EU markerer 60 år med europeisk fellesskap

25. mars er det 60 år siden Romatraktaten ble signert. Det markerte starten på det vi i dag kjenner som Den europeiske union.

I 1957 var statsledere fra de seks landene Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og daværende Vest-Tyskland samlet i Roma. Formålet med møtet var å signere Romatraktaten. Den dannet grunnlaget for det vi i dag kjenner som Den europeiske union (EU).

Romatraktaten understreker at unionen skal jobbe for å hindre konflikter mellom europeiske land. Medlemslandene skrev blant annet under på at de skal «danne grunnlaget for en stadig tettere union blant folk i Europa». Gjennom seks tiår har EU arbeidet for å fremme fred og samarbeid i Europa, noe de fikk Nobels fredspris for i 2012.

- Samarbeidet har vært avgjørende for den lange perioden med fred og velstand Europa har hatt siden den andre verdenskrig, sier EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonene)

Fra signeringen av Romatraktaten for 60 år siden.
Fra signeringen av Romatraktaten for 60 år siden.
Historisk. Sentrale personer som deltok under signeringen av Romatraktaten for 25 år siden:  Belgias utenriksminister Paul-Henri Spaak, Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer, Frankrikes utenriksminister Christian Pineau, Italias statsminister  Antonio Segni, Luxembourgs statsminister  Joseph Bech og Nederlands utenriksminister Joseph Luns.
Historisk. Sentrale personer som deltok under signering av Romatraktaten for 25 år siden: Belgias utenriksminister Paul-Henri Spaak, Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer, Frankrikes utenriksminister Christian Pineau, Italias statsminister Antonio Segni, Luxembourgs statsminister Joseph Bech og Nederlands utenriksminister Joseph Luns.

Fra seks til 28 medlemsland

Siden 1957 har samarbeidet økt i omfang og seks medlemsland har blitt til 28. Norge har to ganger stemt over medlemskap, først i 1972 og deretter i 1994. Etter to jevne avstemninger har det norske folk gitt sitt nei til norsk EU-medlemskap.

Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, har landet sterke bånd til unionen gjennom flere samarbeidsavtaler, deriblant Schengen-samarbeidet og EØS-avtalen. Sistnevnte ble signert i 1992, og sikrer Norge tilgang til EUs indre marked.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen på besøk i EU og «den evige stad» - her sammen med Norges ambassadør i Roma, Bjørn T. Grydeland. Foto: Ane H. Lunde, UD
EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen på besøk i EU og «den evige stad» - her sammen med Norges ambassadør i Roma, Bjørn T. Grydeland. Foto: Ane H. Lunde, UD

Norges forhold til EU

Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, har vi sterke bånd til unionen gjennom flere samarbeidsavtaler, deriblant Schengen-samarbeidet og EØS-avtalen. Sistnevnte ble signert i 1992, og sikrer Norge tilgang til EUs indre marked.

Avtalen gir norske bedrifter adgang til et marked med over 500 millioner mennesker, og gir blant annet norske studenter muligheten til å delta i utvekslingsprogrammet Erasmus. I 2016 reiste 2248 norske studenter ut i Europa med Erasmus-stipend i lomma, noe som er ny rekord.

- Med vårt tette forhold til EU og nytten vi har av samarbeidet synes jeg absolutt det er verdt å feire dette jubileet, sier EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen. Flere organisasjoner inviterer til felles markering på Eidsvolls plass lørdag 25. mars kl 12.30, der Bakke-Jensen vil holde en appell.

EØS-avtalen gir norske bedrifter adgang til et marked med over 500 millioner mennesker, og gir blant annet norske studenter muligheten til å delta i utvekslingsprogrammet Erasmus. I 2016 reiste 2248 norske studenter ut i Europa med Erasmus-stipend i lomma, noe som er ny rekord.

EØS-avtalen inkluderer også et felles mål om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa, og EØS-midlene er Norges bidrag til dette. Portugisiske Nora Kiss, har blant annet lært seg å lese og skrive takket være EØS-midlene.

- EØS-avtalen var en milepæl for Norge.Den har vist seg å få betydning for langt flere samfunnsområder enn man trodde, da den ble signert for over tjue år siden. Siden den gang har Norge fått et tettere forhold til Europa, til tross for at vi ikke er medlem, sier Bakke-Jensen.

Veien videre for EU

EU står i dag overfor mange utfordringer. 28 medlemsland skal bli til 27, etter at Storbritannia i 2016 bestemte seg for å gå ut av samarbeidet. Unionen må finne løsninger på problemer knyttet til migrasjon, populistiske bevegelser og økonomisk stagnasjon i Europa.

Tidligere i år la presidenten i Europakommisjonen Jean-Claude Juncker, frem en hvitebok for unionens fremtid. Der beskriver han fem ulike scenarier for hvordan EU kan utvikle seg fram mot 2025. De fem scenariene beskriver ulike ambisjonsnivåer for EU.

Dokumentet er en del av forberedelsene til det uformelle toppmøtet som EU skal holdes i Roma 25. mars for å markere 60-årsdagen til Romatraktaten.

- Det som skjer i Europa, vil også få betydning for Norge. Europas utfordringer er våre utfordringer. Slik var det også i 1957. Oppslutningen om det europeiske prosjektet er fortsatt stor, og folk forventer at samarbeidet skal skape resultater, og sørge for sikkerhet, frihet, velstand og fred. Det fredsprosjektet skal Norge fortsatt støtte opp om, sier EØS- og EU-ministeren.

EU og Norges samarbeid

  • 1960, Efta dannes: Det europeiske frihandelsforbund (Efta) dannes av Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Sveits, Østerrike og Portugal. Efta utvides senere med Island i 1979, Finland i 1986 (assosiert medlem fra 1961) og Liechtenstein i 1991.
  • 1988, Norge får EU-delegasjon: Den norske delegasjonen til EU opprettes i Brussel.
  • 1992, EØS-avtalen signeres: Den viktigste avtalen mellom Norge og EU er EØS-avtalen, som ble inngått mellom EU og Efta i 1992 med sikte på å skape et ensartet felles marked og dermed et europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS).
  • 1994, EØS trer i kraft: EØS-avtalen trer i kraft, og med det blir Norge og Island en del av EUs indre marked.
  • 2001, Norge med i Schengen: Schengen-avtalen trer i kraft for de fem medlemmene av den nordiske passunionen – Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. All passkontroll mellom Norge og de 14 andre Schengen-statene opphører.

Se full oversikt over Norges forhold til EU her.