Innlegg på møte i Stortingets europautvalg 3. mai

Den 29. mars informerte den britiske regjeringen formelt om at de ønsker å tre ut av EU. EU på sin side vedtok 29. april sine retningslinjer for utmeldingsforhandlingene. Dato for britisk uttreden av EU er satt til 29. mars 2019.

Jeg kommer til å bruke litt tid på å forklare prosessen og hvordan vi har posisjonert oss. Jeg beklager dersom dette blir gjentagende for noen, men skal prøve å gjøre det så spennende som mulig.

EUs retningslinjer omfatter selve utmeldingsforhandlingene og ikke forhandlinger om det fremtidige forholdet til Storbritannia. Man vil fra EU-siden være innstilt på å se på det fremtidige forholdet når det er oppnådd tilstrekkelig fremgang i utmeldingsforhandlingene.

Partene står pr. i dag et stykke fra hverandre når det gjelder spørsmålet om hvorvidt man innen utgangen av to år også skal komme til enighet om fremtidige handelspolitiske forhold. Det som er sikkert er at to år uansett ikke gir partene mye tid til å bli enige. Forhandlingene vil dessuten for alvor først starte etter det britiske parlamentsvalget 8. juni.

EUs syn slik det er nedfelt i retningslinjene fra sist helg er at forhandlingene om det fremtidig forholdet først vil kunne avsluttes når Storbritannia er blitt et tredjeland og vil forhandles i henhold til de prosedyrer som EUs traktater setter for EUs avtaler med tredjeland.

For regjeringen er det viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit, samtidig som vi vil søke et best mulig samarbeid med Storbritannia.

Norge og EU er enige om at EØS/Efta-landenes interesser er viktige for helheten i det indre marked, og vi skal derfor ha tett dialog med EU i forhandlingene fremover.

Som tidligere sagt til denne komiteen, er vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia regulert gjennom EØS-avtalen inntil britisk uttreden av EU og EØS. Men vi er opptatte av å gjøre det vi kan for å unngå et avtalemessig tomrom etter brexit.

Dialog er etablert

Det er etablert en bilateral handelspolitisk dialog med britene. Første møte ble avholdt i Oslo før jul i fjor. Meningen var at neste møte skulle finne sted i London i begynnelsen av juni, men dette vil nå sannsynligvis skje senere på grunn av det britiske valget. Vi er enige med britene om å arbeide med et nytt avtaleverk oss imellom så snart forholdene ligger til rette for det. Og britene legger vekt på at de vil være fullt ut EU-medlemmer og respektere EU-reglene, som de jo selv har vært med på å bestemme, til den dagen de er ute.

Ettersom Storbritannia ønsker å gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende for oss å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid og tilgang til det britiske markedet som i dag etter at de går ut av EU. For Norge er målet å fremforhandle et dyptgripende og omfattende avtaleverk med britene, innenfor EØS/Efta-fellesskapet eller alene. Vi vil velge det som gir et best mulig samarbeid.

Jeg vil knytte noen kommentarer til de nærstående forhandlingene.

Hovedfokus i utmeldingsforhandlingene ser ut til å ville være på budsjettspørsmål og britenes økonomiske forpliktelser, grensespørsmål og borgernes rettigheter.

EU ønsker også å sikre klarhet når det gjelder handel med varer som allerede er på markedet før dato for britisk uttreden. Øvrige spørsmål som for eksempel handel med tjenester, ønsker EU å komme tilbake til senere.

La meg i den sammenheng si et par ord om arbeidsdelingen på EU-siden og vår kontakt for å sikre best mulig inngrep.

De overordnede retningslinjene for forhandlingene ble vedtatt sist lørdag, 29. april, av Det europeiske råd, som består av stats – og regjeringssjefene i EU og er EUs øverste politiske organ. «Rådet for den europeiske union», eller bare «Rådet», består at fagministre og representerer medlemslandene, men på mer operativt nivå enn «Det europeiske råd».

Ministrene vil på grunnlag av de overordnede retningslinjene fra stats- og regjeringssjefene i helgen vedta mer konkrete forhandlingsdirektiver. Det forventes vil skje 22. mai.

Forslagene til forhandlingsdirektiver har i forkant blitt utarbeidet av Kommisjonen. Kommisjonen vil ha en sentral rolle i å føre forhandlingene på vegne av Unionen.

Fordi vi er EØS-land og medlem av det indre marked er Kommisjonen et sentralt kontaktpunkt for Norge. 29. mars var det møte med Kommisjonens forhandlingsteam på embetsnivå i Brussel. Det er enighet oss imellom om å holde tett kontakt fremover. Det har også, ved vår ambassadør til EU, vært nær kontakt med den påtroppende lederen for Rådets arbeidsgruppe som skal følge forhandlingene fra medlemslandenes side samt med det maltesiske formannskapet.

Vi er enig med EU-siden om å fortsette denne dialogen både gjennom EØS-strukturene og bilateralt mellom Norge og EU der dette er formålstjenlig. Brexit vil stå på dagsorden for møtet i EØS-rådet 16. mai. Her møter både representanter for Kommisjonen og Rådet fra EU-siden. Jeg deltar for Norge på EØS/Efta-siden, sammen med Islands og Liechtensteins utenriksministre.

Parlamentets rolle

Europaparlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men skal godkjenne både utmeldingsavtalen og den fremtidige avtalen mellom Storbritannia og EU. Altså, uten Parlamentets samtykke, ingen avtale.

Det har derfor vært tett kontakt med Parlamentet fra Kommisjonen, Rådet og Det europeiske råds side i forbindelse med utformingen av EUs retningslinjer for forhandlingene. Fra norsk side er det derfor nyttig med kontakt om brexit i Europaparlamentet, for eksempel gjennom partigruppene.

Det er viktig å fokusere på de deler av forhandlingene som har særlig betydning for norske interesser. I den fasen vi går inn i nå vil det først og fremst være borgernes rettigheter og handel med varer.

Det blir viktig å sikre at de løsninger som fremforhandles for EU-borgere også kan bli gjeldende for EØS/Efta-borgere dersom vi finner det hensiktsmessig for oss å slutte oss til disse løsningene. Dette har vi spilt inn overfor både EU-siden og Storbritannia.

Gitt at EU ønsker å inkludere spørsmål knyttet til handel med varer i utmeldingsavtalen, blir dette også et viktig område for Norge, Island og Liechtenstein, siden vi er medlemmer av det indre marked.

Som jeg sa innledningsvis ventes forhandlingene å starte opp for alvor først etter det britiske valget. Mye vil derfor være ukjent ennå, blant annet hvordan britene organiserer seg etter valget. Arbeidet i London med brexit er i dag lagt til et eget departement, men det gjenstår å se hvordan den britisk regjeringen – de fleste forventer forsterket mandat til Theresa May – vil se ut. Men det er uansett viktig for oss å være forberedt og å få anledning til å diskutere hva brexit kan komme til å bety for oss med berørte parter.

Derfor er det viktig at vi har Stortingets europautvalg som arena for dette temaet. Så legger regjeringen vekt på å ha kontakt også med andre samfunnsaktører. Neste torsdag (11. mai) inviterer næringsministeren, fiskeriministeren og jeg til et åpent møte med norsk næringsliv, slik at vi kan orientere om status slik regjeringen vurderer den og vi kan få innspill og kommentarer fra næringslivet. Det blir mye brexit-relatert arbeid på oss i tiden som kommer, og vi vil ha dette høyt på agendaen fremover - også på neste møte i Europautvalget.

***

Så vil jeg redegjøre for noen konkrete EØS-saker. EØS-komiteen vil 5. mai 2017 beslutte å innlemme forordningen om legemidler til barn og tre tilknyttede forordninger i EØS-avtalen. Denne omtales som «pediatripakken».

Formålet med et eget regelverk om legemidler til barn er å sikre bedre dokumentasjon av sikkerhet og effekt og å øke tilgjengeligheten av legemidler spesielt beregnet på barn. Utprøving på barn er mer krevende og risikabelt og medfører høyere kostnader for industrien.

Dette skal kompenseres ved at patentbeskyttelsestiden kan forlenges med seks måneder for legemidler som er prøvd ut til barn.

Én av forordningene innebærer en oppdatering av hvilke forpliktelser i forbindelse med markedsføringstillatelser som kan møtes med økonomiske sanksjoner. Etter EØS-komiteens beslutning vil kompetansen til å ilegge slike sanksjoner overfor legemiddelforetak med hovedkontor i Norge overføres til Esa. Lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert denne myndighetsoverføringen som lite inngripende.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring og ha budsjettmessige konsekvenser. I tillegg inneholder den elementer av myndighetsoverføring og anses for å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke er derfor nødvendig. Det vil fremmes en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget når rettsaktene er inntatt i EØS-avtalen.

***

Så til Frontex. Siden juni 2015 har Norge bidratt til Frontex-fellesoperasjonene Triton og Poseidon med to fartøyer. Justis- og beredskapsdepartementet har inngått kontrakt om innleie av nytt fartøy, Olympic Commander, som overtar for Siem Pilot når kontrakten med dette fartøyet går ut i mai. Kontrakten gjelder ut året, med opsjon på fire forlengelser á tre måneder.

Det er fremdeles et stort antall migranter som prøver å ta seg over Middelhavet. Fra operasjon Triton startet frem til i dag har Siem Pilot tatt om bord over 33.000 migranter.

Det tas ikke sikte på å bidra med noe nytt fartøy til operasjon Poseidon etter kontrakten med redningsskøyta Peter Henry von Koss løper ut i juni.

***

Så vil jeg kort orientere om forhandlingene om videreutvikling av Schengen informasjonssystem – kalt SIS. SIS er et helt sentralt virkemiddel i den daglige håndhevelse av Schengen-regelverket.

Det er et register med faktiske informasjoner om personer og gjenstander som alle Schengen-land har tilgang til og kan registrere meldinger i. Kommisjonen la i desember 2016 frem forslag til tre rettsakter for videreutvikling av SIS; én om bruk av SIS til politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker, én om bruk av SIS i grensekontroll og én om registrering i SIS av nasjonale beslutninger om retur av tredjelandsborgere.

Forhandlingene om forslagene pågår nå i EUs rådsarbeidsgrupper, hvor Norge deltar med full tale- og forslagsrett.

Vi har særlig tatt til orde for ikke å innføre et krav om at hvert land må ha en nasjonal kopi av SIS-databasen. I 2013 ble landene gitt en valgmulighet mellom å arbeide direkte mot den sentrale basen og ikke ha en nasjonal kopi eller å opprette en slik for å søke og registrere opplysninger i den. Norge valgte, sammen med tre andre land, å ikke opprette en nasjonal kopi, og vi har gode erfaringer med det. Å skulle etablere en nasjonal kopi, slik Kommisjonen forslår nå, vil koste ca. 20 millioner kroner og kreve mye arbeid.

Vi har reist spørsmål til enkelte forslag i rettsaktene som innfører nye funksjoner, som at det i selve rettsaktene gis regler om tekniske spesifikasjoner og IT-arkitektoniske krav til SIS, da vi mener at dette vil hindre en effektiv teknisk utvikling av systemet. Dersom teknisk utvikling først kan tas i bruk etter formelle regelendringer i SIS, vil det forsinke en utvikling i bruk av systemet. Vi har også gitt innspill på andre områder, som blant annet saksbehandlerrutiner.

Det er laget egne regler om databeskyttelse og personvern i SIS. Disse er i overensstemmelse med EUs personvernsreform og reglene lever opp til norske bestemmelser på dette området.

***

Videre over til European Defence Action Plan. 30. november 2016 lanserte Kommisjonen en handlingsplan for forsvar «European Defence Action Plan" (EDAP). Planen har til hensikt å styrke Europas forsvarsevne og forsvarsindustri gjennom å stimulere til økt forskningsinnsats på forsvarsområdet og mer effektive anskaffelser av forsvarsmateriell.

Som en del av EDAP skal det forberedende tiltaket for forsvarsforskning - «Preparatory Action on Defence Research», heretter «PA» - gi Kommisjonen et grunnlag for å vurdere eventuell fremtidig støtte til forsvarsforskning i EU. PA er berammet fra 2017-2020. Kommisjonen legger opp til å bruke 90 millioner euro mellom 2017-2020, hvorav 25 millioner i 2017.

På bakgrunn av norske initiativer overfor Kommisjonen har Norge som eneste ikke-medlem fått anledning til å delta i det forberedende arbeidet til PA. Det legges opp til at PA innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31, som omhandler samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter.

Som deltaker i PA kan norsk industri og forskningsinstitusjoner konkurrere om utlyste midler, knytte nasjonale og internasjonale kontakter og nettverk og styrke sin konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet.

Deltakelse i programmet vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i fremtiden, inkludert eventuelle fremtidige midler til forsvarsforskning i EU. Kostnadene for norsk deltakelse i PA 2017 vil bli dekket innenfor Forsvarsdepartementets vedtatte budsjett.

Forsvarsdepartementet planlegger å delta i PA også i 2018 og 2019.

Dette er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskningen i Europa. Det må tolkes som et signal om at det er politisk vilje i EU til å satse på europeisk forsvarssamarbeid, og en konkurransedyktig og innovativ europeisk forsvarsindustri for å sikre at Europa også i årene som kommer skal kunne dekke sine behov for militært materiell fra egen industri.

***

Så til EUs regelforenklingsplattform, Refit. Høsten 2016 ble Norge invitert til å delta i EUs regelforenklingsplattform Refit. 19. april deltok vi derfor på møtet og holdt et innlegg om økt bruk av digitalisering for bedre regulering.

Det arbeides nå videre med forslag knyttet til teknologinøytralitet og elektronisk lagring, og hvordan digitalisering kan bidra til arbeidet med regelverksforenkling. NFD vil følge arbeidet i plattformen. Vi har gitt konkrete innspill og eksempler på hvordan vi har klart å legge til rette for bruk av digitale løsninger i Norge. Disse er blitt godt mottatt. Det er store forskjeller mellom EUs medlemsland når det gjelder bruken av digitale løsninger, og Norge ligger et stykke foran flere land. En god dialog med EU er derfor viktig for å kunne påvirke utviklingen på feltet.