Innlegg på Europeisk Ungdoms landsmøte

Oslo, 3. oktober 2015

- Stor glede å være her i dag, blant venner og blant ungdom som deler vårt engasjement og ønske om å bidra til å skape et bedre og mer rettferdig Europa, sa statssekretær Elsbeth Tronstad da hun innledet på Europeisk Ungdoms landsmøte.

Kjære landsmøtedeltakere, kjære venner, 

Dagens Europa – og EU – er, som dere alle vet, preget av ulike «kriser» og utfordringer; av svak og ujevn økonomisk vekst, sosial usikkerhet; høy ledighet – særlig blant unge; av en vedvarende og sterkt økende migrasjons- og flyktningestrøm og av et trøblete nabolag.

Vi deler imidlertid den klare oppfatningen at svaret på disse store og fundamentale utfordringene ikke ligger i mer nasjonal egoisme og proteksjonisme, men i mer solidaritet og et sterkere europeisk fellesskap.

I dagens situasjon vil dermed EU og det europeiske samarbeidet ikke være en del av problemet, men snarere en del av løsningen.

Historien har vist at landene ikke er i stand til å løse slike problemer hver for seg og per i dag finnes det ikke noe reelt alternativ til å gjøre dette gjennom EU og dets institusjoner.

Det fordrer imidlertid betydelige mot av nasjonale politikere å innrømme at utfordringene bare kan løses i fellesskap, og at det ikke er mulig å skyve problemene over på andre.

Noen må i denne forbindelse gå foran og vise vei i kraft av gode eksempler og jeg synes det står stor respekt av Angela Merkel og den rollen hun har spilt i å forme Europas svar på flyktning- og migrasjonskrisen. Andre har siden fulgt etter, og vi har hele veien vært tydelig på at også Norge skal yte sin (betydelige) del i denne europeiske dugnaden for solidaritet og medmenneskelighet.

Norge og EU – hvor står vi?

Jeg tror de fleste av dere vil være enige om at vi har et godt, særegent men også utfordrende forhold til EU. Vi er med uten å være med, utenfor og innenfor på samme tid. Jeg trenger neppe å minne dere om de ulempene vi har ved å være på utsiden av EUs formelle beslutningsstruktur.

Samtidig er det viktig å fokusere på at glasset også kan være halvfullt og ikke bare halvtomt!

Vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet. Vi nyter godt av full bevegelsesfrihet og vi kan jobbe, studere og feriere hvor vi vil i Europa. Vi kan også nyte godt av utvekslingsprogrammer og et omfattende samarbeid innenfor forsking, utdanning og kultursamarbeid.

Ingenting av dette er selvsagt, og det meste kan føres tilbake til EØS-avtalen og vår deltakelse i det europeiske økonomiske fellesområdet.

Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å minne dere om at EØS-avtalen, med sine begrensninger og utfordringer, faktisk er svært viktig for oss, og at vi per i dag ikke har noe realistisk alternativ.

Med dette utgangspunktet er det viktig at vi tar vare på avtalen og gjør det vi kan for at avtalen skal fungere i henhold til forutsetningene.

Dette betyr ikke at vi skal avstå fra å jobbe for norske interesser, men heller at vi må forholde oss til de rammene avtalen gir. I samarbeid med våre Efta-partnere må vi også sørge for at relevante EU-regler tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett – så langt mulig innenfor de fristene som gjelder. Dersom vi svikter på dette punktet står vi i fare for å underminere hele grunnlaget for avtalen – nemlig et felles regelverk som basis for et indre marked med like plikter og rettigheter for alle aktørene.

Regjeringens europapolitikk

Regjeringen bygger sin europapolitikk på den eksisterende tilknytningsformen til EU og det europeiske samarbeidet. Det betyr – kort fortalt – at vi forsøker å gjøre det beste ut av det vi har, og det er, som jeg nå har forsøkt å formidle, faktisk ikke så rent lite.

Vi må være åpne om det faktum at mye av den politikken – og det regelverket – som berører oss rent faktisk blir diskutert og bestemt i fora hvor vi ikke er til stede. Dette betyr ikke at vi står uten mulighet til å medvirke. Vi deltar på lik linje med EUs medlemsland i viktige deler av forberedelsene til ny lov- og regelgiving.  Vi er også aktivt med i de politiske diskusjonene om retningen for det europeiske samarbeidet innenfor viktige områder som klima, energi, digitalisering og regulering av arbeidslivet, for å nevne noen.

En særlig utfordring for Norge er å sikre at de sakene som står på den europeiske politiske agendaen også blir gjenstand for politisk behandling her hjemme. Siden vi ikke deltar i den formelle beslutningsprosessen kan det være fristende å utsette å ta stilling til vanskelige spørsmål inntil sakene dukker opp i form av krav om innlemming i EØS-avtalen. Da er det – som vi alle vet – allerede altfor sent.

Det er behov for bedre koordinering innad i regjeringen og større politisk fokus på de sakene som er under utvikling i EU. Dette er bakgrunnen for at vi for to år siden utnevnte en egen statsråd med særlig ansvar for EU og EØS-saker og for at vi har signalisert et taktskifte i vårt arbeid med å medvirke i EUs politikkutforming så tidlig som mulig.

En annen viktig erkjennelse er at vi som et lite land ikke har kapasitet til, eller interesse av, å delta i alle de prosessene som til enhver tid foregår i EU. Vi må som alle andre prioritere, og dette er noe av bakgrunnen for utarbeidelsen av regjeringens europastrategi, hvor vi peker på fem hovedsatsingsområder for regjeringens europapolitikk:

  1. økt vekst og konkurranseevne,
  2. høyere kvalitet i forsking og utdanning,
  3. en ambisiøs klima- og energipolitikk,
  4. økt sikkerhet og
  5. en helhetlig migrasjons- og flyktningpolitikk.

Innenfor hvert av disse satsingsområdene vil vi gjøre en spesiell innsats for å følge politikkutviklingen i EU, slik at vi kan skape og benytte anledninger til å medvirke i politikkutformingen og til å delta i det viktige europeiske ordskiftet om utviklingen av fremtidens politikk.

Samtidig er regjeringen opptatt av å legge til rette for større politisk engasjement og meningsutveksling om EU- og EØS-saker. Europa-debatten er et nasjonalt lagarbeid og her har dere en stemme og rolle.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å snakke litt særskilt om den utfordringen som akkurat nå står på toppen av den europeiske agendaen, nemlig migrasjons- og flyktningkrisen.

Migrasjon

Vi lar oss alle prege av de sterke bildene av flyktninger og migranter på vei gjennom Europa og deres dramatiske historier. Det er uholdbart at barn og voksne drukner på vei til Europa. Verden står overfor den største flyktningkrisen siden 2. verdenskrig – med 60 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt.

Norge bidrar med betydelig humanitær bistand og utviklingsbistand i land der folk fordrives eller migrerer fra. Vi gjør en stor innsats også i Europa og Norge for å møte denne komplekse krisen, og vurderer situasjonen løpende.

Vi jobber med både akutte og langsiktige løsninger. Vi må handle raskt her og nå for mennesker i humanitær nød, og for migrasjonsutfordringene i Europa.

Samtidig må vi også gjøre noe med årsakene: det internasjonale samfunnet må øke innsatsen for å bidra til å skape politisk stabilitet, arbeidsplasser og fremtidsmuligheter, i dialog med myndighetene i land der folk flykter eller migrerer fra.

Regjeringen følger utviklingen tett og deltar i diskusjonen i EU. Fra norsk side er det viktig å finne felles europeiske løsninger på de utfordringene vi står overfor på kort og lang sikt.

For å sikre gjenopprettelse av Schengens yttergrense og tilfredsstillende registrering, må Schengen-landene avlaste de ekstremt belastede landene, i første rekke Hellas og Italia. En slik avlasting gjøres gjennom et eget relokaliseringsprogram, hvor asylsøkere blir fordelt til andre Schengen-land. Norge har som intensjon å delta i EUs relokaliseringsvedtak.

Det er viktig å forsterke innsatsen i nærområdene og å sikre at retur skjer til trygge forhold. Norge støtter at EU også skal utvikle en strategi for å skaffe trygg mottakskapasitet i tredjeland som asylsøkere kan returneres til innenfor de skranker som flyktningkonvensjonen og internasjonale menneskerettigheter setter. Dette skal kombineres med økt uttak av kvoteflyktninger for å gi sikre lovlige veier til Europa for de som er mest sårbare.

EØS-midler

Det er også viktig å bidra til sosial og økonomisk utvikling innenfor Europas grenser. Vi er akkurat blitt enig om rammene for en ny periode med EØS-midler hvor vi gir betydelige bidrag til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EUs minst velstående medlemsland.

Regjeringen har ambisiøse målsettinger for en mer målrettet bruk av EØS-midlene i årene fremover i samarbeid med mottakerlandene. Målsettingene gjenspeiler de store felles utfordringene Europa står overfor.

Midlene skal i de kommende årene først og fremst rettes inn mot å stimulere til nyskapning og vekst gjennom innovasjon, forskning og utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet.

Slik kan vi også bekjempe den altfor høye arbeidsledigheten blant ungdom i Europa. Samtidig vil vi legge vekt på å styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klimapolitikk.

Regjeringen legger også vekt på å bruke EØS-midlene til å utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Dette omfatter felles innsats for å håndtere Europas migrasjonsutfordringer. 

Deler av støtten skal settes av til å styrke demokratiske prosesser og respekten for menneskerettigheter. Blant annet vil vi søke å bedre romfolks levekår. Samtidig fortsetter støtten til det sivile samfunn. Vi vil også prioritere tiltak for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Det opprettes et eget regionalt fond som åpner opp for samarbeid med for eksempel Ukraina og Moldova.

EØS-midlene er et unikt europapolitisk verktøy for Norge som legger grunnlaget for tettere samarbeid med mottakerlandene og EUs institusjoner. En rekke norske offentlige institusjoner, bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter, frivillige organisasjoner med flere deltar i gjennomføringen av støtteordningene.

Med disse ordene ønsker jeg dere lykke til med landsmøtet!