Mot tettere forsvarssamarbeid i EU

23 av EUs 28 medlemsland undertegnet 13. november en kunngjøring om å delta i Permanent Structured Cooperation (Pesco) – et permanent strukturert forsvarssamarbeid i EU.

"
Høyrepresentanten for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini, bivåner Belgias undertegnelse av notifikasjonsbrevet 13. november. Foto: EU

De 23 EU-landene undertegnet et såkalt notifikasjonsbrev til stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd og høyrepresentanten for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini. Brevet inneholder en rekke kriterier og betingelser for å delta i forsvarssamarbeidet Pesco, herunder en forpliktelse til jevnlig å øke forsvarsbudsjettene.

– Hovedprinsippet i Pesco er at initiativet er åpent for de medlemsstater som har evne og vilje til å bidra til et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Det skal være både ambisiøst og inkluderende, forteller ambassaderåd for sikkerhets- og forsvarspolitikk ved Norges delegasjon til EU, Erik Breidlid.

Les mer: Utenriksministermøtet 13. november

Den formelle beslutningen om å iverksette Pesco vil bli truffet på EUs utenriksministermøte 11. desember. Det legges ikke opp til at land utenfor EU kan bli med i Pesco , men tredjeland som Norge kan unntaksvis inviteres til å delta i enkeltprosjekter hvis dette tilfører prosjektene «betydelig tilleggsverdi».

"
23 av EUs 28 medlemsstater har forpliktet seg til å delta i Pesco. Kun Portugal, Danmark, Irland, Malta og Storbritannia lot være å signere notifikasjonsbrevet 13. november. Foto: EU

Et hovedformål med Pesco er at landene i fellesskap skal styrke sin militære beredskap, samt at de skal fylle hull i sine materielle kapasiteter. Det er til nå fremsatt forslag om rundt 50 ulike prosjekter som skal bidra til dette. De statene som deltar i Pesco må forplikte seg til å delta i minst ett slikt prosjekt.

Påvirket av brexit-avstemningen

Prinsippene for Pesco er nedfelt i EU-traktaten fra 2009, men arbeidet med å realisere  dette startet først formelt i juni 2016 etter lanseringen av EUs nye globale sikkerhetsstrategi og folkeavstemningen om brexit i Storbritannia.

29. mars 2017 startet Storbritannia den formelle prosessen med å melde landet ut av EU. Når brexit trer i kraft, vil EU miste sin største militærmakt og samtidig en av de viktigste økonomiske bidragsyterne.

Les mer: Pesco

– I kjølvannet av folkeavstemningen i Storbritannia om å forlate EU har initiativene for et tettere og mer omfattende forsvarssamarbeid i Europa fått vind i seilene. Tidligere har britene vært svært skeptiske til initiativer som kunne tenkes å duplisere Natos roller. Selv om britisk politikk ligger fast på dette området, engasjerer Storbritannia seg nå mindre i utformingen av EUs sikkerhetspolitikk enn tidligere og kommer ikke til å delta i Pesco eller noen av de andre nye forsvarsinitiativene, sier Breidlid.

"
Spanske soldater deltar i oppvisning under Federica Mogherinis besøk til landet i juni 2017. Foto: EU

Mer enn bare Pesco

Utviklingen mot et mer omfattende europeisk forsvarssamarbeid har skjedd på flere områder enn Pesco. En ny militærkommando bestående av ca. 35 personer er under oppbygging – og skal ta hånd om EUs militære operasjoner. Det arbeides også for å revitalisere EUs utrykningsstyrker (EU Battle Groups), og det er besluttet å innføre en årlig gjennomgang av medlemsstatenes forsvarsplaner (Coordinated Annual Review of Defence), som vil kunne knyttes til Natos forsvarsplanlegging.

– Det har tidligere vært betydelig skepsis blant medlemsstater som også tilhører Nato mot å etablere funksjoner som kunne anses å duplisere Natos roller. Det er heller ikke slik at alle medlemmer av EU og Nato har sammenfallende prioriteringer og målsettinger. Dette vil nødvendigvis fortsatt prege samarbeidet mellom dem, påpeker Breidlid.

Les mer: Samarbeid EU-Nato

Samtidig anser Breidlid at de initiativene som nå er under utforming i EU også vil kunne bidra til å styrke Nato.

"
Norge legger stor vekt på å sikre deltagelse i programmet for forsvarsindustriell utvikling som skal iverksettes fra 2019. Foto: EU

Norges plass i europeisk forsvar

Norge har vært involvert i EUs forsvarssamarbeid blant annet gjennom bidrag til utrykningsstyrkene (EU Battle Groups). I tillegg har Norge deltatt i flere operasjoner innenfor CSDP (EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk). På nåværende tidspunkt deltar ikke Norge i noen militære EU-operasjoner.

– Til tross for vår status som ikke-medlem i EU har Norge et tett og godt samarbeid med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA), hvor vi deltar vi i en rekke prosjekter innen forsknings- og materiellsamarbeid. Vi legger også stor vekt på å sikre deltagelse i programmet for forsvarsindustriell utvikling som skal iverksettes fra 2019, forklarer Breidlid.