Innlegg for Stortingets europautvalg 23. september

Stortinget, 23. september 2015

Statsråd Vidar Helgesen holdt dette innlegget for Stortingets europautvalg da det møttes 23. september 2015.

Jeg må først si noen ord om migrasjonssituasjonen i Europa. Ikke siden annen verdenskrig har det vært så mange mennesker på flukt som det er i dag. Europa opplever den største tilstrømningen av flyktninger og migranter på svært lenge. Det er en krevende situasjon, den berører oss alle, både som medmennesker og som beslutningstakere.

Som kjent har det de siste månedene pågått en intens diskusjon i EU om hvordan man i fellesskap kan møte denne krisen. Man står uten tvil overfor meget omfattende og langvarige utfordringer. Mottakskapasiteten i en rekke europeiske land er også under kraftig press.

EU-kommisjonen la i mai frem forslag til en omfattende migrasjonspakke. Denne pakken ble forsterket da kommisjonen 9. september fremmet en rekke tilleggsforslag. Viktige tiltak her er:

  • En ad hoc-ordning for å relokalisere totalt 160.000 flyktninger fra første ankomstland som er særlig belastet.
  • En permanent relokaliseringsordning for å håndtere migrasjons- og flyktningkriser i fremtiden.
  • En styrking av det ytre grensekontrollsamarbeidet og Frontex.
  • En mer effektiv returpolitikk.
  • En gjennomgang og mulig revisjon av Dublin-regelverket.
  • Fremme forslag til en felles flyktninge- og asylpolitikk tidlig i 2016.

I pakken varsles også en styrking av tiltak utenfor Europa, inkludert et eget fond, et såkalt Trust Fund, for Afrika på 1,8 milliarder euro.

Elementene i pakken diskuteres nå i EU, senest på det ekstraordinære justis- og innenriksministermøtet i går og på et ekstraordinært toppmøte i dag. Norge deltar i diskusjonene innenfor de samarbeidsrammer vi har med EU. Justisministeren deltok på møtet i rådet i går.

Det er stor grad av enighet om en rekke av disse tiltakene i EU. For å kunne registrere og avklare identitet ved ankomst i de mest belastede landene vil de andre Schengen-landene bistå for å sikre tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Målsettingen er at de som ikke har beskyttelsesbehov, kan returneres kort tid etter registrering. Om lag halvparten av dem som ankommer Schengen-området, kommer fra land som gir relativt lav sannsynlighet for å bli gitt opphold. Det er derfor enighet om å etablere forsterkede sentre for registrering – såkalte «hot spots» – av migranter i Italia og Hellas.

Det vanskeligste har vært å bli enige om en ordning for å relokalisere flyktninger i EU for å avhjelpe første ankomstland som er særlig belastet. Det gjelder Italia og Hellas, mens Ungarn så langt ikke har anmodet om hjelp. EU-landene vedtok på justis- og innenriksministermøtet i går en ad hoc-ordning for å relokalisere 120.000 flyktninger. Norge har som intensjon å delta på frivillig basis i relokaliseringen av de 120.000. Vi vil komme nærmere tilbake til Stortinget på egnet måte i saken.

Regelverket må fungere

Man må sørge for at Schengen-regelverket og Dublin-regelverket fungerer. Mer ordnede forhold er nødvendig, med effektiv grensekontroll og registrering, samtidig som man ivaretar flyktningene på en god måte. Norge skal som andre europeiske land sikre at personer med beskyttelsesbehov får beskyttelse.

Det er også enighet om å styrke samarbeidet om den ytre grensekontrollen gjennom EU-byrået Frontex. For å sikre effektiv kontroll ved Schengens yttergrense og tilfredsstillende registrering må de mest belastede landene få hjelp av øvrige Schengen-land. Ankomstene er så store at systemene langt på vei har brutt sammen. En slik avlastning gjøres nå også gjennom den vedtatte relokaliseringen. Målet er å få bedre kontroll med situasjonen og mer ordnede forhold.

Samtidig må vi gjøre en innsats i nærområdene for å ta tak i årsakene til at mennesker ser seg nødt til å flykte til Europa. Norge bidrar på flere måter. Vi har økt den humanitære bistanden til Syria og nærområdene og gir 1,25 milliarder kroner i 2015. Vi tilbyr å være vert for en giverlandskonferanse i samarbeid med FN, og det er nå klart at også Tyskland er villig til å være medarrangør. Vi vil også delta på toppmøtet mellom EU og Den afrikanske union på Malta 12. november, hvor sentrale spørsmål knyttet til migrasjonsutfordringene vil bli drøftet. Det arbeides parallelt med systemer for trygge oppholdssteder i nærområdene.

Migrasjonsrutene endrer seg fordi tidligere ruter blir blokkert, eller fordi migrantene kommer fra nye områder og opprinnelses- og transittland. Den vestlige middelhavsruten via Spania er for tiden relativt lite i bruk, den midtre via Italia har fortsatt en omfattende migrasjon, mens ruten gjennom Sørøst-Europa har økt kraftig de siste månedene. Den østre ruten har stort sett gått via Hellas, Makedonia og Serbia til Ungarn. Situasjonen på den serbisk-ungarske grensen har den siste uken ført til at man nå ser en ny rute gjennom Kroatia og til dels Slovenia. Behovene for støtte er store. Norge gir 30 millioner kroner til opprustning av mottaksapparatet i Serbia før vinteren og 30 millioner kroner i nødhjelp til Serbia og Makedonia. Antallet asylsøkere har økt enormt de siste ukene. Økt samarbeid med Tyrkia og andre tredjeland er også viktig, ikke minst for å forhindre menneskesmugling. EU legger opp til en høynivåkonferanse om Vest-Balkan og den østre middelhavsruten i oktober.

Middelhavsoperasjonene Triton og Poseidon skal fortsette. Norge har allerede meldt at operasjonstiden til «Siem Pilot» i Triton forlenges. Når det gjelder EUs sjømilitære operasjon, den såkalte EU Navfor Med, er den iverksatt for å bryte opp nettverkene som organiserer transport at migranter fra det afrikanske kontinentet til Europa. Foreløpig driver den overvåkning og analyse, men vil snart utvides til også å omfatte bording, inspeksjon og eventuell omdirigering av fartøy i internasjonalt farvann. EUs medlemsland er enige om at denne utvidelsen kan gjøres uten en resolusjon i Sikkerhetsrådet. Det er uklart om land utenfor EU vil inviteres inn i operasjonen. En eventuell invitasjon fra EU til Norge om å delta vil bli behandlet grundig på lik linje med andre forespørsler om bidrag til internasjonale operasjoner.

Statsministeren vil gi Stortinget en nærmere redegjørelse for flyktninge- og migrasjonsutfordringene i Stortinget den 13. oktober.

EØS-midler og markedsadgang for fisk

La meg så gå til forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Disse forhandlingene ble avsluttet 17. juli i år og avtaler som dekker perioden 1. mai 2014 frem til 30. april 2021, ble parafert.

Enigheten innebærer at Norge skal bidra med et årlig beløp på 388 millioner euro, om lag 3,4 milliarder kroner på grunnlag av kursen 17. juli. Beløpet er om lag 11 prosent høyere enn beløpet i perioden 2009–2014 og økningen tilsvarer om lag inflasjonen i EU i forrige programperiode.

Når det gjelder markedsadgang for fisk, er sammensetningen av kvotene mer i tråd med næringens behov og omfatter mer relevante fiskeslag. Vi har fått nye tollfrie kvoter på filet og bearbeidede produkter som frossen makrell og fersk sild. Dette gir rom for økt bearbeiding i Norge. Videre er nåværende kvote for krydder- og eddiksild økt med 50 prosent. Likeledes gir en avtaleperiode på syv år større forutsigbarhet for fiskerinæringen.

EU-siden vil gjennomføre interne klareringsprosesser. Det kan forventes at avtalen undertegnes tidlig i 2016 når disse prosessene er avsluttet. Regjeringen har innledet arbeidet med en proposisjon til Stortinget om forhandlingene som vil bli lagt frem etter at avtalen er undertegnet. For regjeringen er det viktig at EØS-midlene brukes på en måte som møter konkrete sosiale og økonomiske utfordringer i det enkelte mottakerland, styrker Norges bilaterale forbindelser med landene samtidig som de fremmer våre europapolitiske prioriteringer.

EØS-midlene i neste periode er i henhold til avtalene inndelt i fem hovedsektorer:

  • innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
  • sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse
  • miljø, energi, klima og lavkarbonøkonomi
  • kultur, sivilt samfunn, godt styresett, fundamentale rettigheter og friheter
  • justis- og innenrikssaker

Dette er brede områder som skal spesifiseres nærmere i egne programbeskrivelser og i avtalene med de enkelte mottakerlandene. Fra regjeringens side vil vi særlig styrke satsingen på tre av de fem hovedsektorene: for det første innovasjon, forskning og utdanning, for det andre miljø, energi og klima og ikke minst for det tredje justis- og innenrikssaker, som også dekker asyl- og migrasjonsfeltet. Det vil være en norsk prioritet å fortsette å øke støtten i Hellas, samt å tilby asyl- og migrasjonsprogram i andre mottakerland. Dette vil avklares i MoU-forhandlinger med de enkelte mottakerlandene.

Gjennom midlene vil vi også fortsatt fokusere på minoriteter og styrke deres posisjon i politikk og samfunnsliv og deres rettigheter. Dette gjelder ikke minst rombefolkningen. Vi vil fortsette innsatsen for å styrke sivilt samfunn i mottakerlandene. Derfor viderefører vi ordningen med at ti prosent. av EØS-ordningen øremerkes støtte til sivilt samfunn. Jeg hadde i går også anledning til å drøfte disse spørsmålene med EUs justiskommissær og kommissær for fundamentale rettigheter, Jourová, nettopp spørsmålet om justissamarbeid og om innsats for demokratiske institusjoner og prosesser og rettigheter ikke minst for minoriteter.

I tillegg til disse fem hovedsektorene vil det også bli opprettet et fond for regionalt samarbeid på 100 millioner euro. Dette fondet er todelt:

Den ene delen, på 65,5 millioner euro, skal gå til tiltak for å bekjempe ungdomsledighet. Vi vil bl.a. se på mulighetene for å bidra til økt mobilitet blant ungdom i kombinasjonen studier, arbeid og lærlingordninger. I går møtte jeg også EUs arbeidskommissær, Thyssen, og diskuterte spørsmålet om en styrket innsats for mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet særlig med sikte på ungdom. Vi diskuterte også innsats mot arbeidslivskriminalitet og muligheten for å anvende EØS-midler for den type innsats fremover.

Den andre delen av fondet for regionalt samarbeid, på 34,5 millioner euro, skal gå til regionalt samarbeid innenfor de fem hovedsektorene for øvrig. Her kan vi gi støtte både til eksisterende samarbeidsstrukturer og til nye initiativer. Dette er midler som også kan anvendes i EUs naboskap så lenge minst to EØS-mottakerland også er med i samarbeidet. I går diskuterte jeg med EUs naboskapskommissær, Hahn, mulighetene for innsats på dette feltet. Disse diskusjonene med kommissærene er viktige for å sikre at anvendelsen av våre midler ikke dupliserer, men har en merverdi i forhold til EUs innsats.

Klima- og energipolitikk

La meg også gi en oppdatering om utviklingen av EUs klima- og energipolitikk. Et hovedmål for Norge og EU denne høsten er å få på plass en ambisiøs global klimaavtale på klimatoppmøtet i Paris. Vi har felles interesser i klimapolitikken, mange felles virkemidler og samarbeider tett i klimaforhandlingene.

I tråd med klimameldingen er det innledet en dialog med EU om felles gjennomføring av klimamålene. Felles gjennomføring vil legge grunnlaget for en mer effektiv klimapolitikk og styrke samarbeidet for en global klimaavtale.

Vårt ønske om samarbeid har fra første stund blitt positivt mottatt i EU og ble også bekreftet i konklusjonene fra EUs miljørådsmøte sist fredag. Vi er i dialog med kommisjonen med sikte på å ha klar en avtale om to-tre år når EU har ferdig sitt nye regelverk om å nå målet om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 i forhold til 1990.

En viktig oppgave for oss nå er aktiv medvirkning i utformingen av EUs gjennomføringsregelverk, bl.a. innstramming av kvotehandelssystemet, regler for ikke-kvotepliktig sektor samt klimaregler for arealforvaltning og skogbruk. Gjennom EØS deltar vi allerede i EUs kvotehandelssystem. Det nye samarbeidet i ikke-kvotepliktig sektor bør skje på samme grunnlag som for EU-landene.

Norge styrker EUs klimaarbeid globalt bl.a. gjennom vår omfattende internasjonale skogsatsing og tilskuddet til Det grønne klimafondet. Vi bidrar også direkte til at EU når sine klima- og energipolitiske mål som en av de største leverandørene av gass og fornybar energi til EU. Gjennom EØS-midlene gir vi betydelige bidrag til viktige tiltak innenfor klima, energi, miljø og grønn industriutvikling i mottakerlandene.

I juli la kommisjonen frem en såkalt sommerpakke med nye initiativ på klima- og energifeltet. Forslagene til reform av kvotehandelssystemet skal bidra til at kvotepliktig sektor reduserer utslippene med 43 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Den årlige reduksjonsraten i kvotetaket økes, og reglene for gratis tildeling av kvoter blir mer målrettet og langt kortere. I et høringsinnspill i vår ga vi klar støtte til videre innstramming, og vi ser nå nærmere på forslaget for ytterligere kommentarer fra norsk side.

Energisystemet i EU er i omfattende endring, og kommisjonen har lagt frem en rekke forslag til forbedring av energimarkedet. Vi ser at sentralisert kraftproduksjon med passive forbrukere gradvis erstattes av mer desentraliserte løsninger og konsumenter som aktive markedsaktører. Samtidig øker grenseoverskridende handel med kraft. EU trenger derfor en ny markedsdesign for et felles kraftmarked i hele EU som bidrar til klare prissignaler og tiltrekker seg investeringer til videre utbygging av spesielt fornybar energi.

Endringer i det indre energimarkedet berører naturligvis også Norge. I våre innspill til EU har vi understreket betydningen av velfungerende og effektive energimarkeder. Initiativene som nå er kommet, vil bli vurdert meget nøye. Olje- og energidepartementet har lagt ut meldingen om ny markedsdesign på høring, og norske kommentarer vil bli overlevert kommisjonen senere i høst.

Olje- og energiministeren deltar for øvrig i EUs uformelle energiministermøte i Luxembourg i dag og møter i den anledning også kommisjonen visepresident for energiunionen, Maros Sefcovic. Utformingen av energiunionen er viktig for Norge, og vi legger stor vekt på å synliggjøre våre interesser. Sefcovic vil senere i høst legge frem sin første årlige rapport om status for energiunionen.

Luxembourg har gjort utformingen av et nytt styringssystem for energi- og klimapolitikken til en hovedsak under sitt formannskap. Systemet skal bidra til nødvendig samordning slik at 2030-målene på EU-nivå nås uten at medlemslandene pålegges nasjonale mål. Det er til dels meget ulike oppfatninger om hvordan dette skal skje. Systemet vil også berøre Norge bl.a. gjennom rapporteringsrutiner i rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Vi har en overordnet interesse av at EU lykkes i å nå sine 2030-mål og vil fortløpende utnytte de mulighetene vi har til å spille inn synspunkter i den diskusjonen som nå er innledet i EU om hvordan dette styringsverktøyet skal utformes og fungere.

Som ledd i oppfølgingen av fjorårets strategi for økt energisikkerhet, styrker EU også nå sitt såkalte energidiplomati. EUs ministre signaliserer her igjen ønsket om å videreutvikle partnerskap med nøkkelland som Norge.

Finanstilsynene

Til sist skal jeg berøre en gjenganger, nemlig finanstilsynene. Som Stortinget er kjent med ble finansministrene i EØS/Efta-statene og EU i fjor enige om prinsippene for vår deltakelse i EUs finanstilsyn på bank-, forsikrings- og verdipapirområdet: EBA for bank, Eiopa for forsikring og pensjon, Esma for verdipapir samt ESRB som er makrotilsynet.

Regjeringen prioriterer denne saken høyt. Vi er nå i sluttfasen av arbeidet med å komme til enighet med kommisjonen om de juridiske tekstene som bygger på prinsippene i den politiske enigheten. Innenfor rammen av den politiske enigheten har det vist seg mer tidkrevende enn først antatt å få på plass de konkrete tilpasningene til EUs regelverk som er nødvendige før de kan innlemmes i EØS-avtalen. En rekke kompliserte tekniske spørsmål måtte avklares. Det synes nå realistisk å få uformell enighet med kommisjonen i løpet av høsten om EØS-komitébeslutningene som skal inngå i pakke 1 – det er de fire hovedrettsaktene om opprettelse av EUs finanstilsyn i tillegg til noen sentrale tilknyttede rettsakter. Samtykkeproposisjon vil fremmes for Stortinget før vedtak i EØS-komiteen. Vårt mål er å sende samtykkeproposisjon for denne pakken til Stortinget innen utløpet av høstsesjonen, slik at Stortinget kan behandle saken så tidlig som mulig i vårsesjonen. Pakken vil omfatte de rettsaktene som krever ¾ flertall for Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 115.

Det er videre en klar målsetting at lovproposisjonene for rettsaktene som inngår i pakke 1, skal fremlegges for Stortinget i løpet av vårsesjonen, slik at de nødvendige lovendringer skal kunne tre i kraft senest 1. juli 2016. Vi vil arbeide parallelt med å få innlemmet det resterende regelverket om finansielle tjenester utover i 2016.

Alle berørte parter, inkludert vår finansnæring, har interesse av at det formelle kommer på plass så raskt som mulig. Jeg kan forsikre om at det arbeides intenst for å få dette til. Senest i forgårs i Brussel hadde jeg møte med kommissær Hill, kommissær for finansielle tjenester, og vi var enige om at det er i vår felles interesse å få brakt dette til konklusjon så fort som mulig.