Innlegg på møte i Europautvalget 14. mars

Statsråd Aspaker holdt dette innlegget på møte i Stortingets Europautvalg 14. mars.

Klima og energi

La meg starte med energi, som i oppfølgingen av EUs vedtatte klima- og eneregirammeverk i 2014 og bekymringen for energisikkerhet i lys av Ukraina-krisen, fortsatt står høyt på dagsorden i EU. Energiunionen påvirker oss både direkte og indirekte. Arbeidet med energiunionen startet med flere forslag og initiativ i fjor, men 2016 omtales som «the year of delivery». Foreløpig siste «leveranse» ble lagt frem 16. februar, da Kommisjonen presenterte den såkalte forsyningssikkerhetspakken. Den inneholdt bl.a. en strategi for flytende naturgass (LNG) og lagring av gass; en strategi for varme og kjøling; et forslag til revidert gassforsyningssikkerhetsforordning og forslag til revidert beslutning om mellomstatlige avtaler med tredjeland.

Dette er initiativer som kan ha stor betydning for norsk gasseksport. Vi finner det positivt at Kommisjonen nå understreker gassens rolle i europeisk energimiks. Gass er viktig for energisikkerheten i Europa, gir reduserte utslipp når det erstatter kull, og kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.

Olje- og energidepartementet presenterte i fjor høst nye prognoser for Norges gasseksport til EUs institusjoner og sentrale medlemsland. Dette budskapet sto også sentralt da Kommisjonens visepresident, og ansvarlige for Energiunionen, Maroš Šefčovič, besøkte Norge 10. – 12. februar.

Jeg var selv med visepresidenten da han besøkte Norges største vannkraftverk i Kvilldal i Rogaland, sammen med Statkraft. Kvilldal er startpunktet for den nye utenlandskabelen til Storbritannia og betydningen av infrastruktur for et velfungerende energimarked var et naturlig tema.

Det er i norsk interesse at energimarkedene fungerer godt og at infrastrukturen for gass og elektrisitet i EU forbedres. Nær all eksisterende og planlagt infrastruktur for elektrisitet knytter Norge til EU-land og gjør Norge til del av et europeisk kraftmarked.

Gitt Norges posisjon som stor energileverandør og del av det indre marked, vil regjeringen videreføre den tette dialogen med EUs institusjoner og medlemsland om utviklingen av energiunionen. I løpet av høsten og vinteren er det levert norske posisjoner i høringer om nevnte LNG-strategi, om nytt el-markedsdesign og forsyningssikkerhet i el-sektoren, om bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, og om et nytt fornybardirektiv for perioden etter 2020.

Klima

Den nye klimaavtalen er et gjennombrudd i det internasjonale klimaarbeidet. Mens den nåværende klimaavtalen bare omfatter i overkant av ti prosent av globale utslipp vil den nye avtalen gjelde for alle verdens land. Norge vil på linje med alle andre land måtte bidra til avtalens overordnede mål om å begrense den globale oppvarmingen til "godt under to grader", og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Regjeringen tar sikte på å være til stede i New York 22. april og umiddelbart signere når det åpnes for dette. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen vil redegjøre nærmere for den videre oppfølgingen i Stortinget 5. april.

I tråd med stortingsmelding 13 om ny utslippsforpliktelse vil Norge inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene.

Utslippene vil bli redusert med tiltak innenfor kvotesystemet ETS og i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Kommisjonen fremmet i fjor forslag til revidert ETS etter 2020. Oppfølgingen er i en relativt tidlig fase, men Europaparlamentet har nå startet sin behandling.

Innsatsfordelingsbeslutningen regulerer utslippskuttene i de ikke-kvotepliktige sektorene, og vil være en sentral del av vårt nye klimasamarbeid med EU. Regjeringen arbeider for at Norges mål for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor fastsettes på samme grunnlag som for EU-landene, og i størst mulig grad parallelt med EU-landene.

EU har ikke tatt stilling til hvordan skog- og arealbrukssektoren skal inkluderes i klimarammeverket. Spørsmålet er krevende fordi det er store forskjeller mellom EUs medlemsland med hensyn til type landareal. Regjeringen er opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå og vil komme tilbake til Stortinget etter hvert som regelverket i EU tar form.

Vi deltar aktivt i arbeidet med de ulike reglene og følger prosessene nøye.

Art. 19-forhandlingene

Artikkel 19-forhandlingene ble innledet i februar i fjor. På andre forhandlingsmøte som fant sted 23. september la både EU og Norge fram sine offensive krav. Regjeringen har nå vurdert EUs krav og er klar til å fortsette forhandlingene. Det er ventet at en ny forhandlingsrunde vil finne sted om kort tid. Av forhandlingstaktiske grunner kan jeg ikke gå nærmere inn på substansen i forhandlingene. En ferdig avtale vil bli forelagt Stortinget. Stortingets organer vil bli holdt underrettet underveis i den videre forhandlingsprosessen.

Status for undertegning av avtalen om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk

Beslutningsprosessen på EU-siden når det gjelder ny avtale om EØS-midler og markedsadgang for fisk har nå god framdrift. Første behandling i Rådsstrukturen fant sted 8. mars. Det er for tidlig å si om dette innebærer at det vil være mulig å framskynde undertegningstidspunktet for avtalene fra slutten av mai som så langt har vært planen. Vi har en tett dialog med EU-siden i saken.

Storbritannia og EU

Prosessen mot en folkeavstemning om Storbritannias EU-medlemskap startet med statsminister Camerons såkalte Bloomberg-tale i 2013. Med seieren i parlamentsvalget i mai 2015 fikk Cameron mandat til å gjennomføre den lovede folkeavstemmingen innen utgangen av 2017.

I et brev til rådspresident Tusk 10. november 2015 konkretiserte statsminister Cameron de britiske kravene. For det første at eurolandenes videre integrasjon ikke skulle skje på bekostning av andre EU-land og det indre markedets integritet. For det andre å styrke Europas vekst og konkurranseevne. For det tredje å unnta Storbritannia fra målet om «Ever Closer Union». Videre ønsket han å styrke de nasjonale parlamenters rolle. For det fjerde krevde Cameron at innvandrere fra andre EU-land må bo og jobbe i Storbritannia i fire år før de kunne få velferdsytelser, samt at barnetrygdutbetaling over landegrensene måtte opphøre.  Etter vanskelige forhandlinger ble Det europeiske råd 19. februar enige om en avtale. Den slår fast Storbritannias særskilte status innenfor EU og legger nye elementer til.  Avtalen faller bort dersom Storbritannia trer ut av EU.

Avtalen har følgende hovedtrekk:

(i)  Økonomisk styring

Avtalen understreker nødvendigheten av balanse mellom land innenfor og utenfor euroområdet. Utenforland skal bidra til å legge til rette for et tettere økonomisk og monetært samarbeid. Eurolandene skal på sin side respektere rettighetene til land utenfor Euroområdet. Det er en eksplisitt henvisning til at EUs regelverk på finansområdet gjelder for hele EU, samtidig som det er behov for en mer ensartet behandling innenfor eurosonen og bankunionen.  Et land utenfor euroområdet kan ta opp spørsmål om bankunionen og tettere samarbeid i euroområdet til Det europeiske råd, en såkalt "nødbrems". Det er imidlertid presisert at dette ikke gir et land vetorett.

(ii)  Konkurranseevne

Konkurranseevne har vært det minst kompliserte temaet i forhandlingene. Avtalen understreker viktigheten av styrket konkurranseevne for vekst og sysselsetting, men presenterer ingen nye initiativer utover allerede igangsatte strategier knyttet til styrking av det indre marked og bedre regelverksutforming.

(iii)  Suverenitet

For Cameron var det viktig at begrepet «Ever closer union» fra EU-traktaten ikke skal binde medlemslandene til tettere og dypere fremtidig integrasjon. Enkelte land var skeptiske og fryktet at dette ville føre til utvanning av det grunnlaget EU er bygget på og et EU a la carte.

Britenes standhaftighet vant imidlertid frem og avtaleteksten sier eksplisitt at «Ever closer union» ikke gjelder for Storbritannia.

(iv)  Velferdsytelser og personbevegelse

Spørsmålet om velferdsytelser var uten tvil det vanskeligste punktet i forhandlingene. Avtalen gir Storbritannia mulighet til å avslå supplerende arbeidsrelaterte ytelser for nye arbeidstakere fra EU-landene. Ytelsene skal fases inn over en periode på inntil 4 år for dem det gjelder. Sikkerhetsmekanismen gjelder prinsipielt alle medlemsland, men kan kun benyttes når visse kriterier knyttet til belastninger på landets velferdssystem o.l. er oppfylt.

Dersom Storbritannia sier ja til fortsatt medlemskap, vil Kommisjonen legge frem forslag om å endre gjeldende EU-forordning om fri bevegelighet av arbeidstakere. EØS-arbeidstakarlova som gjennomfører denne forordningen vil da også eventuelt bli endret. Kommisjonen vil også fremme et forslag om å endre EUs trygdeforordning slik at det vil være mulig å justere barnetrygden etter forholdene i landet der barnet bor.  Det vil i så fall gjøre det mulig for Norge å kjøpekraft-justere barnetrygd når denne utbetales til andre EØS-land. Videre inneholder avtalen en presisering av rettspraksis når det gjelder retten til opphold og sosiale stønader i et annet EU-land for de som ikke er økonomisk aktive.

Datoen for folkeavstemmingen er satt til 23. juni. Cameron har, som tidligere lovet, fristilt de enkelte regjeringsmedlemmene i EU-spørsmålet. Blant de som har valgt å støtte ut-siden, er Londons borgermester (og regjeringsmedlem uten portefølje) Boris Johnson, og justisminister Michael Gove. Flertallet av regjeringsmedlemmene støtter imidlertid Cameron, herunder tidligere EU-skeptikere som utenriksminister Philip Hammond, innenriksminister Theresa May, forsvarsminister Michael Fallon og næringsminister Sajid Javid.

Det er opp til det britiske folk å bestemme hva som tjener britiske interesser best, men Regjeringen mener at det er i norsk interesse at Storbritannia forblir i EU. Norge og Storbritannia deler mange synspunkter knyttet til utviklingen i Europa, herunder når det gjelder betydningen av det indre marked, og når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk. Avtalen mellom Storbritannia og resten av EU framstår etter vår mening som balansert.

Det er stor interesse i Storbritannia, ikke minst fra media, for norske synspunkter på hvordan det er for et europeisk land å stå utenfor EU. På forespørsel gir vi informasjon om Norges tilknytning til EU, også for å oppklare misforståelser som ofte dukker opp i den britiske debatten (at Norge ikke følger EUs regelverk, at vi ikke er del av den frie bevegelsen, osv.). 

Nullmoms på elektroniske nyhetstjenester

I sin beslutning 25. januar 2016 har Eftas overvåkningsorgan (ESA) godkjent nullmoms for elektroniske nyhetstjenester. ESA kom fram til at tiltaket er i samsvar med EØS-avtalens regler om statsstøtte fordi det vil fremme mediemangfoldet, som er anerkjent som en målsetning av felles europeisk interesse. ESA la også vekt på at nullsatsen vil fremme konsum av nyheter og aktualitetsstoff publisert elektronisk. Fritaket trådte i kraft 1. mars 2016. Norge er med dette det første landet i Europa som innfører avgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier.

Dette er en svært viktig avklaring for norske medier og mediebrukere. Nyhetsmediene er en sentral del av den demokratiske infrastrukturen. Nyheter publisert på papir har derfor hatt momsfritak siden avgiften ble innført. Elektronisk omsetning av nyheter har derimot vært ilagt 25 pst. moms. Nullmoms på nyheter og aktualitetsstoff uavhengig av distribusjonsteknologi vil legge til rette for fortsatt høyt nyhetskonsum i Norge i fremtiden, til beste for samfunnsdebatten og demokratiet.

Jeg har nå orientert Stortingets europautvalg om status for en del av de aktuelle sakene som diskuteres i EU for tiden, og om initiativ som er tatt av regjeringen i den forbindelse. Vi har fremdeles litt tid igjen av møtet og jeg vil sette pris på synspunkter og kommentarer fra utvalgets medlemmer.