Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fagfornyelsen: Over 7000 svar på høringen om nye læreplaner

Da høringsfristen for nye læreplaner gikk ut 18. juni var det kommet inn litt over 7000 svar. – Jeg er glad for at vi har fått så mange tilbakemeldinger. God involvering er viktig for god forankring av de nye læreplanene. Det store engasjementet for innholdet i fremtidens skole er svært verdifullt for oss i det videre arbeidet med å fastsette de nye læreplanene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Over 50 fag har hatt utkast til læreplaner på høring. Det kom flest svar i norsk (1276), matematikk (1228) og engelsk (829). Lærere og andre fagfolk, elever og privatpersoner, skoler, kommuner, universiteter og høgskoler og organisasjoner har kommet med sine innspill.

Fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess der hvem som helst har kunnet sende sine innspill, ideer og forslag til justeringer gjennom flere runder. Til sammen er det kommet inn over 20 700 innspill.

– I arbeidet med og i debatten om de nye læreplanene har mange av innspillene dreid seg om hva man savner eller vil ha inn i læreplanene. Det har ikke kommet like mange forslag om hva som bør tas ut. Det må vi finne gode løsninger på, for den klare tilbakemeldingen er at læreplanene ikke skal være detaljerte lister over alt elevene skal gjennom. Det må bli rom for å fordype seg mer, sier Sanner.

I tiden fremover skal Utdanningsdirektoratet (Udir) gå gjennom alle høringssvarene. Udir skal foreta en grundig oppsummering av alle innspillene, og bearbeide læreplanene videre basert på tilbakemeldingene. Direktoratet sender sin oppsummering og reviderte utkast til nye læreplaner til Kunnskapsdepartementet tidlig i høst. Deretter fastsetter departementet de endelige læreplanene i løpet av november. De nye læreplanene skal tas i bruk fra skoleåret 2020/2021.

– Målet med nye læreplaner er å gi læreren rom til å være lærer og skape mer tid til fordypning og bedre læring for elevene, sier Sanner.

Se forslagene til nye læreplaner og les høringssvarene på udir.no

Les mer om fagfornyelsen

Kunnskapsministeren og andre samarbeidspartnere i skole-Norge sendte tidligere i år ut et brev til sektoren med en oppfordring til særlig fylker og kommuner, skoleledere og lærere om å engasjere seg og delta med sine innspill.

Les brevet

Bakgrunnen for fagfornyelsen er Stortingsmelding 28 (Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet). Det er laget en Strategi for fagfornyelsen for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk for å sikre god involvering i ulike faser av arbeidet.

Fakta om nye læreplaner i skolen

  • 18. juni gikk fristen ut for høringen om nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole.
  • Utdanningsdirektoratet skal oppsummere og bearbeide læreplanene videre basert på tilbakemeldingene. Direktoratet sender sin oppsummering og reviderte utkast til nye læreplaner til Kunnskapsdepartementet tidlig i høst.
  • Læreplanene blir fastsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2019, og vil bli tatt i bruk i skolen fra og med skoleåret 2020/21. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
  • De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.
  • Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i lærerplanene.
  • Overordnet del av læreplanverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartement høsten 2017, og beskriver hvilke verdier og prinsipper som skal ligge til grunn for læreplanene og skolens praksis. Overordnet del skal, sammen med de nye læreplanene, bidra til et verdiløft i skolen.
  • Kjerneelementene ble fastsatt i juni 2018. Kjerneelementene utgjør det mest sentrale innholdet i faget, og beskriver det elevene må lære for å mestre og anvende kunnskaper og ferdigheter i faget.

Hva blir nytt?

  • Bedre sammenheng mellom formålsparagraf, overordnet del og læreplaner for fag.
  • Tre prioriterte tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der det er faglig relevant.
  • Læring gjennom lek og utforsking blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen, og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering)
  • Det foreslås å innføre kompetansemål på flere trinn. Kroppsøving og samfunnsfag har i dag kompetansemål først etter 4. trinn, men de får nå nye kompetansemål etter 2. trinn. Det er også foreslått at matematikk skal få kompetansemål etter alle trinn i grunnskolen, unntatt første trinn.
  • Kritisk tenkning og kildekritikk skal bli sterkere vektlagt i de nye læreplanene, som i samfunnsfag og engelsk.
  • Det er laget helt nye tekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.
  • Det utvikles en ny digital visning som skal gjøre det enklere for lærere å se sammenhenger i læreplanverket, og å planlegge opplæringen både i og på tvers av fag.
Til toppen