Europeisk forskningssamarbeid innen landbruk, mat og klima er 10 år

Den storstilte europeiske fellessatsingen, Joint Programming Initative on Agriculture, Food Security and Climate Change (JPI FACCE), er 10 år og blir markert med digitale arrangementer 26-27. november. Det er fortsatt mulig å melde seg på.

Norge er med å lede samarbeidet

Det europeiske samarbeidet har mål om å se ressurser til forskning i skjæringspunktet landbruk-matsikkerhet-klima i sammenheng, på tvers av landegrensene. Forskerne retter blikket mot framtiden, og det er nylig publisert en revidert strategisk forskningsagenda som reflekterer behovet for å se sammenhengen mellom landbruk, mat, klima og miljø, og hvordan vi kan håndtere og forebygge kriser.

Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Forskningsrådet, har vært aktive bidragsytere i dette samarbeidet hele veien, og har prioritert midler til forskningsprosjekter helt fra starten av. De siste årene har Norge også deltatt i ledelsen av samarbeidet, og fra juni i år har Norge ved Gudrun Langthaler i Forskningsrådet vervet som leder av styret.

Større forskningsaktivitet enn noen gang

Det første prosjektet som ble startet het MACSUR, og der var både NIBIO og NMBU med. Figuren under viser bevilgninger til norsk aktivitet i mange forskjellige prosjekter fra 2012 og fram til i dag. Aktiviteten i 2020 er større enn noen gang.

Figuren viser akkumulert bevilgning over år i blått, og de enkelte års bevilgninger til norske aktører i de gule stolpene.
Figuren viser akkumulert bevilgning over år i blått, og de enkelte års bevilgninger til norske aktører i de gule stolpene. Foto: Forskningsrådet.

Vil finne metoder for å se hvor mye lystgass som slippes ut fra planterester

Et godt eksempel på et spennende prosjekt nærmer seg avslutning, er prosjektet ResidueGas. Målet har vært å finne en ny og forbedret metode til å estimere utslipp av lystgass (N2O) fra planterester i de viktigste planteproduksjonene i Europa. Planterester, inkludert røtter, kan bidra til utslipp av klimagasser og dermed til global oppvarming.

Det er imidlertid gjort få undersøkelser på hvor mye planterester som blir tilbakeført til jorda og hvor mye klimagasser som slippes ut fra disse. Prosjektet har blant annet fullført en feltundersøkelse av N2O-utslipp etter pløying av ulike typer eng med ukentlige målinger gjennom hele vinteren, og en stor inkubasjonsstudie for å studere N2O-utslipp fra plantedelene røtter, stubb og overjordisk plantemateriale. Foreløpige konklusjoner fra både felt- og inkubasjonsstudie indikerer at etter pløying av eng er bidraget fra røtter til N2O-utslipp lite. Stubb kan bidra mer, men mindre enn grønne planterester. I tillegg har de de norske forskerne ledet arbeidet med fremstilling av en database og  meta-analyse av eksisterende data om effekten av planterester på utslipp.

NMBU, med hjelp fra NORSØK, har ledet de norske aktivitetene, og har samarbeidet med forskere i Danmark, Frankrike, Tyskland og Storbritannia.