Europeeren Bjørnson ville nok ha stemt ja

Bjørnson-biograf Edvard Hoem, som nettopp har kommet med en svært leseverdig bok om dikterhøvdingen på Aulestad, mener i et intervju med DagenMagazinet at Bjørnstjerne Bjørnson ville ha stemt nei til EU hadde han levd i dag.

”Bjørnson var ein stor skandinavist og han var ein stor internasjonalist. Hans store krav ville væra ideen om likeverd mellom nasjonane”, argumenterer Hoem. Ja, nettopp. Og blant annet derfor tenker jeg meg at han kanskje heller ville ha stemt ja.

26. april er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Han som valgte seg april - også for å leve. Og som skrev ”Ja, vi elsker” (som en hyllest til svenskekongen), i tillegg til hundrevis av verselinjer og sanger som fortsatt synger i bakhodet på oss uten at vi nødvendigvis vet eller husker at det kommer fra Bjørnson. Som ”løft ditt hode du raske gutt” og ”fred er ei det beste, men at man noget vil”. For ikke å glemme ”den norske sjømann (som ifølge Bjørnson) er et gjennombarket folkeferd”.

Bjørnson var både rotekte norsk (fra Kvikne, Nesset, Molde, Oslo og Gausdal) - og europeer. Som så mange andre av våre store diktere skrev han det meste av sine store verk om Norge inspirert av livet og kulturen i europeiske storbyer.

Bjørnson mente mye om det meste – også europeisk politikk.  Han leste regelmessig europeiske tidsskrifter med samme selvfølge som han fulgte med på det som skjedde i Gausdal. I en viss grad preget han til og med denne politikken. Han var en stor beundrer av Garibaldis samling av Italia til ett rike. I Frankrike engasjerte han seg sterkt (sammen med blant andre Edvard Grieg) for å få omgjort justismordet på den jødiske offiseren Dreyfus. I Tyskland forsøkte han å mekle mellom Danmark og Tyskland i konflikten om Slesvig. I Slovakia er han enda folkehelt for sin innsats for landets selvstendighet.

”Bjørnson fortjente ikke bare nobelprisen i litteratur, han burde også fått fredsprisen fordi han kjempet så intenst for oss slovaker”, sier presidenten i den slovakiske forfatterforening Josef Leikert i Bratislava i et intervju i Dagbladet.

Bjørnson hadde en umettelig appetitt på og vilje til å påvirke sine omgivelser. I løpet av livet skrev han  flere tusen artikler, sanger og dikt og noen titusener brev til kontakter i inn og utland. Han var utrettelig i sin iver etter å fremme samarbeid mellom folk og nasjoner. Å være med i et fellesskap uten selv å kunne hevde sine meninger og ta del i beslutninger som angår en selv, ville vært en umulig tanke for Bjørnson.  Han ville i begeistring over det europeiske menneskerettighetscharteret og Lisboa-traktaten, som så eksplisitt hevder minoritetenes rettigheter, antakelig ha skrevet tusen brev til!

Oppfordringen går til leserne av denne spalten om å ta turen til Gausdal denne sommeren og besøke det nyrestaurerte Aulestad i jubileumsåret, og la seg inspirere av europeeren Bjørnson. Stedet vil fra april stå fram med all sin prakt og hundrevis av autentiske, spennende spor etter dikterhøvdingen som aldri slo seg til ro med tingenes stillstand. I skuespillet ”Det nye system” fra 1879 legger han igjen dette sitatet til alle oss som ivrer for europeisk integrasjon:

”Hvor der ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme”.