Historisk arkiv

F-35-programmet går inn i en ny fase - C2D2

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

– Etter mer enn 11 år med omfattende testing er F-35-programmets systemutviklings- og demonstrasjonsfase over. Nå går Kampflyprogrammet over i en fase med kontinuerlig videreutvikling og levering (C2D2), sier programdirektør i Forsvarsdepartementet generalmajor Morten Klever. Luftforsvaret er i gang med operativ testing og evaluering av F-35 under norske forhold med mål om en initiell operativ evne i 2019. Trening av piloter, vedlikeholdspersonell og annet støttepersonell er en svært viktig del av det som skjer frem mot 2019.

Da F-35 ble valgt som nytt kampfly i 2008 var dette begrunnet i flere faktorer, blant annet med de laveste investerings- og levetidskostnadene. En viktig faktor for å oppnå dette var at anskaffelsen blir gjort gjennom et flernasjonalt partnerskap som utvikler, anskaffer, videreutvikler og etablerer en felles, global løsning for drift og vedlikehold av flyene. Utviklingsfasen, kalt SDD-fasen (System Development and Demonstration), har hatt til hensikt å utvikle flyene til grunnleggende operativ konfigurasjon. Denne konfigurasjonen kalles Block 3F. Flyene som ble levert til Ørland i november har denne konfigurasjonen. 

11. april i år ble utviklingsfasen av F-35 formelt avsluttet. Siden første testflygning fant sted 15. desember 2006 er det gjennomført 9 200 testflygninger og over 17 000 timer med testing.

– Avslutning av utviklingsfasen markerer en viktig milepæl i F-35-partnerskapet. Partnerlandene ble i sin tid enige om et sett med krav for utviklingen av F-35. Kapasitetene er nå utviklet, og testet opp mot disse kravene. Nå starter arbeidet med å videreutvikle våpensystemet F-35 for å holde systemene oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen. Vi kaller strategien for denne videreutviklingen for C2D2: "Continous Capability Development and Delivery". Hensikten med C2D2 er å levere jevnlige oppdateringer av program- og maskinvare. Første trinn i dette arbeidet er å utvikle flyene til en såkalt Block 4-konfigurasjon, som gir den operative evnen de norske flyene skal inneha når anskaffelsen er ferdigstilt og vi når full operativ evne i 2025. En av Block-4-oppdateringene er integrasjon av JSM-missilet, sier programdirektør Klever.


Hvorfor fortsetter vi å videreutvikle kampflyet F-35?
Det er avgjørende å sikre operativ relevans gjennom levetiden. Videreutvikling av våpensystemet F-35 er nødvendig for å opprettholde operativ effekt og relevans for å møte fremtidens trusler. På like linje med F-16 er det for F-35 planlagt med regelmessige oppdateringer. Teknologisk utvikling innebærer både utvikling av flyets programvare og oppgradering av komponenter i flyet (eksempelvis datamaskiner og sensorer). Flyene som landet på Ørlandet i november har den nyeste konfigurasjonen som foreligger, dvs. 3F. Det er sluttpunktet på utviklingsfasen og markerer startpunktet for videreutviklingen av våpensystemet gjennom levetiden. 

For at en liten nasjon som Norge skal være i stand til å følge et slikt utviklingsløp, er vi helt avhengige av å gjøre dette i et stort fellesskap. Dette er en lærdom vi har med oss fra F-16. En enhetlig flåte danner grunnlaget for kostnadseffektive løsninger. Norges rolle som partner gir oss muligheten til å påvirke videreutviklingen av F-35 i tråd med norske interesser. Den tekniske integreringen av Joint Strike Missile (JSM) i flyet er for Norge den viktigste i kommende oppgraderinger, da JSM skal være fullt operativt i 2025. JSM skal sikre at norske F-35 har en reell evne til å levere ild mot alle typer godt forsvarte mål inkludert godt forsvarte sjømål (militære overflatefartøy).

Grafikk som beskriver blokkene i F-35-programmet.
Grafikk som beskriver blokkene i F-35-programmet. Foto: FD


Mer om blokkene i utviklingsfasen og i strategien for videreutvikling
Alle avanserte kampfly i dag baserer seg tungt på programvare, og F-35 er ikke noe unntak. Likevel er programvaren i F-35 så komplisert og av et slikt omfang at den representerer en av de vanskeligste punktene i utviklingen av F-35. Dette gjelder både programvaren i selve flyet, som er på mellom 9 og 10 millioner linjer med kode, og programvaren i vedlikeholdssystemet kalt ALIS, som har et like stort antall linjer. Programvaren utvikles i såkalte "blokker" som gir flyet stadig mer avanserte egenskaper, og dette krever en omfattende prosess for å sikre at den fungerer som den skal. Blokken kjent som 3i var oppfølgeren til versjon 2B som sommeren 2015 gjorde det mulig for det amerikanske marineinfanteriet å erklære den første F-35-skvadronen stridsklar. Programvareversjonen 3i ble brukt av det amerikanske luftforsvaret i deres første operative fly. Utviklingsfasen av F-35 avsluttes med blokk 3F. Dette er denne programvareversjonen som gir F-35 full multirollekapasitet, med flere våpen og med full bruk av alle sensorer og systemer. Flyene Norge mottok i november 2017 har denne konfigurasjonen.