Slik vil EU unngå ny migrasjonskrise

Europakommisjonen la nylig fram en evaluering av sin European Agenda for Migration fra mai 2015. Her understrekes muligheten for fremgang på særlig tre områder: retur av migranter som ikke har krav på internasjonal beskyttelse, mer solidaritet mellom medlemslandene for en bedre byrdefordeling, og tilrettelegging av lovlig migrasjon.

Migrasjon var også et viktig sak på EU-toppmøtet i Brussel 19.-20. oktober. Der oppfordret stats- og regjeringssjefene i Europa til økt innsats over et bredt felt for å møte utfordringene, støtte til de mest berørte medlemslandene, mer effektiv returpolitikk og samarbeid med opprinnelses- og transittland.

Økt fokus på returarbeidet

– Det er viktig at EU fokuserer mer på returarbeidet. Europeiske borgere har vært generøse, og vi skal fortsatt ta imot mennesker som trenger beskyttelse. Men det er et problem at for mange som ikke har behov for beskyttelse, og ikke får opphold, blir værende i Europa, sa statsminister Erna Solberg i etterkant av sitt møte med Europakommisjonens visepresident Frans Timmermans i margen av EUs toppmøte.

I EU er det bare omlag halvparten av de som har fått endelig avslag på asylsøknad som blir returnert, ifølge Europakommisjonen, som viser til at dette undergraver tilliten til migrasjons- og asylpolitikken. Kommisjonen har blant annet foreslått å gi grense- og kystvaktbyrået Frontex en større rolle i dette arbeidet.

 

Måtte håndtere krisen

Da ankomstene av flyktninger og økonomiske migranter var på sitt høyeste i 2015 ble mottakssystemene i Europa satt under press. Som svar på den kritiske situasjonen ved Middelhavet lanserte Europakommisjonen en rekke tiltak for å hindre ytterligere tap av liv, og forebygge at migranter la ut på den farlige reisen over Middelhavet.

Ikke minst trappet EU opp kontrollen av yttergrensene gjennom Frontex (EUs grense- og kystvakt), og styrket innsatsen gjennom asylstøttekontoret EASO. Norge bidrar sammen med EUs medlemsland til dette arbeidet.

I 2015 besluttet EU å lette presset på land med spesielt høye ankomster. De øvrige landene ble bedt om å ta imot asylsøkere som hadde ankommet Hellas og Italia. Fram til september 2017 er 28 500 asylsøkere blitt overført (relokalisert) til andre europeiske land fra disse to landene. Norge har tatt imot 1500 asylsøkere gjennom ordningen.

Forhandler om nytt regelverk for asyl

Så langt i år har 156 000 flyktninger og økonomiske migranter ankommet EU-landene. Det er en nedgang på 64 prosent fra samme periode i fjor.

De fleste migrantene har kommet over det sentrale Middelhavet til Italia fra Libya og nabolandene. Gjennom et samarbeid med Tyrkia har antallet migranter til Hellas gått drastisk ned siden 2016.

For å kunne stå imot fremtidige utfordringer anser Europakommisjonen det som viktig å komme videre i arbeidet med å reformere Det europeiske asylsystemet (CEAS).

Sommeren 2016 la Kommisjonen frem to lovforslag som innebar en revidering av EUs regelverk på asylfeltet. Endringene skal bidra til et mer effektivt system som fordeler byrdene mellom EU-landene.

– EUs ledere vil komme tilbake til reformer av Dublin-regelverket i desember, og tar sikte på å komme til enighet i første halvdel av 2018, sa rådspresident Donald Tusk i forbindelse med EUs toppmøte 19. oktober.

Norge deltar ikke i forhandlingene om nytt regelverk, men har kommet med innspill.

Vil ta flere kvoteflyktninger

EU ønsker at såkalt gjenbosetting skal være den foretrukne veien for å søke beskyttelse i Europa. Migrasjonskommisær Dimitris Avramopoulos har bedt EU-landene om å ta imot nye 50 000 overførings- og kvoteflyktninger over to år. Syriske flyktninger vil være prioritert, men dette skal også gjelde flyktninger fra blant annet enkelte land i Afrika.

– Vi kan ikke slutte å vise solidaritet med de mer enn 65 millioner desperate menneskene som er på flukt i verden, eller landene de befinner seg i, sa Avramopoulos i forbindelse med evalueringen av European Agenda for Migration.

Norge bidrar til EUs krisefond for Afrika

EUs toppmøte la 19. oktober vekt på nødvendigheten av godt samarbeid med myndighetene i Libya og Libyas naboland – i arbeidet med å redusere migrasjonen over det sentrale Middelhavet.

Medlemslandene vil stille penger til rådighet for frivillig retur, og for å forbedre situasjonen for migranter i mottakssentre i Libya.  

Medlemslandene forpliktet seg samtidig til å bidra med tilstrekkelige midler gjennom EUs Emergency Trust Fund for Africa. Fondet ble opprettet etter Valletta-toppmøtet mellom europeiske og afrikanske land på Malta i 2015, og Norge bidro med 30 millioner kroner i 2016. Nå skal Norge bidra med ytterlige 50 millioner kroner.

Gjennom fondet samarbeider EU med opprinnelses- og transittland om å bekjempe organisert kriminalitet og menneskesmugling. Tiltak som styrker afrikanske lands egen evne til å håndtere migrasjon er prioritert, samt hastetiltak i Libya og andre land i Nord-Afrika. I tillegg ønsker man blant annet å støtte lokalsamfunn og sysselsetting, og gi bedre beskyttelse og hjelp til sårbare migrantgrupper.

Nylig har EU også lansert et European Fund for Sustainable Development, som skal utløse private midler for investeringer som kan bidra til økonomisk utvikling og arbeidsplasser i Afrika.