Historisk arkiv

Møte i Stortingets Europautvalg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortinget, 5. juni 2012

- For å motvirke Islands og Færøyenes overfiske av makrellbestanden innførte Norge i august 2010 forbud mot landing av makrell fra islandske og færøyske fartøy. [...] Vårt budskap til EU-siden og Island er at vi understreker viktigheten av bærekraftig beskatning, sa Støre blant annet i sitt innlegg.

 

Jeg skal først omtale EØS-rådsmøtet 14. mai, som også var 20-årsjubileeet for undertegning av EØS-avtalen. Dette ble behørig kommentert, og enigheten rundt bordet var at denne avtalen står seg godt. Det er mye annet i Brussel som går mindre bra enn denne avtalen, for å si det med betydelig ironi.

Den norske utredningen «Utenfor og innenfor», Sejersted-utvalgets rapport, ble viet oppmerksomhet. EU vil lage sin egen evaluering av EØS-avtalen, som forventes å være klar senest i 2013. De viste til at det ikke er aktuelt å endre avtalen, men at det kan være hensiktsmessig med et «visst renoveringsarbeid» etter 20 år. Det er jo det vi også stort sett enig i.

Mange fremhevet den ekstra innsatsen som er gjort dette halvåret for å øke tempoet i innlemmelsen av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen, for å sikre et enhetlig regelverk til beste for næringsliv og andre berørte. Vi ligger nå helt i front, slik vi vel har for vane å gjøre.

Jeg fremhevet for øvrig at EU-siden ikke må ha urealistiske forventninger til videreutvikling av avtaleverket på landbruksområdet. Med det mener jeg at den nye artikkel 19-avtalen, som vi etter mye strev fremforhandlet, er den mest omfattende landbruksavtalen som er inngått mellom Norge og EU. Det kan kanskje ta noe tid til det kommer en ny av det format.

Så skal jeg kort omtale det uformelle møtet i Det europeiske råd 23. mai. Det er omfattende dekket i mediene. Det var det første møtet med ny fransk president og ble sammenkalt for å forberede det faste halvårlige toppmøtet som avholdes 28. og 29. juni. For øvrig møtte statsministeren Franḉois Hollande rett før de dro fra Chicago til dette møtet i Brussel, og mange av EU-landene var preget av den tiltakende krisen rundt europeiske banker og i finanssystemet. Til møtet i juni planlegges vedtak knyttet til et europeisk investeringsprogram, med ny finansiering både fra den europeiske investeringsbanken og ved utstedelse av prosjektobligasjoner med garanti fra EU. Spørsmålet om innføring av euroobligasjoner er fortsatt omstridt, men vil bli utredet videre.

EU-lederne ser at budsjettinnstramminger og veksttiltak må gå hånd i hånd, selv om dette er meget krevende i praksis. Det er usikkert om bunnen i krisen er nådd, og det må under enhver omstendighet forventes at situasjonen vil være vanskelig i flere år fremover.

Samarbeidet med IMF og innstrammingsprogrammene i kriselandene har hatt effekt. Det er ingen tvil om at de hardest rammede landene kan spare, dette har de vist. Spørsmålet nå er om de samtidig klarer å legge til rette for økonomisk vekst. Her vil neste toppmøte i juni kunne gi indikasjoner.

Så er det valg i Hellas og Frankrike. Jeg synes det er symptomatisk at hvis man ser på Hellas, nærmer de seg balanse i budsjettene, men belastningen fra renteutgiftene som Hellas har, er så stor at selv om budsjettene bedrer seg, er dette overhodet ikke bærekraftig. Gjelden øker og belastningen likedan. Det er grunn til å være betydelig urolig for det som nå skjer, ikke bare i Hellas, men også i Spania og andre land. Det kan vi kanskje komme tilbake til.

Jeg vil omtale norske innlegg i to saker som har gått for henholdsvis EU-domstolen og EFTA-domstolen.

Norske myndigheter avga 21. mai innlegg i en sak som er forelagt EU-domstolen av en dansk domstol. Saken gjelder avgrensningen av hvem som skal regnes som arbeidstaker, og hvem som skal regnes som student.

Arbeidstakere som kommer fra EØS-land og deres familiemedlemmer, har særlige rettigheter til utdanningsstøtte i vertslandet, mens de som kommer dit som studenter, ikke har tilsvarende rettigheter. Skillet mellom arbeidstakere og studenter er dermed sentralt for å fastslå retten til utdanningsstøtte. En avgjørelse i EU-domstolen kan få betydning for rettstilstanden i alle EU/EØS-stater.

Fra norsk side ga vi i innlegget uttrykk for at EU/EØS-retten må forstås slik at en person som kommer til et medlemsland med den hensikt å ta utdanning, ikke skal ha rett til utdanningsstøtte selv om vedkommende også tar seg arbeid.

Det er ikke fastsatt når saken vil bli behandlet i EU-domstolen. Det er ventet at den tidligst kommer opp sent på høsten.

Den andre saken gjelder ICESAVE-saken for EFTA-domstolen. Her har EFTAs overvåkingsorgan, ESA, før jul brakt Island inn for EFTA-domstolen, og der anfører ESA at Island har brutt sine forpliktelser etter innskuddsgarantidirektivet og/eller EØS-avtalens generelle bestemmelser om ikke-diskriminering, fordi ICESAVE-innskytere i Nederland og Storbritannia ikke fikk utbetaling fra det islandske garantifondet under finanskrisen i 2008. Island på sin side bestrider at de har brutt EØS-forpliktelsene.

Når EFTA-domstolen skal uttale seg om fortolkning av direktivet, er det naturlig at vi gir uttrykk for vårt syn, altså om fortolkningen. Vi ga derfor 15. mai skriftlig innlegg til EFTA-domstolen i denne saken. Innlegget formidler norske synspunkter på spørsmålet om hvorvidt innskuddsgarantidirektivet innebærer krav om at staten skal garantere for nasjonale innskuddsgarantiordninger. Norske myndigheter mener at det ikke kan utledes et slikt krav om statsgaranti av direktivet. Et krav om en slik statsgaranti for nasjonale innskuddsgarantiordninger ville legge store føringer på statens budsjetter. Kommisjonen har tidligere gitt uttrykk for at det ikke er et slikt krav om statsgaranti i direktivet. Etter norske myndigheters fortolkning av direktivet vil det være opp til den enkelte stat å ta stilling til om den ønsker å garantere for en nasjonal innskuddsgarantiordning.

Så er det viktig å understreke at Norge tar ikke i dette innlegget stilling til den konkrete saken mellom ESA og Island. Det norske innlegget er altså ingen intervensjon til støtte for Island som sådan, selv om vi har sammenfallende syn på spørsmålet om statsgaranti. Kommisjonen intervenerer i saken til støtte for ESA. Storbritannia, Nederland og Liechtenstein har også inngitt skriftlige innlegg i saken. Den muntlige høringen i saken vil finne sted til høsten.

Så vil jeg for ordens skyld presisere at spørsmålet om statsgaranti i ICESAVE-saken og vårt pågående arbeid for å opprettholde dekningsnivået i den norske innskuddsgarantiordningen er to helt uavhengige, separate saker.

Så noen enkeltsaker i EØS som vi opptar oss med. Det ene er forordning om konsortier for europeisk forskningsinfrastruktur – det høres komplisert ut, men det er viktig for oss. EØS/EFTA-landene er i dialog med kommisjonen med sikte på å innlemme forordning om konsortier for europeisk forskningsinfrastruktur i EØS-avtalen. Men i denne sammenheng hevder kommisjonen at det ikke foreligger noen forutsetning om likebehandling av EØS/EFTA-landene og EU-landene på områder utenfor de fire friheter, og som kjent er forskning i grenselandet der. Dette brukes som begrunnelse for at kommisjonen ikke vil akseptere EFTA-sidens krav om likebehandling ved innlemmelse av den såkalte ERIC-forordningen i EØS-avtalen. Norge har anført at vi ikke kan innlemme en rettsakt som vil innebære at Norge som potensielt vertsland og dermed betydelig finansieringskilde ikke har samme rettigheter.

Denne situasjonen skaper også usikkerhet for vår fremtidige status i Det europeiske forskningsområdet. Det er videre grunn til bekymring for hvordan dette kan slå ut i arbeidet med norsk tilslutning til neste rammeprogram for forskning og innovasjon. Jeg har inntrykk av at flere EU-land er sympatisk innstilt til vår sak, men uten å få løst dette har vi en stor utfordring på denne forskningssiden.

Så foreligger det en revisjon av den såkalte roamingforordningen. Det gjelder altså internasjonal gjesting i offentlige mobilnett. Den regulerer bl.a. prisene som sluttbruker må betale for å bruke mobiltelefon på reise innenfor EØS. Forordningen vil for EU-landene tre i kraft 1. juli i år.

Forordningen vil, når den blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i ekomforskriften, gi betydelige prisreduksjoner for norske mobilbrukere. Forbrukerbeskyttelsen vil også styrkes. Det arbeides for at denne forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 13. juli.

Så har vi håndhevelsesdirektivet Monti II, og det handler om et direktiv for å styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Kommisjonen la samtidig fram et forslag om en forordning som skal regulere forholdet mellom de økonomiske frihetene, etableringsfrihet og fri bevegelse av tjenester, og de kollektive rettighetene, retten til kollektive forhandlinger og bruk av kampmidler. Det har altså fått navnet Monti II-forordningen, etter den tidligere kommissæren og nåværende italienske statsministeren.

Regjeringen legger stor vekt på å sørge for anstendige lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere som kommer til Norge. I utgangspunktet er regjeringen positiv til initiativet til å bedre håndhevelsen og etterlevelsen av utsendingsdirektivet. Imidlertid inneholder forslaget til håndhevingsdirektiv noen elementer som kan gi grunn til bekymring. Dette gjelder bl.a. forslagene om hvilke nasjonale kontrollmekanismer som kan iverksettes for å sikre etterlevelsen av utsendingsdirektivet, og forslaget om å definere hva som er en utsending i henhold til direktivet.

Intensjonen i den foreslåtte Monti II-forordningen er å fastslå at retten til å benytte kollektive kampmidler og de økonomiske rettighetene er likeverdige. Forslaget har møtt sterk motstand fra flere hold. Tolv nasjonale parlamenter, inkludert Sverige, Danmark og Finland, har konkludert med at forordningen er i strid med subsidiaritetsprinsippet, eller nærhetsprinsippet. Forslaget til forordning er derfor til fornyet vurdering i Europakommisjonen. Forslagene og hvilke konsekvenser de kan få for Norge, skal nå vurderes grundig i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Så til slutt litt om kommisjonens forslag til forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse. Det er en lang måte å si Island på!

Kommisjonen foreslo i desember 2011 en forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse. Bakgrunnen for forslaget er i stor grad den pågående makrellkonflikten med Island og Færøyene.

Den foreslåtte forordningen er en rammeforordning som favner bredt med hensyn til tiltak, og det vil bli opp til kommisjonen å beslutte om og eventuelt hvilke konkrete tiltak som skal innføres i det enkelte tilfellet. Kommisjonens verktøykasse av tiltak inkluderer importrestriksjoner på fisk og fiskeprodukter fra fiskebestander av felles interesse og tilknyttede arter, restriksjoner på anvendelse av EUs havner for fartøy som er involvert i ikke-bærekraftig fiske, forbud mot kjøp, eksport og omflagging av fiskefartøy, forbud mot fellesfiskerier og andre handelsarrangementer med aktører i land som tillater ikke-bærekraftig fiske. Dette er verktøy som EU i dag ikke har, og som de altså ønsker å skaffe seg for å kunne sende veldig tydelige signaler og ta, for å si det på godt norsk, et oppgjør med de statene de opplever bryter reglene. Parlamentet på sin side ønsker at EU skal kunne gå enda lenger enn det kommisjonen har foreslått. Parlamentet vil bl.a. at importrestriksjoner skal kunne innføres på all fisk og fiskeprodukter, ikke bare fra bestander av felles interesse, samt at restriksjoner i adgangen til EU-havner skal kunne gjelde samtlige fiskefartøy, ikke bare de som er involvert i ikke-bærekraftig fiske. Man vil forstå at for en fiskerinasjon er dette meget dramatiske tiltak om det skulle ramme.

Neste steg i prosessen er trepartsforhandlinger mellom rådet, parlamentet og kommisjonen. Det kan forventes at rådet vil havne nærmere kommisjonens enn parlamentets posisjon. Det er en interessant lesning av hvordan disse interessene spiller seg ut.

Norge har selv innført tiltak mot land som tillater slikt fiske. For å motvirke Islands og Færøyenes overfiske av makrellbestanden innførte Norge i august 2010 forbud mot landing av makrell fra islandske og færøyske fartøy.

EUs forslag til forordning kan ses på som et uttrykk for en mer aktiv linje fra EUs side og vil kunne bidra til effektive tiltak mot Island og Færøyene i makrellstriden. Samtidig er Norge opptatt av at EU ikke vedtar et tiltaksregime som i et lengre tidsperspektiv kan brukes urettmessig mot Norge i forhandlinger med EU om forvaltningen av felles bestander. Island har ønsket å få oss med i en markering mot denne forordningen. Det har vi valgt ikke å gjøre under de rådende omstendigheter.

Eventuelle EU-tiltaks forenlighet med WTO- og EØS-reglene vil avhenge av en rekke forhold, slik som tiltakenes omfang, utforming og anvendelse. Det er vanskelig å si noe om dette på et generelt grunnlag, men vårt budskap til EU-siden og Island er at vi understreker viktigheten av bærekraftig beskatning, og så tar vi det som en selvfølge at eventuelle tiltak må være i samsvar med internasjonalt regelverk.

                                                ****

Steinar Gullvåg (A): Bare et par kommentarer til Monti II: Jeg oppfatter det vel slik at Monti II som sådan i det minste ligger på dødsleiet, men at det under enhver omstendighet kommer en fortsettelse av de drøftingene som ligger til grunn for ønsket om å få gjort noe med håndhevingen av utsendingsdirektivet, i lys av EU-domstolens avgjørelser i Rüffert-, Laval- og Viking-sakene.

Det jeg har lyst til å understreke, er kort og godt at vi som nasjon fortsatt er nødt til å holde fanen høyt hevet på arbeidslivsområdet, fordi vi i EU møter noe andre tradisjoner enn det vi er vant med i norsk arbeidsliv, for ikke å si nordisk arbeidsliv. Dette støter sammen med våre tradisjoner og skaper de problemene som åpenbart også vi har hatt ved praktiseringen av utsendingsdirektivet, og de reaksjoner som det har avfødt i vår egen fagbevegelse. Så jeg vil bare understreke at vi på alle områder tar initiativ, forklarer hva som ligger i den norske modellen, og gjør vårt beste for å hindre at vi får pådyttet regelverk og direktiver som skaper problemer for oss i neste omgang.

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg vil bare si meg fullt ut enig i det representanten Gullvåg sier, og jeg mener at det er interessant å se parlamentsreaksjonene på dette Monti-direktivet. At man trenger et gjennomføringsdirektiv til dette utsendingsdirektivet, er naturlig, men jeg tror det er veldig viktig at de signalene er gitt, og jeg tror at alle som følger norsk arbeidsliv og politikk rundt det, ser engasjementet som er der. Som Gullvåg vet, er regjeringen opptatt av det. 

Det er interessant å merke seg det som skjedde i Borgarting lagmannsrett for ikke lenge siden, hvor det var knyttet mye uro rundt den dommen som der skulle avsies, hvor staten fikk medhold. Det handlet om at det var en påstand fra enkelte verft mot staten om at forskrifter om allmenngjøring av tariffavtalene i skips- og verkstedindustrien delvis er i strid med EØS-avtalen. EFTA-domstolen hadde gitt uttalelser om dette som kunne trekkes i den retningen. Det la ikke regjeringens representant vekt på, og lagmannsretten la den heller ikke til grunn. Nå er denne saken anket til Høyesterett, så den blir å følge, men jeg tror det er riktig at det er stor oppmerksomhet om det – vi har også det.

Så er det også viktig å si at med denne krisen som nå er i Europa, er det betydelig strid om arbeidslivspolitikken på tvers og reguleringen i arbeidsmarkedene. Det tror jeg vi kommer til å se som et fenomen i Europa i årene som kommer.

                                                ****

 

Sak nr. 3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. juni 2012.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettssakter.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg har spørsmål om et direktiv hjemmehørende under Kulturdepartementet, fjernsynsdirektivet.

Spørsmålet handler om en presisering utover det som står i oversikten over rettsakter. På side 21 står det oppramset en rekke kulepunkter om hva direktivet inneholder. Nederst på siden står det:

”Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at det enkelte land har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper”.

Hva ligger det i det? Hva betyr det at vi kan fastsette ”mer detaljerte bestemmelser”? Kan man si litt mer om det?

På side 22 om samme direktiv, midt på siden er det noen kulepunkter om hva Norges posisjoner har vært og hovedpunktene i EFTA-uttalelsene. Så står det:

”EFTAs synspunkter har i varierende grad fått gjennomslag i den endelige direktivteksten.”

Det står ”i varierende grad” – hvor har vi fått gjennomslag og hvor har vi ikke fått gjennomslag? Kan man si noe mer om det?

I neste avsnitt står det:

”Etter fjernsynsdirektivet hadde Norge et generelt unntak fra prinsippet om videreformidling når det gjelder alkoholreklame”.

I avsnittet under kommer det:

”Det legges imidlertid til grunn at både det generelle forbudet mot alkoholreklame og alkoholforskriftens særskilte forbud mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet, kan bestå.”

Er dette norske myndigheters tolkning, eller står det i direktivteksten?

Det var mine spørsmål.

Kåre Simensen (A): Mine spørsmål ligger i samme område som det Geir-Ketil Hansen her snakket om.

Jeg vil gjerne vite om dette er et minimumsdirektiv eller ikke. Når man leser det siste avsnittet som Geir-Ketil Hansen refererte til, får man inntrykk av at det ikke er et minimumsdirektiv fordi EU legger føringer på hvordan alkoholreklame og alkoholforskriftene skal kunne gjennomføres.

Så har jeg også et spørsmål om at ”Pengespill bør unntas direktivets virkeområde.” Da er spørsmålet: Er det unntatt direktivets virkeområde? Den delen av debatten har ikke vært veldig synlig mens vi har diskutert AMT. Det er i hvert fall en viktig debatt.

Ellers – de spørsmålene Geir-Ketil Hansen hadde, hadde jeg også tenkt å stille, så jeg ser fram til svaret.

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Sånne detaljspørsmål om direktiver kan det hende vi kommer tilbake til og svarer litt grundigere på når vi har konsultert med fagdepartementet, men la meg gi noen svar.

Dette har vært gjenstand for mye debatt i dette hus, bl.a. en egen interpellasjonsdebatt fra representanten Høyråten, hvor vi forklarte premissene for å ta direktivet. Og ja, det er et minimumsdirektiv. Hva betyr det? Det betyr at direktivet legger et slags nedre gulv over forpliktelser som kan være detaljerte, og så er det rom for å ha, for å si det på godt norsk, strengere regler på visse områder, så lenge det da harmonerer med fellesskapsretten, som bl.a. handler om ikke-diskriminering og en rekke andre overordnede prinsipper. Vi er vant til det på en lang rekke områder. De fleste miljødirektiver har den karakter. En rekke standarder er på den måten for å ta høyde for at Europa ser forskjellig ut. Reglene kan ikke brukes på en slik måte at de f.eks. sier at man på miljøområdet utferdiger regler som gjør at det bare favoriserer produkter fra eget hjemland. Dette er et minimumsdirektiv.

Vi ønsket å få tydeliggjort forbud mot alkoholreklame i alle former, slik vi har i dag, også mot rettede sendinger. Det fikk vi ikke tydeliggjort. Det førte ikke fram. Men når regjeringen har valgt å ta direktivet, betyr det å ta direktivet med utgangspunkt i den tolkningen vi også omtalte i interpellasjonsdebatten, nemlig at målsettingen om å beskytte liv og helse og bekjempe omsetning av alkohol legitimerer et forbud som er det vi har i dag, både i nasjonale medier og også den lille lommen som er fra rettede mediesendinger. Det er vår klare forståelse. Derfor står det her:

”Det legges imidlertid til grunn at både det generelle forbudet mot alkoholreklame og alkoholforskriftens særskilte forbud mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet, kan bestå.”

Nå har ikke jeg en detaljert oversikt over hva vi fikk inn og hva vi ikke fikk inn, Og det med pengespill er jeg rett og slett ikke klar over. Det får jeg finne nærmere ut av og komme tilbake til.

Som sagt har dette vært en sak som har opptatt oss. Jeg vil bare understreke at forbud mot alkoholreklame gjelder. Det er akkurat de rettede sendingene som har vært tema for forhandlinger og som vi legger til grunn kan fortsette. Så det er ingen endringer i norsk alkoholreklamelovgivning som følge av at vi innlemmer dette direktivet.

                                                ****

 

Sak nr. 4: Eventuelt

 

Harald T. Nesvik (FrP): Bare veldig kort: Dette er nærmest en anmodning om å gå grundigere gjennom temaet på et senere tidspunkt for å få en litt bredere gjennomgang, og det gjelder eurosituasjonen,

Bakgrunnen for at jeg tar opp dette nå, er bl.a. oppslag i media – på nettet – i dag, der næringsministeren er ute og uttaler at han frykter at euroen kollapser. Det er litt overraskende for meg som næringspolitiker at den norske næringsministeren uttaler i media at han frykter en kollaps i euroen. Det sender et underlig signal ut til markedet. Jeg lurer på om det er regjeringens uttalte frykt, eller om dette er en enkeltstatsråds uttalelse.

Jeg kunne godt tenkt meg at vi kunne fått en bredere gjennomgang av dette temaet på et senere tidspunkt. Jeg tror det er behov for det, særlig sett i lys av uttalelsen fra næringsministeren i dag.

 Lederen: Takk for det.

Jeg har også to saker under Eventuelt.

Den ene gjelder en forordning, pediatriforordningen, som er veldig relevant og aktuell i den forstand at den skal stimulere legemiddelindustrien til å drive mer forskning på hvordan legemidler som skal brukes på barn, faktisk fungerer på barn. Dette er en problemstilling som man ofte har når det gjelder hvordan medisiner virker på menn og kvinner, men her gjelder det altså barn.

Poenget med forordningen er at legemiddelindustrien og de legemiddelselskapene som utvikler denne typen medisiner, får forlenget patentet med seks måneder dersom de også utfører forskning som er rettet mot barn.

Det virker som det er litt stillstand i denne saken, så spørsmålet mitt dreier seg om hva som er utsiktene til implementering av pediatriforordningen, eventuelt hvis den trekker ut, om det er utsikter til en nasjonal implementering fra norsk side.

Så er det en mer praktisk sak, og det er at neste møte i EØS-komiteen finner sted 13. juli. Da er ikke Stortinget samlet, men jeg er nå blitt informert om at Stortinget vil få tilsendt et brev med kommentert liste over rettsakter som skal behandles. Det får vi tilsendt onsdag 27. juni. Det jeg ønsker å legge til rette for, er at vi da tar en skriftlig prosedyre på disse sakene. Men det er selvfølgelig opp til komiteen. Ifølge forretningsordenen § 13 a kan man selvsagt innkalle til møte dersom en tredjedel av medlemmene i utenriks- og forsvarskomiteen ønsker det, men dersom ikke det ønsket materialiserer seg – noe det kanskje ikke gjør? – anbefaler jeg at vi tar en skriftlig prosedyre og ber representantene følge nøye med på e-post i slutten av juni.

Da får utenriksministeren ordet igjen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg merket meg det representanten Nesvik sa. Jeg vil ikke kommentere den uttalelsen ytterligere, annet enn å si at jeg merker meg ønsket om en fordypning rundt spørsmålet rundt euro. Det tror jeg er en veldig god anmodning, som jeg skal ta med meg til finansministeren.

Nå er det vel ikke møte i dette utvalget før på den andre siden av sommeren. Uten å gjøre næringsministerens ord til mine, er det lenge til det. Det kan skje mye i mellomtiden. Dette er en veldig alvorlig situasjon, og jeg tror likevel uansett det kan være nødvendig å tenke på at finansministeren kommer hit og deler sine vurderinger sammen med meg eventuelt når vi kommer sammen til høsten.

Når det gjelder pediatriforordningen, er det, sånn som jeg erfarer det, en forordning om legemidler til barn som skal bidra til bedre dokumentasjon av effekt og sikkerhet og sikre økt tilgjengelighet.

Det som er temaet her, er spørsmålet om bøteleggingskompetanse ved brudd på vilkår for godkjenning av legemidler etter en sentral prosedyre. Vi har allerede en slik legemiddelpakke i vårt regelverk, og der har norske myndigheter bøteleggingskompetanse i Norge, slik som kommisjonen har det i EU-statene. Det har fungert bra til nå, mener vi.

Vi har klarert denne forordningen og utkast til EØS-komitébeslutning ble sendt til EU-siden i februar i fjor. I komitébeslutningen er det lagt opp til at bøteleggingskompetansen gis den enkelte EØS- og EFTA-stat etter et mønster fra resten av den pakken. Det mener vi er i tråd med EØS-avtalen, som avgrenser EFTAs overvåkingsorgan, ESAs, bøteleggingskompetanse til konkurranseområdet. Men EU-siden, ved EEAS, har gitt beskjed om at de er prinsipielt uenige om å gi bøteleggingskompetanse til EØS- og EFTA-statene, og ønsker at ESA skal ha denne. De henviser til forordningen om luftfartssikkerhet, EASA, der EØS- og EFTA-statene har gått med på at ESA skal få bøteleggingskompetanse, men vi har presisert at EASA-løsningen ikke skal skape presedens for annet regelverk. – Så der er den tematikken, og jeg kan ikke stille i utsikt når dette blir løst. Vi fokuserer på det, og vi har dette spørsmålet om forholdet til konstitusjonelle krav oppe til vurdering i lovavdelingen i Justisdepartementet nå. Vi venter å få et svar fra dem snarlig. Så fort vi får det, vil vi ta det videre med EU-siden og kan oppdatere komiteen på neste møte.

 

For hele referatet, se Stortingets nettsider

*****

Den kommenterte dagsorden var:

 

1.         Justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for:

·        Handlingsplan mot migrasjonspress

Det siste årets utfordringer med migrasjonspress mot Europa har ført til flere tiltak for å begrense tilstrømmingen av personer uten oppholdsgrunnlag. Handlingsplanen mot migrasjonspress, vedtatt i Rådet 26. april, gir en samlet oppstilling av aktuelle virkemidler i kampen mot ulovlig innvandring.

·        Halvårlig politisk debatt om Schengen i rådsmøtene

Det er vedtatt at det i slutten av hvert formannskap skal holdes en halvårlig politisk debatt om forholdene i Schengenområdet. Første debatt skal være på rådsmøtet den 7. juni. Kommisjonen har lagt fram en meddelelse som gir en beskrivelse av forholdene i Schengenområdet.

·        Schengen Governance

Det er lagt opp til at det skal bli enighet i Rådet 7. juni om to rettsakter: endring i grenseforordningen om muligheten til å gjeninnføre intern grensekontroll og en ny forordning om Schengen evaluering som har til hensikt å effektivisere evalueringen og oppfølging av eventuelle mangler.

·        Ny finansieringsordning for hele JHA-feltet

En ny finansieringsordning for justis- og innenriksfeltet i EU for perioden 2014-2020 skal vedtas. Innenfor Schengen-samarbeidet vil et nytt grense- og visumfond erstatte dagens Yttergrensefond. Totalt vil Grense- og visumfondet være på ca. EUR 3.500 mil. for 7 årsperioden. Norsk andel av finansieringen vil bli NOK ca. 860 mil., en betydelig økning i forhold til i dag. 

·        Nye personverninitiativer - direktiv og forordning

Kommisjonen har foreslått to nye instrumenter om personvern, en forordning som gjelder for all behandling av personopplysninger og et direktiv som gjelder for behandling av personopplysninger i straffesakskjeden. Norge er positive til en styrking av personvernet på europeisk nivå og ønsker en reform av EUs forordning velkommen. Direktivet endrer en relativ ny rammebeslutning og det hadde vært en fordel om denne hadde fått virke en stund før revisjon.

2.         Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

·        EØS-rådsmøte 14. mai

Orientering om hovedpunkter fra møtet. 

·        Det uformelle møtet i Det Europeiske Råd 23. mai

Orientering om hovedpunkter fra møtet. 

·        Norsk innlegg i sak for EU-domstolen angående arbeidstakerbegrepet og rett til utdanningsstøtte

Saken gjelder avgrensning av hvem som skal regnes som arbeidstaker og hvem som skal regnes som student etter unionsborgerdirektivet (direktiv 2004/38/EF). Norske myndigheter avga 21. mai innlegg i en sak som er forelagt EU-domstolen av en dansk domstol (sak C-46/12). Nærmere orientering om innlegget. 

·        Norsk innlegg i ICESAVE-saken for EFTA-domstolen

ESA anfører at Island har brutt sine forpliktelser etter innskuddsgarantidirektivet (direktiv 94/19/EF) og/eller EØS-avtalens generelle bestemmelse om ikke-diskriminering og brakte Island inn for EFTA-domstolen før jul. Norge ga 15. mai skriftlig innlegg til EFTA-domstolen i saken.  

·        ERIC-forordningen

EØS/EFTA-landene er i forhandlinger med EEAS/Kommisjonen om innlemmelse av forordningen om europeiske forskningsinfrastrukturkonsortier (ERIC) i EØS-avtalen. Kommisjonen har uttalt at det ikke foreligger noen presumpsjon om likebehandling av EU-landene og EØS/EFTA-landene på områder utenfor de fire friheter. Med den begrunnelse har de avvist EFTA-sidens utkast til tilpasning. 

·        Revisjonen av roamingforordningen

EU vedtar 13. juni i år en ny forordning om internasjonal gjesting i offentlige mobilnett. Dette er den tredje forordningen i sitt slag. Forordningen vil for EU-landene tre i kraft 1. juli 2012. Orientering om status for innlemmelse i EØS-avtalen.

·        Håndhevelsesdirektivet/Monti II (Utsendingsdirektivet)

EU-kommisjonen la nylig frem forslag om et direktiv om håndhevelse av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Kommisjonen la samtidig frem et forslag om en forordning som har til hensikt å regulere balansen mellom de økonomiske frihetene (etableringsfriheten og fri bevegelse av tjenester) og de kollektive rettighetene (retten til kollektive forhandlinger og bruk av kampmidler), den såkalte Monti II-forordningen. Nærmere orientering i saken.  

·        Kommisjonens forslag til forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse

Den foreslåtte forordningen fra desember 2011 er en rammeforordning som gir Kommisjonen delegert myndighet til å identifisere tredjeland som tillater ikke-bærekraftig fiske og til å innføre egnede sanksjoner mot disse tredjelandene. 

3.       Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. juni 2012.

          Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.       Eventuelt

 

Til toppen