Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Stortinget, 7. mai 2014

- Både Norge og EU er i ferd med å revidere sine internasjonale maritime strategier, og det er vel knapt noen overraskelse at det greske EU-formannskapet er meget engasjert på dette området, sa statsråd Vidar Helgesen bl.a. i sitt innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 7. mai.

Sjekkes mot framføring

La meg starte med det forestående møtet i EØS-rådet 13. mai 2014. Dette er møtet for inneværende halvår. Norge har nå formannskapet på Efta-siden.

Møtet har en formell og en uformell del. I den formelle delen vil vi gjennomgå status i EØS-samarbeidet generelt samt aktuelle EØS-saker, deriblant vår deltakelse i EU-byråer og tilsyn, håndtering av vanskelig EU-rettsakter, tempo i innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen, forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 30. april 2014, og handel med landbruksprodukter.

I den uformelle orienteringsdebatten vil temaet være internasjonal sjøtransport. Dette er et område hvor vi har viktige bidrag til utvikling av europeisk politikk. Både Norge og EU er i ferd med å revidere sine internasjonale maritime strategier, og det er vel knapt noen overraskelse at det greske EU-formannskapet er meget engasjert på dette området. EU har ambisjoner om å opprettholde Europas verdensledende posisjon innen skipsfart, og det er en ambisjon Norge deler. EUs strategi vil også være tema på EUs uformelle transportministermøte i Hellas i dag, der Norge deltar.

Ukraina og Russland
Tema for den politiske dialogen i forbindelse med EØS-rådets møte vil være Ukraina og Russland og forbindelsene med Europas sørlige nabolag, med særskilt vekt på Egypt, Libya og Tunis og hvordan man der kan bidra til sosialøkonomisk utvikling.

Europa er nå omkranset av ustabilitet. Sikkerhetspolitikken har vendt tilbake til hjertet av Europa etter å ha oppholdt seg mange år i Afghanistan, Somalia, Libya og andre steder. Dette endrer mye av diskusjonen i Europa, det endrer agendaen for EU, og det er viktig for Norge å ha en mulighet til politisk dialog om disse spørsmålene.

EØS-rådet er derfor en viktig ramme for kontakten vår med EU i tillegg til den deltakelsen vi har på de uformelle EU-ministermøtene og de bilaterale møtene. Jeg kan nevne at det har vært solid deltakelse i de uformelle ministermøtene fra norsk side under det greske formannskapet denne våren. Fra min egen møtevirksomhet kan jeg siden forrige møte i Europautvalget bare nevne gode besøk i Roma og Paris, med møter med de mest sentrale europapolitiske aktørene i regjeringsapparatet. Blant de saker som der ble drøftet, var flere av dem som finansministeren har nevnt her i dag. Det er allment godt gehør for norske synspunkter, men noen garanti for at dette gehøret fører til aksjon og aktiv handling for norske interesser når det kommer til stykket i Brussel, har vi aldri.

(Unntatt offentlighet)

Modernisering av EU
Så til modernisering av EUs regelverk om offentlig støtte. Som vi tidligere har omtalt i utvalget, pågår det et arbeid i regi av kommisjonen med å modernisere regelverket om offentlig støtte. Dette har også betydning for spørsmålet om regionalstøtte, som finansministeren har vært inne på. Formålet med moderniseringen er å fremme vekst og konkurranse, oppnå en strømlinjeforming av bestemmelsene, og sikre at den løpende forvaltningen av regelverket blir mer effektivt. Det er ulike deler av dette regelverket og de må ses i sammenheng. Det er summen av alle bestemmelsene som vil definere hvilket handlingsrom som foreligger for å gi offentlig støtte.

Det moderniserte regelverket vedtas løpende av kommisjonen og vil angi nærmere vilkår for at et støttetiltak vil kunne anses forenlig med regelverket om offentlig støtte. ESA skal på relevante områder utarbeide retningslinjer for EØS/Efta-landene basert på kommisjonens vedtak. De fleste deler av det nye regelverket vil tre i kraft 1. juli 2014.

Som en del av moderniseringen av regelverket revideres flere av retningslinjene for støtte til utvalgte formål og sektorer. Som kjent var det tilfellet da EU vedtok retningslinjer for regionalstøtte i juni i fjor. For Norge har det vært viktig å sørge for at handlingsrommet i regionalpolitikken kan videreføres i så stor grad som mulig. Derfor arbeider vi fortsatt for en smalest mulig definisjon av sektorunntakene. Her er det sånn at det finnes påvirkningsmuligheter når retningslinjene blir vedtatt. Det toget gikk i fjor, men det finnes også visse muligheter når retningslinjene skal tolkes og anvendes, og det er der vi arbeider nå.

Derfor er det ikke slik at vi har sagt til Stortinget at alle muligheter er utløpt, men beslutningen om selve retningslinjene ble tatt i fjor. Nå er det definisjonstilpasningen som er det viktige temaet. Vi arbeider for en smalest mulig definisjon av disse, og vi arbeider for et skille mellom horisontale virkemidler og mer sektorspesifikke virkemidler. Det er vektlagt i brevet fra finansministeren og kommunal- og moderniseringsministeren til kommisjonen.

Nye retningslinjer
Kommisjonen vedtok nye retningslinjer for energi- og miljøområdet 9. april. Det har vært høyt prioritert fra norsk side å sikre videre støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og utvikling av energi- og klimateknologi. Vår foreløpige vurdering er at det er positivt at støtte til energieffektivisering er inkludert, selv om maksbeløpet er lavere enn det som tidligere har blitt godkjent. Støtte til karbonfangst og -lagring er tillatt etter de nye retningslinjene, men støtte til fossilt brennstoff er ikke omfattet av regelverket. Støtte til energiinfrastruktur er et nytt og viktig element i retningslinjene, og vi er nå i gang i berørte departementer med å studere det endelige vedtaket nøye.

Retningslinjene for forskning, utvikling og innovasjon er også under revisjon og forventes vedtatt før sommeren. Vi er spesielt opptatt av at de reviderte retningslinjene her kan gi åpning for støtte til forskningsinfrastruktur. Det er en mulighet vi ser svært positivt på.

Regler samordnes med EØS-avtalen
Kommisjonen arbeider nå også – som finansministeren var inne på – med revisjon av gruppeunntaket. Det er et regelsett som fastsetter detaljerte regler for når visse kategorier av støtte anses forenlig med EØS-avtalen. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket, er unntatt fra reglene om forhåndsgodkjenning, men er underlagt en forenklet meldeplikt. Det reviderte gruppeunntaket skal etter planen vedtas i kommisjonen i slutten av mai. Det legges opp til at det unntaket kommer til å omfatte flere nye støtteformål, bl.a. støtte til kostnader forbundet med naturkatastrofer, kultur, sport/idrettsarenaer samt innovasjon og forskningsinfrastruktur. Regelverket gir støttegiver et videre handlingsrom enn dagens regler, og gjør det administrativt enklere å tildele offentlig støtte. Vi har støttet denne forenklingen av regelverket fra norsk side, fordi den vil ha stor positiv betydning for norske støttegivere. Når kommisjonen definerer sektorene som omfattes av gruppeunntaket, kan det kan få betydning for sektorunntakene i regionalstøtten.

Vi er positive til den moderniseringsprosessen som pågår, og vi medvirker gjennom den kanalen som EØS-avtalen gir mulighet for. Vi er også positive til at omleggingen av støttereglene gir krav om økt åpenhet rundt EØS-landenes tildeling av offentlig støtte samt at landene sikrer at støtte tildelt under gruppeunntaket er i samsvar med regelverket. Vi vurderer hvordan vi fra norsk side mest hensiktmessig kan oppfylle disse forpliktelsene. Vi må vurdere om det er behov for endringer i eksisterende støtteordninger for å sikre at de er i samsvar med de nye reglene. Vår foreløpige vurdering er at det ikke er grunn til å forvente at det nye regelverket vil kreve vesentlige omlegginger, da med et mulig unntak av spørsmålet om sektorunntaket i regionalstøtten.

Håndheving av regelverket
Så er det slik at den offentlige støtten skal håndheves, og der arbeides det nå med en prosedyreforordning for offentlig støtte. Den gjør endringer i gjeldende prosedyreforordning som er innlemmet i EØS-avtalen. Den gir altså regler om kommisjonens prosessuelle kompetanse ved håndheving av regelverket for offentlig støtte. Endringene fokuserer på tre hovedområder: Kommisjonens behandling av klager, kommisjonens samarbeid med nasjonale domstoler og kommisjonens verktøy for effektiv og pålitelig innhenting av opplysninger fra markedsaktørene. Endringen av prosedyreforordningen er et viktig ledd i moderniseringen av støttereglene og har som formål å bidra til en mer ensartet, effektiv og transparent håndhevelse av statsstøttereglene.

Den nye forordningen gir kommisjonen kompetanse til å ilegge bøter og tvangsmulkt ved brudd på forordningens informasjonsplikter. Ved innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen er utgangspunktet at Eftas overvåkningsorgan gis tilsvarende kompetanse overfor Efta-statene, som kommisjonen har overfor EU-statene. Det reiser nok en gang spørsmålet om overføring av myndighet til å fatte vedtak direkte rettet mot private rettssubjekter i Norge. Her foreligger det nå en vurdering fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Lovavdelingens konklusjon er at de har «vanskelig for å konkludere med at den myndighetsoverføringen som prosedyreforordningen legger opp til vil være «lite inngripende»». Saken er krevende, og regjeringen vil arbeide for en tilpasning som ivaretar norske behov. Stortinget vil bli holdt orientert.

Datalagringsdirektivet
Så til datalagringsdirektivet. Som kjent har EU-domstolen kjent datalagringsdirektivet ugyldig. Det innebærer at det nå ikke eksisterer EU-regler om datalagring som sådan.

Det er også uklart hvorvidt og eventuelt hvordan EU vil gå videre i denne saken. Uten fellesregler kan EU-landene og EØS/Efta-landene selv avgjøre hvilke bestemmelser man skal ha på dette området innenfor rammen av de begrensninger som er fastsatt av Den europeiske menneskerettskonvensjon og EØS-avtalen. Både EMK og EØS-avtalen har bestemmelser vedrørende personvern.

Regjeringen vurderer nå på grunnlag av EU-domstolens kjennelse om det er behov for å gjøre endringer i reglene for datalagring i Norge fra april 2011. Etter regjeringens syn er det viktig at dette området er lovregulert, og at det er lovregulert på en måte som ivaretar kriminalitetsbekjempelse og personvern/beskyttelse.

EUs it-byrå
Jeg vil også kort informere om situasjonen når det gjelder norsk godtakelse av forordningen om EUs it-byrå. Dette er et byrå som skal forvalte og videreutvikle it-systemene på justis- og innenriksområdet, og det er en Schengen-relevant forordning. Rettsakten er vedtatt av EU, og det føres nå forhandlinger om en tilleggsavtale med de assosierte landene – Norge, Island, Liechtenstein og Sveits – om de nærmere vilkårene for disse landenes deltakelse. Fra norsk side har vi behandlet denne typen saker, altså rettsakter der det er nødvendig med en tilleggsavtale for assosierte land, ut fra den forutsetning at verken regjering eller storting kan ta stilling til deltakelse uten at innholdet i tilleggsavtalen er kjent. Denne forutsetningen utfordres nå fra kommisjonens side. Der hevder man at det ikke er mulig å avslutte forhandlingene om en tilleggsavtale før den underliggende rettsakten er endelig godtatt av det enkelte assosierte land.

Når det gjelder it-byrået, har regjeringen til vurdering om det er mulig for Norge å ta stilling til godtakelse av forordningen og en fremforhandlet tilleggsavtale, selv om sistenevnte ikke er parafert. Dette er altså fremforhandlet, så innholdet er klarlagt, men den er ikke parafert. Dersom vi konkluderer med at det er tilfellet, kommer vi til å legge frem en kongelig resolusjon og senere en proposisjon til Stortinget.

Kommisjonens nye holdning kan også få betydning for fremtidige rettsakter av denne typen. Dersom det tar tid før forhandlingene om en tilleggsavtale kommer i gang – og det gjør det erfaringsmessig ofte – kan vi bli presentert for et krav om å godta en slik rettsakt på et tidspunkt der vi ikke kjenner innholdet i en tilleggsavtale. Det vil være vanskelig, det er en problemstilling vi tar på stort alvor. Vi forfølger saken overfor kommisjonen og medlemsstatene for å understreke at vi her i Norge må behandle disse sakene i tråd med våre forfatningsrettslige krav.

Aktuelle saker for Efta-domstolen
Så skal jeg nevne to aktuelle saker for Efta-domstolen. Den ene saken gjelder en islandsk pensjonist som tidligere var bosatt i Danmark sammen med sin kone, og hvorvidt han kan påberope seg rettigheter etter EØS-avtalen og unionsborgerdirektivet overfor sin hjemstat Island i forbindelse med en islandsk skattesak.

Norge holdt muntlig innlegg i denne saken 10. april. Vi argumenterte i saken – i likhet med Island og ESA – for at EØS-avtalen artikkel 28 om fri bevegelse av arbeidstakere ikke kommer til anvendelse på dette tilfellet, fordi det gjelder en pensjonist bosatt i et annet EØS-land. Videre anførte Norge at reguleringer i hjemstaten, altså Island i dette tilfellet, ikke kan anses å være til hinder for bosetting i en annen EØS-stat etter unionsborgerdirektivet artikkel 7 (1) b som gjelder selvforsørgende personer. Etter vårt syn ville dette være å gi bestemmelsen en tolkning som det ikke er grunnlag for. Unionsborgerdirektivet artikkel 7 (1) b omfatter etter vår vurdering hindre for bosetting i den EØS-staten man flytter til, og ikke reguleringer og eventuelle hindre i hjemstaten til den aktuelle borgeren.

Det som er et viktig aspekt ved denne saken, er at avgjørelsen fra Efta-domstolen trolig også vil berøre spørsmålet om relevansen av rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til den mer politiske dimensjonen av unionsborgerskapsbegrepet.

Begrepet «unionsborgerskap» er som sådan ikke en del av EØS-avtalen. Begrepet refererer til visse politiske rettigheter for borgerne i et medlemsland i EU, eksempelvis retten til å stemme ved lokalvalg i andre land enn der man er født og har statsborgerskap. De politiske rettighetene faller helt klart utenfor EØS-avtalen, mens retten til fri bevegelse i det indre marked ligger i kjerneområdet av EØS-forpliktelsene våre. Vi er av den oppfatning at praksis fra EU-domstolen, som bygger på at unionsborgerne har rett til å nyte godt av bl.a. sosiale velferdsytelser i oppholdsstaten, alene i kraft av at de besitter et «unionsborgerskap», ikke er direkte relevant ved tolkningen av EØS-rettsakter.

Uenighet om fotball-VM
Den andre saken gjelder gyldigheten av ESAs godkjenning av den norske listen over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. Bakgrunnen for saken er at regjeringen Stoltenberg i 2013, med hjemmel i direktivet om audiovisuelle medietjenester, vedtok en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. På den listen inngår bl.a. fotball-VM for menn. Formålet med listen er å sikre at begivenhetene som er ført opp på listen, blir vist på vederlagsfrie fjernsynskanaler med bred dekning.

Fifa, Det internasjonale fotballforbundet, klaget ESAs godkjennelse av Norges liste inn for Efta-domstolen med påstand om at ESAs vedtak må kjennes ugyldig når det gjelder godkjenningen av Norges listeføring av fotball-VM for menn i sin helhet. Fifa mener at VM-sluttspillet i sin helhet ikke er av vesentlig samfunnsmessig betydning i Norge. Det er jo interessant at fotballens høyborg mener at dette ikke er av vesentlig betydning!

Norge har inngitt skriftlig og muntlig innlegg til støtte for ESAs godkjenning av den norske listen. Norge har argumentert for at det ikke er tvil om at alle kampene under VM-sluttspillet er av vesentlig samfunnsmessig betydning i Norge, og at ESAs godkjenning derfor er gyldig. Efta-domstolens avgjørelse i sakene kan trolig ventes i løpet av sommeren.

Regjeringens prioriteringer
Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2014 ble offentliggjort rett før påske. Det skal bidra til systematisk norsk innsats overfor EUs institusjoner og medlemsland, og det identifiserer regjeringens prioriteringer i EØS-samarbeidet i 2014. De knytter seg til den videre utviklingen av det indre marked, til samarbeidet på justis- og innenriksfeltet og sentrale utenriks- og sikkerhetspolitiske temaer. Det må sies at i 2014 er det ikke en stor mengde nye saker. Det henger naturlig nok sammen med at kommisjonen er inne i sitt siste år. Derfor legger vi nå parallelt stor vekt på å komme i inngrep med andre medlemsland og kommisjonssystemet rundt utformingen av kommisjonens neste arbeidsprogram, fordi det vil ha føringer for oss i de kommende årene.

Men oppfølgingen av arbeidsprogrammet for 2014 vil være i tråd med regjeringens europastrategi som nå utarbeides. Samlet skal dette bidra til et best mulig grunnlag for å fremme norske interesser overfor EU.

****

Satsrådens innlegg i debatten etterpå:

Først til spørsmålet om etterslep. Jeg vil bare understreke, som jeg også tidligere har vært inne på, at vi på norsk side tar arbeidet med å få ned restansene på vår side veldig alvorlig. Men i en EØS-sammenheng hjelper ikke det hvis ikke også andre EØS/Efta-land har en tilsvarende prioritering av dette. Mens vi på norsk side er på god vei med en jobb med å redusere restansene, ligger det fortsatt mange saker på Island. Mitt inntrykk er helt klart at den islandske regjeringen arbeider seriøst med dette, og ønsker og ser behovet for parallellitet i innlemmelsen av rettsakter av hensyn til sitt næringsliv. Når det gjelder Alltingets håndtering, er det mer politiske prosesser og diskusjoner rundt enkeltdirektiver der enn det vi er vant til fra norsk side, og det tar tid.

Vi arbeider med initiativer for tettere nordisk samarbeid om EU- og EØS-spørsmål, hvor også islendingene selvsagt vil være med. Vi håper at det kan være samarbeid som både på regjeringsnivå og på parlamentarikernivå kan bidra til å få fortgang her. Når vi representerer EØS/Efta-siden i EØS-rådsmøtet, må vi stå for hva som er den totale restansen eller etterslepet på EØS/Efta-siden. Det er fortsatt altfor høyt, selv om Norge altså gjør sin del av jobben. Så er det også slik at vi oftere ser at det er forsinkelser på EU-siden, så dette er ikke bare et spørsmål for EØS/Efta-siden.

Valget til Europaparlamentet
Når det gjelder valget til Europaparlamentet, ser vi nå at både i Frankrike, i Storbritannia og i Danmark er det meningsmålinger som tyder på at de mest ytterliggående partiene er de som ligger an til å bli størst. Da jeg hadde møte med den italienske utenriksministeren i forkant av Italias overtakelse av formannskapet, gikk hun gjennom de ulike italienske prioriteringene for formannskapet, men endte opp med å si at alt dette antakelig ville bli nokså marginalt, for det er de institusjonelle spørsmålene, forhandlingene om poster og kommisjonsplasseringer som kommer til å bli hovedsaken for formannskapet. Det vil selvsagt bli sterkt influert av Europaparlamentsvalget.

Det er vel grunn til å tro at de store partiblokkene vil finne sammen i de grunnleggende spørsmålene, men det kan i sin tur gi vann på mølla til ytterliggående bevegelser til å si at her er det en eliteoverenskomst som blir inngått over hodene på folk i europeiske land. Jeg tror vi har et vanskelig terreng foran oss, men nå får vi først se hva resultatet blir.

Når det så gjelder spørsmålet om medlemsstatene vil akseptere at de kandidatene som partigruppene har ført frem, er det feltet man har å velge fra når kommisjonspresidenten skal velges, anser jeg fortsatt for å være et åpent spørsmål. Fra parlamentssiden ses det som ganske selvsagt at de kandidatene som er ført frem, er de reelle kandidatene og de som vil ha legitimitet gjennom valg på europeisk nivå, mens enkelte regjeringer nok fremholder at her vil det til syvende og sist bli en tautrekking mellom medlemsstater. Da vet man aldri hva som kan bli nødvendig. Jeg holder det for åpent.

TTIP-forhandlingene
Hva kan det så bety for viktige veivalg for EU, sånn som TTIP-forhandlingene? Jeg tar nå TTIP opp i alle mine møter. Det står ikke veldig høyt på agendaen politisk i de enkelte medlemsstatene. Jeg har faktisk inntrykk av at vi er kommet lenger enn dem i å skape diskusjon om det i Norge gjennom det arbeidet regjeringen har gjort med denne rapporten. Men det er klart at når forhandlingene utkrystalliserer seg og man får opsjoner på bordet, kan det bli en større debatt. Da vil det være elementer der som vil være mulig mat for de ytterliggående partiene.

Datalagringsdirektivet
Til DLD, datalagringsdirektivet. Jeg vil si at det er helt åpent hvordan EU kommer til å håndtere denne saken videre. Jeg anser det som helt usannsynlig at den nåværende kommisjonen kommer til å legge stor vekt på å ta den saken opp igjen på noe grundig vis. Derfor må vi nå fra norsk side se på hva som er nødvendig å gjøre for å ha en tilfredsstillende regulering på norsk side. Der har vi til vurdering hvilke innholdsmessige grep som bør gjøres, men også hvilken prosess som bør føres. I en sak som er av så stor offentlig interesse og politisk interesse, er vi selvsagt opptatt av at vi må ha en bred dialog om dette. Det vil selvsagt også være viktig hva som til syvende og sist skjer i EU, selv om det kommer til å ta tid. Dette er et område som i sin natur krever internasjonalt samordnede tilnærminger.

Ideelle aktører
Så til spørsmålet om offentlig støtte, og det Solhjell tar opp om at anledningen til å skjerme ideelle aktører fra anbud er utfordret. Det ligger altså i direktivet om offentlige anskaffelser. Vi arbeider nå med å se på hvilket spillerom det direktivet gir. Vår linje er at det bør være mulig å skjerme eller ha egne anbudsprosesser for ideelle aktører. Det er ikke slik at direktivet i dets ordlyd gir oss særlig spillerom, men vi må se på hvilke tilpasninger som er mulig ut fra hva som er formålet og hva som er vurderingen i andre EU-land og på kommisjonens side hva som er mulig. Vi er tungt inne i dette, og kommer til å komme tilbake når vi har utredet dette nærmere.

Arbeidsgiveravgiften
Så til arbeidsgiveravgiftsaken. Da beslutningen om retningslinjene ble tatt i fjor sommer, var det en dialog med ESA om tolkningen og avgrensningene av disse retningslinjene. ESAs beslutning kom i fjor høst. Det som nå har gjort at vi ser en mulighet for – om ikke en gjenåpning av diskusjonen, så altså en mulighet – å få bedre tolkninger enn det vi lenge trodde, er at prosessen med retningslinjene for regionalstøtte og sektorunntakene der har møtt EU-byråkratiet og EU-politikken i prosessen for retningslinjene for gruppeunntaket. Mange medlemsland har ytret at de synes at saken har vært utilfredsstillende håndtert fra kommisjonens side. For vår del ser vi muligheter i at avgrensningsdiskusjonene om gruppeunntaket kan få betydning for avgrensningsdiskusjonene rundt regionalstøtten. Det er i dette mulige vinduet vi nå opererer, og det er derfor dette brevet fra finansministeren og kommunalministeren ble sendt.

Vi ser også på hvilke andre former for støtte som kan kompensere overfor næringslivet i de relevante områdene, men det vil bli vurdert etter hva som til syvende og sist blir avgrensningene av regionalstøtteregelverket. Det er derfor vi ønsker å ta den tiden som er nødvendig og komme tilbake med en egen proposisjon om dette.

Når det gjelder prosedyreforordningen, skal jeg ikke gå mer inn i det enn å si at vi tar lovavdelingens konklusjon til etterretning, og arbeider derfor for en tilpasning som ivaretar behovene innenfor den forståelsen lovavdelingen har.

Utenriks- og sikkerhetspolitikken
Så til Svein Roald Hansen om arbeidsprogrammet. Når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikken, er det utenriksministeren som har ansvaret for Norges samarbeid med EU om EUs utenrikspolitikk. Om det ikke fremgår i arbeidsprogrammet, så fremgår det av den konstitusjonelle ansvarsfordelingen. Det står ikke noe annet om min rolle enn hvilken som helt annen statsråd som har ansvar på sitt fagområde. Det er også sånn at innenfor EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk er det elementer som forsvarsministeren på norsk side har ansvaret for.

Markedsadgang for fisk
Så til sist til forhandlingene om markedsadgang for fisk. Ja, vi har fremsatt norske krav. Vi har sagt at forhandlingsresultatet må ses som en helhet når det gjelder EØS-midlene og markedsadgang. Hva gjør vi nå som vi ikke har noen avtale etter fristen, som var siste april? Situasjonen nå er at den avtalen har opphørt å eksistere. Det betyr begrensninger i markedsadgangen inntil en ny avtale foreligger.

(Unntatt offentlighet)

****

For fullstendig referat: Se Stortingets nettsider.