Historisk arkiv

Rapport fra landbruksråden i Brussel:

EUs felles landbrukspolitikk (CAP) skal bli mer miljøvennlig

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har mottatt en fersk rapport fra landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.

EUs felles landbrukspolitikk (CAP) skal bli mer miljøvennlig

  • EUs toppmøte har fastsatt en budsjettramme for EUs langtidsprogram til 1.074,3 mrd. EURO for perioden 2021 – 2027. Av dette skal 356,4 mrd. EURO brukes til naturressurser og miljø der landbruket er inkludert.
  • På landbruksstøtte og bygdeutviklingsmidler knyttet til landbruket kan en totalt bruke 336,4 mrd. EURO over 7 år, det vil si om lag 30 prosent av EUs felles budsjett.
  • Fastsettingen av de økonomiske rammene for EUs langtidsprogram gjør det enklere for medlemslandene å bli enige om EUs felles landbrukspolitikk, CAP.
  • Det tyske formannskapet legger opp til at den nye landbrukspolitikken, som de håper å få tilslutning til blant medlemslandene i høst, skal bidra til å nå EUs klimamål.
  • Den endelige landbrukspolitikken blir fastsatt etter drøftinger mellom presidentskapet i Rådet, EU-parlamentet og Kommisjonen. Tyskland håper på omforente forslag mellom disse tre instansene våren 2021, og at ny landbrukspolitikk kan iverksettes fra 1. januar 2023.

1. Rammer for landbrukspolitikken

Det er ikke mulig å bli enige om ny landbrukspolitikk i EU innen 1. januar 2021, rapporterer landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. EU-landene trenger derfor en overgangstid. Kommisjonen ønsker at overgangstiden skal være til 1. januar 2022, mens Tyskland som nå har formannskapet, og de fleste medlemsland i EU, regner med at dagens landbrukspolitikk vil gjelde til utgangen av 2022. Først fra 1. januar 2023 vil derfor ny landbrukspolitikk bli iverksatt.  

Toppmøtet slo også fast at fremtidig landbrukspolitikk skal sikre trygg mat med høy kvalitet, mat som er rimelig, næringsriktig og med godt utvalg. Politikken skal også være økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig. Videre må landbrukspolitikken være markedsorientert og bidra til utvikling av distriktene.

Toppmøtet la også som en ramme at 40 prosent av midlene til den felles landbrukspolitikken skal være knyttet til klimatiltak. Interessant er det også, rapporterer Sundfør, å merke seg at toppmøtet sa at de i første semester 2021 vil legge fram et forslag om en karbonskatt knyttet til import. Det er imidlertid få eller ingen som tror at en slik justeringsmekanisme vil bli iverksatt for jordbruksvarer. Dette fordi det utfordrer WTOs regelverk og er komplisert å beregne.

Toppmøtet fastsatte ellers at den direkte støtten til bøndene per hektar i medlemslandene må utjevnes bedre. De landene som har en arealstøtte per hektar som er mindre enn 90 prosent av gjennomsnittet i EU, skal derfor få økt støtte over 6 år. Det ble også bestemt at medlemslandene på frivillig basis kan iverksette tak for utbetaling av støtte for mottakere som får mer enn 100.000 EURO per gård. Kommisjonen foreslo opprinnelig at dette skulle være tvunget. En rekke medlemsland, særlig land med tidligere kollektivbruk, har imidlertid så store enheter at det utbetales betydelig mer enn 100.000 EURO i direkte støtte per gård. Forlaget er dermed gjort om til en frivillig ordning.

2. Reformer i landbrukspolitikken

Kommisjonen presenterte i desember 2017 forslag til ny landbrukspolitikk I EU. De mener at politikken må moderniseres og forenkles. Hovedutfordringene, slik Kommisjonen ser det, er en relativt lav inntekt hos mange bønder, lav produktivitet og konkurransekraft og ubalanse i verdikjeden. Videre er ikke politikken tilstrekkelig miljø- og klimavennlig, og bidrar ikke nok til utvikling av distriktene.

Kommisjonen foreslo derfor at den nye landbrukspolitikken måtte bli mer bærekraftig, både økonomisk, miljømessig og sosialt. De ville også overføre mer nasjonalt ansvar for landbrukspolitikken til medlemslandene. Det skulle også gis større fleksibilitet i bruk av midler mellom markedsordningene i EUs felles landbrukspolitikk (pilar 1) og distriktsmidler i landbrukspolitikken (pilar 2).  

Kommisjonen foreslo at 28,5 prosent av EUs felles budsjettmidler skulle brukes på landbrukspolitikk. Dette er betydelig mindre enn for 10 - 20 år siden. Den direkte støtten til bøndene i EU er svært forskjellig mellom medlemslandene. Kommisjonen ønsket derfor at bønder med tilskudd over 60.000 EURO per gård skulle få redusert støtte, og at det skulle settes et tak på 100.000 EURO per gård. Kommisjonen ville også prioritere å gi yngre bønder en bedre inntektsutvikling.

EU har også høye ambisjoner knyttet til miljø- og klimatiltak. I desember 2019 la EU fram sine forslag til «Green Deal». EU har ambisjoner om å være klimanøytrale i 2050, og arbeider med forslag om betydelige reduksjoner i CO2 utslipp innen 2030. Landbruket må også bidra vesentlig for å få dette til.

For å konkretisere tiltakene knyttet til landbruk og miljø la kommisjonen også fram i mai 2020 strategier om bærekraftige systemer fra jord til bord («A Farm to Fork Strategy»), der en skal få til rettferdige, helsemessige og miljøvennlige matsystemer og en biodiversitetsstrategi. Begge strategiene gjelder fram mot 2030. Disse to strategiene blir kort omtalt nedenfor i punkt 3.

3. Strategier fra jord til bord og biodiversitetsstrategien  

I strategien fra jord til bord legges det opp til at EU innen 2030 skal redusere bruk av plantevernmidler med 50 prosent og bruk av gjødsel med 20 prosent. Bruk av antibiotika skal også reduseres med 50 prosent innen samme tidsrom. Det foreslås også at minst 25 prosent av jordbruksarealet skal drives økologisk i 2030. I dag er det gjennomsnittlig om lag 8 prosent av EUs areal som drives økologisk, med en variasjon fra ca. 30 prosent i Østerrike til nærmest null i Bulgaria og Romania. Jord til bord-strategien foreslo også strengere krav til dyrevelferd.

I strategien for biodiversitet er det foreslått at minst 30 prosent av landområdene og havområdene skal vernes, minst 10 prosent av jordbruksarealet skal tas tilbake til områder med økt biologisk mangfold, det skal plantes ut 3 milliarder trær, nedgangen i pollinatorer skal stoppes, og det skal iverksettes strengere vern for EUs primær- og urskog.

Kommisjonen har også utarbeidet konkrete tidslinjer utover første del av 2020 for å implementere forslagene i strategiene.

Mange medlemsland er opptatt av at tiltakene i strategien fra jord til bord og biodiversitet må drøftes sammen med utformingen av den nye felles landbrukspolitikken. Bare slik kan en sikre en balanse mellom økonomi, produksjon og miljø/klima i den nye landbrukspolitikken, rapporterer landbruksråd ved den norske delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør.

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU