg de siste årene. I 2014 var det ingen norske byer som hadde overskridelser av grenseverdiene for svevestøv, og kun Oslo og Bergen hadde overskridelser av grenseverdiene for NO2. Det er for tidlig å si om denne positive utviklingen vil fortsette.

Så til Kimek-saken, som jeg omtalte i møtet 28. april i år. Kimek-saken gjelder gyldigheten av Esas vedtak i juni 2014 om å godkjenne ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Efta-domstolen avsa dom i saken 23. september i år. Dommen opphever den delen av Esas godkjenningsvedtak som gjelder særregelen om avgiftssats for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie. Særregelen innebærer at ambulerende virksomhet på nærmere vilkår kan benytte den lavere satsen som gjelder i sonen hvor virksomheten utøves, i stedet for den høyere satsen i sonen hvor virksomheten er registrert. Som følge av dommen er Norge følgelig forpliktet til å suspendere de deler av særregelen som ikke lenger har formell godkjennelse, og som innebærer statsstøtte, inntil Esa har gjennomført de påkrevde undersøkelsene.

Domstolen sier uttrykkelig at den ikke tar stilling til om selve regelen for ambulerende virksomhet er i samsvar med EØS-avtalen eller ikke, men domstolen mener at Esas saksbehandling på dette punktet var mangelfull. Esa har for Efta-domstolen, med støtte fra Europakommisjonen, argumentert for at særregelen er forenlig med EØS-avtalen. Vi har derfor god grunn til å anta at Esa vil konkludere med at særregelen er lovlig etter undersøkelsene som de nå iverksetter. Regjeringen vil om kort tid legge frem en proposisjon med forslag til de nødvendige endringene og vil ellers gjøre det den kan for å få saken formelt i orden så raskt som mulig.