Innlegg på møte i Europautvalget 28. april 2015

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortinget, 28. april 2015

- Jeg vil starte med kort å orientere om EUs toppmøte om migrasjon og Middelhavet. Nå skal jo statsministeren redegjøre for situasjonen i Middelhavet samt den humanitære krisen i Syria og i Irak i Stortinget på torsdag. Derfor vil jeg bare kort omtale resultatene av toppmøtet, sa statsråd Vidar Helgesen da han innledet på møte i Europautvalget.

Stats- og regjeringssjefene ble enige om å tredoble de finansielle midlene til EU-operasjonene Triton, som er den utenfor Italia og Malta, og Poseidon, som er den utenfor Hellas. Dette er meget positivt, og Norge tar et medansvar ved å sende et fartøy til Triton så snart som mulig. EU-lederne ble enige om ytterligere viktige punkter:

Menneskesmugling skal bekjempes mer effektivt. Her gjenstår det viktige avklaringer når det gjelder de rettslige og politiske rammene, særlig når det gjelder tiltak rettet mot smuglernes fartøy.

EU-lederne vedtok videre mer effektivt å hindre ulovlig innvandring. Her er det bl.a. tale om en styrket dialog med afrikanske partnerland og støtte til landenes egne anstrengelser, herunder gjennom etablerte dialogfora som Rabat- og Khartoumprosessene om migrasjon. Dette er arenaer hvor Norge også arbeider for å knytte oss tettere opp.

EU-lederne vedtok endelig å styrke solidaritet og ansvar, gjennom å sikre felles europeiske asylstandarder, øke bistanden til førstelinjelandene, etablere felles team for å bistå med asylbehandlingen samt sette opp det første frivillige gjenbosettingspilotprosjektet for gjenbosetting i hele EU.

Toppmøtet ga kommisjonen og det latviske EU-formannskapet i oppdrag å utarbeide et veikart for oppfølgingen av EUs tipunktsplan før det ordinære EU-toppmøtet i slutten av juni. Det er også lagt opp til at kommisjonen før sommeren, kanskje allerede i mai, legger frem et forslag til en «Europeisk agenda for migrasjon», som sikter mot en helhetlig og systematisk tilnærming til migrasjon. Disse spørsmålene vil altså statsministeren berøre nærmere i sin redegjørelse på torsdag.

Regjeringen prioriterer styrket konkurransekraft

Så til forskning, innovasjon og utdanning. Som kjent setter regjeringen styrking av Norges konkurransekraft fremst blant sine prioriteringer, både i regjeringsplattformen og i europastrategien. Dette er særlig viktig i den omstillingen vi har påbegynt i norsk økonomi. Fremtidens konkurransekraft sikres gjennom en kombinasjon av tilstrekkelig kapital, forskning, innovasjon og kommersialisering.

Regjeringen er opptatt av hvordan nasjonale virkemidler og samarbeid med EU samlet kan bidra til å nå viktige målsettinger for Norge. Dette fordrer en offensiv norsk tilnærming i det europeiske samarbeidet. Forsknings-, innovasjons- og utdanningsområdet er en god illustrasjon på dette.

Horisont 2020 er som kjent verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, på nærmere 80 milliarder euro, dvs. rundt 680 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Mulighetene som ligger i Horisont 2020, må gripes av de norske miljøene. Regjeringen lanserte derfor i juni 2014 en nasjonal strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Målsettingen er å mobilisere til økt norsk deltakelse i programmet. Vårt mål er at norske aktører vinner frem i to prosent av konkurranseutsatte midler, den såkalte returen. Lykkes Norge med dette, vil det være betydelig bedre uttelling sammenliknet med vår deltakelse i det 7. rammeprogram 2007– 2013, både absolutt og relativt sett. Når vi setter et slikt mål, er det ikke bare for å få godt utbytte av investeringen, det er også for å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne samt løfte kvaliteten i forskningen gjennom den tilgangen det gir til europeiske forskernettverk. Slik vi nå ligger an tidlig i programperioden, er den økonomiske returen på 1,87 prosent Det er en positiv utvikling sammenliknet med forrige programperiode, da returraten var i underkant av 1,5 prosent

Regjeringen arbeider aktivt med tiltak for å øke norsk deltakelse. Både på et overordnet nivå og på sektornivå skal vi se på hvor vi kan bli bedre – fra energi- og klimaforskning, til helseforskning, til næringslivsdeltakelse. For å vinne frem i utlysningene kreves det økt samarbeid, både mellom det offentlige, forskningsinstitusjonene og næringslivet og på tvers av landegrenser. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har nøkkelroller til å bidra med råd og finansiering for å løfte norsk deltakelse opp og frem. Vi legger også til rette for en god dialog med næringslivet om hvordan innovasjonsmulighetene i Horisont 2020 kan bidra til å styrke omstillingsevne og verdiskaping.

I Horisont 2020 går utlysningene i bolker på to år. Den første perioden varer nå til 2016. I de ulike programkomiteene hvor Norge deltar under Horisont 2020, løper nå arbeidet med å forberede neste toårsperiode. Samtidig har man allerede startet arbeidet med neste rammeprogram etter Horisont 2020. Det er nedsatt rådgivende komiteer på enkelte områder. Vi vil jobbe strategisk for å medvirke til at utlysningene blir i tråd med norske interesser, både på kort og på lang sikt. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er et godt utgangspunkt for hvilke områder vi må styrke forskningsinnsatsen på for å kunne ruste Norge i omstillingen. JPI Oceans er et eksempel på at Norge har en lederrolle i et forskningsinitiativ som skal sikre et rent og bærekraftig hav. Vi bidrar til å løfte marin og maritim forskning opp og frem.

Ambisjon om en femte frihet

Gjennom det europeiske forskningsområdet, ERA, ønsker EU å se medlemslandenes nasjonale forskningspolitikk i sammenheng med hverandre og i sammenheng med forskningspolitikken på felles europeisk plan. ERA har en ambisjon om å bli en femte frihet, om å skape fri bevegelse av forskere og kunnskap. ERA-samarbeidet er derfor både en visjon og de praktiske løsningene for å realisere visjonen. Norge støtter arbeidet i ERA, og vi deltar på frivillig basis. Vi har tro på visjonen, og vi vil bidra for å realisere den.

Kunnskapsdepartementet satte høsten 2013 i gang et treårig prosjekt om fremtidige kompetansebehov. Prosjektets mål er å utvikle og etablere et system for jevnlig kartlegging, analyse, dialog og formidling av samfunnets fremtidige kompetansebehov. Fri bevegelse av arbeidskraft er en del av dette bildet. Det er viktig at Norge fortsetter å være en attraktiv vertsnasjon for høykompetent arbeidskraft og forskere fra Europa. Det krever også velfungerende europeiske systemer og samarbeid om gjensidig godkjenning av regulerte yrker, noe som også er et av de prioriterte områdene i «Frontrunner»-initiativet, hvor Norge deltar sammen med EU-land med sterke felles interesser.

Erasmus+ er et annet virkemiddel som bidrar til å skape koblinger mellom norske og europeiske kunnskapsinstitusjoner. Det er EUs program for ungdom, utdanning og idrett. Erasmus+ skal bidra til et solid grunnlag for innovasjon i samfunnet og styrke partnerskap mellom utdanningssektoren, ungdomsarbeidet og arbeidslivet. Det har både norsk næringsliv og forskning nytte av.

La meg så kort omtale EU/Ukraina-situasjonen. Som nedfelt i assosieringsavtalen møttes EU og Ukraina i går til årlig toppmøte i Kiev. De drøftet implementeringen av våpenhvileavtalen og ikke minst hvordan samarbeidet med EU kan bidra til reformer og en positiv økonomisk utvikling i landet. Norge og EU har en felles interesse i å bidra til at Ukraina kommer på fote igjen, både politisk og økonomisk. Den viktigste sanksjonen overfor Russland er at Ukraina lykkes. Norge deltar, ved statssekretær Brattskar, i dag sammen med EU og andre på en reformkonferanse i Kiev, der formålet er å vurdere fremgangen i reformarbeidet og koordinere den internasjonale støtten.

Personvernreglene reformeres

Så til et spørsmål som allerede har vært oppe i diskusjonen i dag, nemlig personvern. EU arbeider for tiden med en omfattende reform av de europeiske personvernreglene. Dette arbeidet inkluderer også utformingen av en ny generell forordning om beskyttelse av personopplysninger til erstatning for det någjeldende personverndirektivet. Det ble senest orientert om dette arbeidet i Stortingets europautvalg i desember 2013, ved justis- og beredskapsministeren.

For tiden er rådet inne i en intensiv fase i forhandlingene om forordningsteksten. Norge deltar i dette arbeidet i rådets ekspertgruppe. Det latviske formannskapets ambisjon er å oppnå en prinsippenighet om forordningsteksten på rådsmøtet i juni 2015. Deretter skal forordningen gjennom trilogforhandlinger mellom rådet, Europaparlamentet og kommisjonen før endelig vedtakelse kan skje. Det er for tidlig å si noe sikkert om når endelig vedtakelse kan forventes. Forordningen skal etter planen tre i kraft to år etter endelig vedtakelse. Regjeringen vil fortsette å følge prosessen i EU tett og vil komme nærmere tilbake til utviklingen i et senere møte.

I redegjørelsen i utvalget i desember 2013 nevnte vi to aspekter av særlig betydning for Norge som det kan være grunn til kort å redegjøre for på nytt. For det første legger forordningen opp til et utstrakt samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. Ordningen innebærer at virksomheter som behandler personopplysninger, kun skal behøve å forholde seg til én tilsynsmyndighet i stedet for til tilsynsmyndighetene i hvert enkelt land de opererer. Formålet er å forenkle og redusere de administrative byrdene for virksomheter, og regjeringen er i utgangspunktet positiv til det. For det andre etableres det en sentral europeisk tilsynsmyndighet, European Data Protection Board, med et overordnet tilsynsansvar. På disse to punktene har det skjedd en utvikling sammenliknet med kommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge rådets siste utkast skal den europeiske tilsynsmyndigheten ha kompetanse til å treffe bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter på en del områder. Det er vanskelig å si noe sikkert om detaljene i hvordan forordningen blir seende ut før teksten er endelig vedtatt. Vi må da foreta en vurdering av hvordan disse spørsmålene håndteres i EØS-sammenheng.

Bedre klageordninger for forbrukerne

Så til forbrukerpolitikk. Regjeringen ønsker å gi forbrukerne bedre klageordninger for tvister med næringsdrivende. EU vedtok i 2013 to regelsett som skal styrke klagebehandlingen i forbrukersaker. Regelverket pålegger landene å sørge for et heldekkende tilbud av god kvalitet. Det stiller krav til saksbehandlingstid, nøytralitet, uavhengighet, mv.

Regelverket innebærer også at kommisjonen skal etablere en felleseuropeisk klageportal, som alle kvalitetssikrede klageorganer skal knytte seg til. Portalen skal gi forbrukerne mulighet til å få behandlet klager knyttet til netthandel via portalen, uansett hvor i Europa de har handlet fra.

Norge har deltatt i det europeiske samarbeidet om gjennomføring av rettsaktene, herunder ekspertgruppen som har gitt råd til kommisjonen om hvordan klageportalen bør utformes for å bli mest mulig brukervennlig.

Innlemmelse i EØS-avtalen av disse rettsaktene har av ulike årsaker på Island og i Liechtenstein blitt forsinket i forhold til det som var ønskelig. Det har også fått konsekvenser for lovproposisjonen, som det var planer om skulle fremlegges for Stortinget før sommeren. Vi håper å finne en løsning med det første, slik at rettsaktene kan bli innlemmet før sommeren. Særlig når det gjelder språk, har vi godt håp om en tilpasning som innebærer en bedre løsning for Norge enn om vi hadde tatt rettsaktene inn på et tidligere tidspunkt. Portalen etableres i utgangspunktet på alle EU-språk, men vi har vært opptatt av å få inn norsk som språk.

I EU skal kvalitetssikrede klageorganer på alle områder være på plass til januar 2016. Da skal også klageportalen være i drift. På grunn av forsinkelser med innlemmelse er det mulig at det vil gå noe lengre tid før alt er på plass for vår del, men noe kan vi få til tidligere. Allerede fra sommeren vil Forbrukerrådet utvide sitt tilbud om megling, slik at det i praksis vil være et tilbud på alle områder. Dette vil styrke både forbrukernes og næringsdrivendes stilling og bidra til tryggere handel.

Gjennomføring av EØS-regelverket

La meg så komme inn på ESAs resultattavle. Eftas overvåkningsorgan, ESA, publiserte den 14. april sin halvårlige rapport om Efta-landenes gjennomføring av EØS-regelverket. Rapporten gis ut to ganger i året, samtidig med en lignende publikasjon i EU. Den gir en oversikt over hvor mange forsinkelser det er i gjennomføringen av EØS-regelverket nasjonalt på et gitt tidspunkt. Rapporten som kom ut i april, viste situasjonen per 31. oktober 2014. Norge hadde da 23 utestående rettsakter. Totalt ga dette Norge et gjennomføringsunderskudd på 2 prosent, dvs. 0,1 prosent høyere enn ved forrige måling. Flesteparten av de forsinkede rettsaktene ble gjennomført nasjonalt tidlig i november, men dette var for sent til å bli fanget opp i ESAs rapport.

Forsinkelsene har som kjent vært for mange de siste par årene. Det kom en betydelig økning i 2013, og det har tatt tid å få den ned igjen.

Vi er imidlertid tilfreds med at antall forsinkelser i den nasjonale gjennomføringen har vært meget lav de siste seks månedene, dvs. etter ESAs siste måling i fjor. Dette vil reflekteres i neste ESA-rapport, som vil måle situasjonen per 30. april i år.

For å sikre et likt regelverk og forutsigbarhet i hele EØS-området, til beste for norsk næringsliv, er det viktig å holde antallet forsinkelser på et lavest mulig nivå gjennom hele året og ikke bare på de to måletidspunktene som ESA har hvert år.

Så til Kimek-saken i Efta-domstolen. Saken gjelder ESAs vedtak om å godkjenne ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2014–2020. Et foretak i Kirkenes – Kimek Offshore AS – har stevnet ESA for domstolen med krav om at godkjenningsvedtaket oppheves.

Det er under ordningen gitt en særregel for ambulerende virksomhet. Særregelen innebærer at foretak med slik virksomhet skal benytte satsen i den sonen der hoveddelen av arbeidet utføres, når dette skjer i en annen sone enn der foretaket er registrert. Kimek Offshore mener at denne særregelen ikke er forenelig med EØS-avtalen. De hevder derfor at ESA burde ha åpnet en formell undersøkelsesprosedyre før det ble fattet vedtak. Ettersom dette ikke ble gjort, hevder Kimek at vedtaket i sin helhet må oppheves av prosessuelle grunner.

Norge er altså ikke part i saken, men har gitt skriftlig innlegg til Efta-domstolen. Vi mener at det ikke er grunnlag for å oppheve godkjenningsvedtaket. I innlegget til Efta-domstolen støtter vi ESAs posisjon om at det ikke var nødvendig å åpne formell undersøkelsesprosedyre, og at godkjenningsvedtaket ikke skal oppheves. Særregelen som Kimek angriper, har svært liten betydning for ordningen som sådan. Men dersom de får medhold i at vedtaket er ugyldig, kan det få negative konsekvenser for større deler av ordningen, i verste fall kan ordningen bli betydelig svekket inntil det foreligger et nytt godkjenningsvedtak. Regjeringen følger derfor saken nøye og vurderer fortløpende mulighetene for og behovet for ytterligere tiltak for å reduseres risikoen for en svekkelse av ordningen.

Aktuelle saker i EU-domstolen

Til sist vil jeg gå inn på en del aktuelle saker i EU-domstolen. EU-retten har direkte betydning for rekkevidden og forståelsen av EØS-retten, og EU-domstolen er med på å legge premissene for utviklingen av EØS-retten gjennom sin rettspraksis. Det er mange eksempler på at avgjørelser fra EU-domstolen har direkte betydning for EØS-retten og dermed rammene for regulering av viktige norske politikkområder.

Vi i Norge har mulighet til å spille en aktiv rolle i denne rettsutviklingen ved at vi kan gi innlegg i saker som omhandler EØS-rettslige spørsmål. Jeg vil benytte anledningen til å fremheve enkelte viktige saker for EU-domstolen som Norge for tiden er engasjert i, og hvor vi har gitt innlegg.

En sak forelagt av en britisk domstol gjelder adgangen til å innføre standardiserte tobakksinnpakninger i medhold av EUs reviderte tobakksdirektiv. Spørsmålet er viktig for Norge, ettersom et forslag til standardisert tobakksinnpakning nylig ble sendt på høring.

Det er to saker om fortolkningen av EUs kjemikalieregelverk, Reach-forordningen. Den ene gjelder informasjonsplikt for stoffer som gir grunn til særlig bekymring, og hvor produktene er sammensatt av flere deler. Norge har der argumentert for en forståelse som vil føre til mer informasjon om disse stoffene. Den andre saken gjelder registreringsplikt for kjemikalier og hvorvidt deklareringsplikten som følger av det svenske produktregisteret, står seg. Saken har betydning fordi Norge har et nasjonalt register som er svært likt Sveriges.

I en østerriksk foreleggelse vedrørende tredje postdirektiv reises det spørsmål om hvorvidt direktivet legger føringer for en nasjonal ordning som pålegger posttilbyderne plikt til medfinansiering av den nasjonale tilsynsmyndigheten. Norge har en ordning som ligner på den østerrikske.

En sak om fortolkningen av direktivet om urimelig handelspraksis gjelder hvorvidt Canal Digital har gitt villedende prisopplysninger ved markedsføring av tv-abonnement. Saken gjelder kjernespørsmål i markedsføringsretten og må anses å ha stor relevans for Norge.

Det er to relevante alkoholsaker. Den ene gjelder spørsmålet om den finske alkohollovens krav til detaljsalgsbevilgning for å kunne drive kommersiell innførsel av alkoholholdig drikke er i samsvar med EU-retten. Utfallet i saken vil kunne få betydning for det norske regelverket om privatimport av alkoholholdig drikke for personlig bruk. Den andre saken gjelder skotske regler om minstepriser for alkohol, og reiser spørsmål av betydning for statens handlingsrom til å iverksette tiltak som fremmer helse.

Og til sist: En tysk foreleggelse er av betydning for tolkningen av utsendingsdirektivet og anskaffelsesdirektivet. Sakens utfall vil kunne være relevant for den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping. Vi følger disse sakene tett.