EUs satsning på grønn økonomi og ressurseffektivitet

Som en del av EUs overordnede strategi for bærekraftig vekst for det kommende tiåret, introduseres en rekke virkemidler for en mer miljøvennlig økonomi.

EU vedtok i 2010 en strategi for økt vekst under navnet Europa 2020. Strategien har fem sentrale mål innenfor sysselsetting, forskning, utdannelse, fattigdomsbekjempelse samt klima og energi. Tiltak under Europa 2020 skal bidra til å få EU ut av den økonomiske krisen og skape de rette forutsetningene for en mer konkurransedyktig økonomi. Mange av tiltakene er direkte relevante for Norge på bakgrunn av EØS-avtalen og norsk deltakelse i EUs programmer.

Målene på klima- og energifeltet innebærer 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til 1990, en andel fornybar energi som er 20 prosent av den totale energibruken samt 20 prosent økning i energieffektivitet.

Nye miljøvirkemidler
EU har i lengre tid ført en politikk med sikte på å innføre såkalte horisontale virkemidler på klima- og energifeltet. Dette kom sist til uttrykk i de politiske retningslinjene for den nåværende Europakommisjonen og den overordende Europa 2020-strategien i 2010.

Horisontale virkemidler legger til rette for en bedre samordning mellom EUs institusjoner og medlemslandene, og kommer i tillegg til alle vertikale sektorinitiativ innenfor eksempelvis klima, avfall, vann, luft og energi.

Rapportering og felles indikatorer for ressurseffektivitet
Gjennom oppfølgingen av Europa 2020 må medlemslandene rapportere om sin ressurseffektivitet. Som et av flaggskipene under strategien, er ressurseffektivitet av stor viktighet for EU. Prioriterte områder er blant annet overgangen til en lavkarbonøkonomi og økt bruk av fornybare energikilder.

Europakommisjonen evaluerer på bakgrunn av rapporteringen årlig medlemslandenes resultater, noe som resulterer i landsspesifikke anbefalinger.

Videre arbeides det for en innføring av felles indikatorer for ressurseffektivitet. Indikatorene skal brukes systematisk i rapporteringen og gjøre det mulig å følge utviklingen av en grønn økonomi mer presist.

Grønne nasjonalregnskap og skatter
Kommisjonen fremla i 2009 en melding om ”GDP and beyond”. Meldingen ble støttet av Europaparlamentet i 2011. Et av hovedpunktene gjelder EUs regelverk for grønne nasjonalregnskap. Det kreves nå innrapportering av luftforurensningsdata, materialstrømmer og miljøskatter/avgifter. På bakgrunn av ønsket om videreutvikling av regelverket, pågår det diskusjoner om hvilke andre data som kan bidra til å gi et enda bedre bilde av miljøsituasjonen i et lands nasjonalregnskap.

Energiskattedirektivet ble foreslått revidert i april 2011 blant annet med sikte på en endring av skattlegging av diesel i forhold til bensin som følge av energi og karbonintensitet. Direktivet regulerer medlemslandenes muligheter til å skatte energivarer og er utformet med det formål å hindre konkurransedreininger i energisektoren i det indre marked. Videre arbeides det med en revisjon av veiprisingsdirektivet, som er ment å samordne de nasjonale kjøretøyavgiftene og systemene for veiprising innen EU.

Det er imidlertid uklart om det vil oppnås enighet blant medlemslandene om revisjonene, ettersom direktivene berører sensitive suverenitetsspørsmål.

Miljømerking og miljødesign
Kommisjonen har varslet en gjennomgang av det såkalte økodesigndirektivet. Direktivet fastsetter rammene for felles krav til miljøvennlig design av energirelaterte produkter, eksempelvis datamaskiner, TV og kjøleskap. Disse produktene står for en høy andel av klimagassutslipp i EU. Kommisjonen vil også gjennomgå miljømerkeforordningen, som er en frivillig merkeordning (Blomsten) som oppfordrer til etterlevelse av en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Miljøvennlige offentlige anskaffelser
Videre ønsker Kommisjonen i 2012 å styrke regelverket for miljøvennlige offentlige anskaffelser. Ved å øke etterspørselen fra offentlige myndigheter etter grønne produkter og forbruksmønstre, ønsker man å gi incentiver til bedrifter for utviklingen av en miljøvennlig produksjon.

Forholdet til Norge
For Norge er arbeidet med grønn økonomi av stor interesse, både fordi mye av regelverket er EØS-relevant, men også fordi vi kan bidra med norske og nordiske erfaringer samt lære av EUs erfaringer. Norge har nylig spilt inn synspunkter på indikatorer for ressurseffektivitet.

Dersom kvaliteten på faktagrunnlaget under Europa 2020 blir bedre som en del av utviklingen av indikatorer, kan systemet bli et kraftfullt virkemiddel for omlegging av medlemslandenes økonomi basert på komparative analyser.

Miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen fremholder at nøkkelen til fremdrift ligger i å få frem argumentene for strukturelle endringer som er miljømessig gode på lang sikt – og bedriftsøkonomisk gode på kort sikt, enten fordi de sparer utgifter eller øker inntektene uten å ødelegge konkurransekraften eller skape sosial uro.

Se også:

• Samleside om Europa 2020