Vil forske mer på europeisk klima- og energipolitikk

Regjeringen vil på neste års budsjett sette av fem millioner kroner til forskning på europeisk klima- og energipolitikk. – EUs politikk på dette området har avgjørende betydning for norske interesser. Når den politikken er i dynamisk endring, har vi behov for raskere og bedre analyser av utviklingen, sier EØS/EU-minister Vidar Helgesen.

Europeisk klima- og energipolitikk har avgjørende betydning for norske interesser. EU er vårt viktigste eksportmarked, også når det gjelder energi og energiteknologi. Gjennom EØS-avtalen overtar vi EUs regelverk på klima- og energiområdet. Både de økonomiske, politiske og rettslige rammene for vår viktigste eksportsektor legges dermed i stor grad i EU.

- Klimautfordringene, sikkerhetspolitikken og behovet for å styrke konkurranseevnen gjør at EUs klima- og energipolitikk endrer seg på en mer dynamisk måte enn før. Sammen med Norges økonomiske omstillingsbehov skaper dette behov for raskere og bedre analyser av utviklingen og hvordan vi tilpasser oss og utnytter mulighetene som skapes. Disse midlene skal bidra til å gi oss bedre kunnskap, sier Helgesen.

Det foreslås derfor at det i statsbudsjettet for 2016 avsettes fem millioner kroner til forskning på europeisk klima- og energipolitikk under kapittel 100 (post 71, diverse tilskudd).

Målet med regjeringens europapolitikk er å få gjennomslag for norske interesser og å bidra til en positiv utvikling både i Norge og i andre europeiske land. Samarbeidet med EU er avgjørende for å ivareta norske interesser på utvalgte områder.

EØS-midlene

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge, sammen med Island og Liechtenstein, til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Midlene går i dag til seksten mottakerland i EU (femten fra 2016). Blant prosjekter som støttes er oppbygging av asylmottak i Hellas. Også prosjekter innen næringsutvikling støttes i flere land. EØS-midlene 2009-2014 vil i 2016 gå mot avslutningsfasen og avsluttes i 2017. Forhandlingene med EU om nye finansieringsordninger 2014 - 2021 ble påbegynt i januar 2014 og sluttført 17. juli 2015. Det vil bli fremmet en egen proposisjon etter at avtalen er undertegnet.

Programdeltagelsen 2014-2020

Norge deltar i en rekke av EUs programmer i perioden 2014-2020 gjennom EØS-avtalen. I 2014 bidro Norge med 306 millioner euro (ca. 2,58 milliarder kroner) til program-samarbeidet, mens det norske bidraget forventes å øke til nærmere 380 millioner euro i 2015 og 381 millioner euro i 2016. Økningene skyldes i hovedsak at vi er i oppstarten av en ny programperiode (2014-2020) hvor mye av midlene forpliktes.

Programsamarbeidet er en viktig del av vårt samarbeid med EU da vi på denne måten kan bidra til grunnlaget for politikkutviklingen i EU samt sørger for kunnskapsutveksling og nettverksutvikling mellom norske og europeiske miljøer. Horisont 2020 og Erasmus+ utgjør omtrent 80 prosent av norske innbetalinger til programsamarbeidet med EU.

Regjeringen har høye ambisjoner om at vi skal hente hjem en naturlig andel av potten. Vi vil arbeide systematisk for å mobilisere potensielle norske deltakere.

Norge deltar i følgende programmer:

  • Horisont 2020
  • Erasmus +
  • Et Kreativt Europa
  • Satellittnavigasjonsprogrammet Galileo
  • Forbrukerprogrammet
  • Helseprogrammet
  • Statistikkprogrammet
  • Programmet for sivil beredskap
  • Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon
  • The Connecting Europe Facility, CEF (deltagelse i telekom-delen)

Horisont 2020: Siden år 2000 har EU arbeidet med å utvikle Det europeiske forskningsområdet (ERA), ett sammenhengende forskningsområde, der forskere, kunnskap og teknologi beveger seg fritt over landegrensene. Horisont 2020 er det aller viktigste virkemiddelet for å realisere denne (ERA-)visjonen.

Erasmus+: Erasmus+ åpner for mulighet til utveksling for elever, lærlinger, studenter og lærere, og internasjonale nettverk og samarbeidsavtaler for skoler og universiteter og høyskoler.

Programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI: EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien ved å gi bistand til å understøtte EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene.

Copernicus: Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram, som omfatter bygging og drift av satellitter og tilhørende tjenester for overvåking av jordoverflaten, havet og atmosfæren.