Innlegg i Stortingets europautvalg 13. desember

EØS- og EU-minister Marit Berger Røslands innledning på møtet i Stortingets europautvalg 13. desember.

Sjekkes mot framføring

Jeg vil begynne med å informere utvalget om at jeg vil møte utvalgslederen Huitfeldt tidlig på nyåret for å drøfte de spørsmål som er reist om Europautvalget som konsultasjonsorgan, og om format for møtene i utvalget. I mitt innlegg i dag vil jeg orientere utvalget om aktuelle saker. Dette er altså en orientering.

Jeg legger til grunn at Europautvalget ikke er blitt mindre opptatt av brexit siden sist vi møttes. Utmeldingsforhandlingene mellom EU og Storbritannia – som omhandler hvordan borgernes opparbeidede rettigheter skal videreføres, hvordan utfordringer knyttet til grensen mellom Storbritannia og Irland skal løses og hvordan omfanget av britiske finansielle forpliktelser til EU skal defineres – har de siste par ukene vært svært intensive.

Sist fredag (8. desember) ble til slutt Kommisjonen og Storbritannia enige om vilkårene for utmelding, og Kommisjonen har anbefalt at medlemslandene også gir sin tilslutning under Det europeiske råd som begynner i morgen.

Med grønt lys fra medlemslandene kan partene gå over til fase to av forhandlingene, som vil omhandle rammene for det fremtidige forholdet og eventuelle overgangsordninger. Det er svært positivt at partene har nådd denne milepælen. En ordnet brexit er bra for Europa og bra for Norge.

I den enigheten som nå er oppnådd er betingelsene som gjelder borgernes rettigheter av særlig betydning for oss. Theresa May har forsikret statsministeren vår om at de samme vilkårene vil bli tilbudt norske og andre Efta-lands borgere. Det er positivt og vi ser på hvordan dette kan gjennomføres, i dialog med EU og Storbritannia. Vi har god tro på at vi kommer frem til gode og velfungerende løsninger her.

I tillegg til enighet om borgernes rettigheter er det blitt enighet om britenes finansielle forpliktelser samt grensespørsmål mellom Irland og Nord-Irland. Det ble presisert at ingenting er avtalt før alt er avtalt, og det er flere utestående spørsmål i det som er lagt frem.

I neste fase blir spørsmålet om overgangsordninger særlig viktig, også for oss. EUs råds president Donald Tusk, som vil lede toppmøtet denne uken, anbefaler at man nå raskt kommer i gang med samtaler om dette.

En overgangsordning basert på status quo vil gi en ordnet overgang til et nytt og permanent forhold og sikre at det ikke oppstår nye handelshindre i mellomtiden. Å fortsette med dagens regelverk frem til en avtale om det fremtidige forholdet foreligger, sikrer dessuten at næringslivet og andre berørte parter kun må forholde seg til én endring av rammebetingelsene, og ikke to.

Det er åpenbart i Norges interesse at partene klarer å enes om en slik overgangsordning, og vi ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger mellom EU og Storbritannia, både midlertidige og permanente.

Britene har ikke presentert en klar visjon for deres fremtidige forhold til verken EU eller Norge, men britene har vært tydelig på at man ikke ønsker en eksisterende tilknytningsmodell, som EØS-avtalen. Dette gjør det utfordrende å planlegge, men det er ingen tvil om at felles europeiske løsninger er den beste måten å hegne om vår deltakelse i det indre marked på.

I denne situasjonen ligger regjeringens tilnærming fast: Vi skal ivareta EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har med EU, samtidig som vi vil opprettholde et tettest mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet.

Regjeringen har i alle samtaler med begge sider lagt vekt på at Norge og de andre EØS-landene i denne sammenhengen ikke er ordinære tredjeland, og at vi med deltagelse i det indre marked berøres direkte av forhandlingene. Dette forstås av både EU og Storbritannia.

Regjeringen arbeider fortsatt for å sikre at vi er så godt forberedt som mulig på alle mulige utfall og scenarioer av brexit. Vi har tett dialog med både EU og Storbritannia gjennom hyppige møter både politisk og på embetsnivå. Jeg møtte Michel Barnier for andre gang forrige måned, og både utenriksministeren og jeg var i London i forrige uke for politiske samtaler. Vi opplever at det er god forståelse fra begge parter for vår posisjon.

Den tette dialogen med Storbritannia om hva vi må ha på plass av avtaleverk for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter deres uttreden av EU og EØS, er i det siste blitt ytterligere intensivert og konkretisert. Vi fortsetter å være tydelige på at vi er klare til å forhandle om vårt fremtidige forhold så snart det er mulig.

For spørsmål relatert til det indre marked og brexit har vi nær og hyppig kontakt med Island og Liechtenstein. Vi har felles mål om å hegne om integriteten til det indre marked.

Videre har årets bilaterale fiskeriforhandlinger mellom Norge og EU kommet i havn. Britene planlegger for at det er siste gang de deltar på EU-siden. Fra og med neste år blir det da trilaterale forhandlinger mellom Norge, Storbritannia, som selvstendig kyststat, og EU27.

På norsk side har vi gått i bresjen for å få på plass strukturer som på en bedre og mer effektiv måte kan håndtere fiskeriforhandlinger som involverer tre parter og ikke bare to. Dialogen med partene om disse spørsmålene fortsetter inn i det nye året.

Her hjemme har referansegruppen for nærings- og arbeidslivsspørsmål under felles ledelse av UD og NFD hatt sitt første møte.

Vi har fått positive tilbakemeldinger fra organisasjonene som deltar, og er fornøyde med at vi nå har en etablert kanal for informasjons­utveksling med næringslivet og arbeidslivets parter. Dette er av stor viktighet etter hvert som forhandlingene om overgangs­ordninger og vårt fremtidige forhold til Storbritannia tar til.

EØS-rådsmøtet

Så til neste punkt på dagsorden: Høstens EØS-rådsmøte som ble avholdt 14. november. Det var enighet om at EØS-avtalen fungerer godt og må hegnes om. I mitt innlegg understreket jeg at europeisk samarbeid er viktigere enn noen gang, og at EØS-avtalen fortsatt er en bærebjelke i norsk europapolitikk. I tillegg til å sikre Norges deltakelse i det indre marked samarbeider vi på de fleste politikkområder.

Jeg understreket også at det er et felles ansvar at EØS-avtalen fungerer godt. Både EU og EØS/Efta-landene må arbeide effektivt for å redusere etterslepet av rettsakter til et minimum. Det er rom for bedre dialog slik at forsinkelser kan unngås.

Den sosiale dimensjonen er viktig for Norge, og vi verdsetter arbeidet som er gjort for å sikre ordnede og rettferdige arbeidsvilkår for alle. Det ble vist til det norske initiativet om å styrke arbeidet mot grensekryssende arbeidskriminalitet.

Jeg er trygg på at EØS/Efta-landene og EU sammen vil håndtere de utestående spørsmålene på en pragmatisk og fleksibel måte i tiden som kommer.

Så til mobilitetspakken, og det ble det jo også stilt spørsmål om i spørrerunden i dag. EU-kommisjonen la 8. november frem del 2 av Mobilitetspakken om økt konkurranse innenfor transportsektoren og mer miljøvennlige løsninger. Del 2 har et tydelig miljøfokus, og skal bidra til EUs politikk og visjoner for fremtidig europeisk mobilitet, og overgangen til et lav-utslipps transportsystem.

Pakken inneholder flere regelverksforslag som er viktige for Norge. Det foreslås blant annet nye standarder for CO2-utslipp fra nye person- og varebiler - for å fremskynde overgangen til lav- og nullutslippsbiler. Videre foreslås endringer i direktivet om kombinert transport, og direktivet om passasjertjenester med buss. Sistnevnte vil legge til rette for en åpning av det nasjonale markedet for rutetransport.

Regjeringen er opptatt av god oppfølging av del 2 av Mobilitetspakken. Vi vil involvere berørte aktører i det videre arbeidet, og har bedt om innspill til utforming av norske posisjoner.

Samferdselsdepartementet avholder i dag (13. desember) et Vegtransportforum med bransjen om Mobilitetspakken. Når det gjelder de nye standardene for CO2-utslipp fra kjøretøy, vurderer departementet et eget innspill til EU-kommisjonen.

Vi kommer tilbake til Stortinget med mer informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider frem.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Så til neste tema: Regjeringen ønsker å videreutvikle og fordype det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU på områder av felles interesse. Vi jobber for å komme tidligere inn i prosesser hvor vi allerede deltar. Vi vurderer også hvilke prosesser vi potensielt ønsker å koble oss på i framtiden.

EU arbeider nå med flere initiativer for å styrke samarbeidet på dette området. Jeg vil trekke frem to eksempler.

Pesco er en ramme for frivillig sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom medlemsstater som fyller kriteriene for deltagelse og har påtatt seg bindende forpliktelser til å oppfylle disse. 25 medlemsland har besluttet at de vil delta. Det europeiske råd vil foreta den juridisk bindende etableringen av Pesco på møtet som starter i morgen.

Pesco er forbeholdt EUs medlemsland, men tredjeland vil unntaksvis kunne inviteres til å delta i Pesco-prosjekter. Vilkårene for slik tredjelandsdeltakelse er så langt ikke utarbeidet.

Det europeiske forsvarsfondet skal styrke samarbeidet innen både forsvarsforskning og anskaffelse av forsvarskapabiliteter. Norge deltar – som eneste ikke-EU-medlem – i det forberedende arbeidet for forskningsdelen. Tiltaket er innlemmet i EØS-avtalen.

Vi er imidlertid ikke invitert til å delta i delen som går på anskaffelse. Konsekvensene kan bli alvorlige for norskeid forsvarsindustri, deres datterselskaper og industrielle partnere i EU. Vi er tydelige på at vi har behov for – og at det er i vår felles interesse – at Norge får delta også i kapabilitetsdelen.

Det gjenstår mye arbeid i EU for å konkretisere Pesco og forsvarsfondet. Hva initiativene praktisk vil munne ut i, vet vi enda ikke. Vi vil fortsette å vurdere muligheter og potensielle konsekvenser av initiativene for Norge.

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, understreket under det nylige ministermøtet i Nato at Pesco og Det europeiske forsvarsfondet kan bidra til økte forsvarsbudsjetter, mer moderne kapabiliteter og en mer rettferdig transatlantisk byrdefordeling.

For å sikre at utviklingen i EU supplerer det Nato gjør, fremhevet Stoltenberg også følgende prinsipper: Kapabilitsutviklingen i EU og Nato må være i samsvar, styrker og kapabiliteter må være tilgjengelige for EU og Nato, og allierte som ikke er EU-medlemmer må involveres i så stor grad som mulig. Dette er budskap Norge støtter og fremmer.

Snøkrabbe

Så til snøkrabbe, som det har vært redegjort for tidligere i dette forumet. Jeg ønsker å gi en kort oppdatering. For det første har Høyesterett ved dom 29.11.17 gitt staten fullt medhold i straffesaken knyttet til et litauisk fartøy som fangstet snøkrabbe i Smutthullet.

Domstolen viste til at Norge har suverene og eksklusive rettigheter over sin kontinentalsokkel for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster. Videre ble det vist til at Norges sokkel strekker seg gjennom og forbi den norske delen av Smutthullet, og at Norge har eksklusiv rett til å utnytte snøkrabbe-ressursen.

Høyesterett slo fast at Norge ikke er underlagt noen folkerettslig plikt, basert på NEAFC-konvensjonen (konvensjonen om fiske i det nord-østlige atlanterhav), til å godta snøkrabbefangst i Smutthullet fra et litauisk fartøy uten norsk tillatelse. Tingrettens frifinnende dom ble opphevet. Det går dermed mot ny runde i tingretten basert på det Høyesterett har slått fast er en riktig lovforståelse.

Når det gjelder dialogen med EU om mulig kvotebytte for at de skal få tilgang til snøkrabbe, så avviste EU tilbudet under fiskeriforhandlingene i månedsskiftet november/desember. Det synes således vanskelig å komme til enighet på det nåværende tidspunkt. Det ser ut til at Europaparlamentet vil debattere snøkrabbe under sin sesjonen i januar. Jeg har gjort norsk posisjon klar for relevante aktører.

EU gjennomførte sitt Fiskerirådsmøte, om blant annet fastsetting av deres interne kvoteforordning for 2018, 11.-12. desember. Vi kjenner foreløpig ikke til hva som ble fastsatt i møtet, inkludert om kvoteforordningen fremdeles omtaler snøkrabbe. Så det må vi komme tilbake til.

Internasjonal havforvaltning

Mot slutten av 2016 la Kommisjonen frem en felles melding om internasjonal havforvaltning. Meldingen har blitt fulgt opp i Europaparlamentet der miljøkomiteen vedtok en rapport 28. november.

Rapporten trekker fram flere temaer som står sentralt i norsk havpolitikk: marin forsøpling; styrket bærekraftig forvaltning; sirkulær økonomi og ulovlig, uregulert og urapportert fiske.

Nøkkelrollen til havrettstraktaten trekkes frem. I arbeidet med rapporten ble det fremmet over 300 endringsforslag.

Enkelte av dem er også forslag som bryter med etablert norsk politikk. Eksempelvis er det fremmet forslag om et internasjonalt moratorium for leting etter og utvinning av olje og gass i internasjonale havområder.

Dette ble nedstemt av parlamentets miljøkomite (komite for miljø, folkehelse og mattrygghet) 28. november. Det ble likevel flertall for enkelte andre forslag. Dette gjelder forslag om internasjonal regulering av olje- og gassvirksomhet, forbud mot petroleumsvirksomhet i marine verneområder og forslag om at EU ikke skal støtte opp om mineralutvinning på havbunnen.

Komiterapporten skal behandles av Europaparlamentets plenum i form av et resolusjonsforslag. Resolusjonstekster fra Europaparlamentet er ikke juridisk bindende, men uttrykker institusjonens synspunkter på ulike politikkområder.

Fra norsk side er det kontinuerlig dialog med EU i havspørsmål. Også i parlamentsprosessen har flere norske aktører engasjert seg. Sentrale parlamentsmedlemmer arbeider for å fremme endringsforslag til plenumsbehandlingen. Vi er i tett dialog med dem for å medvirke til at resolusjonen er i samsvar med norsk havpolitikk.

Avslutningsvis, vil jeg informere om at klima- og miljøministeren vil delta på neste møte i Stortingets europautvalg som er 7. februar.

Til toppen