Fakta om frihandelsavtalen med Mercosur

EFTA-landene Sveits, Island, Liechtenstein og Norge ble 23. august 2019 enige med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay om utkast til en frihandelsavtale.

  • Avtalen sikrer tollfri markedsadgang for 99,3 prosent av norske varer innen 15 år etter avtalens ikrafttredelse, og gir betydelig forbedret markedsadgang for en rekke viktige produkter.
  • 59 prosent av norske vareeksport er unntatt toll fra avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være en gradvis nedtrapping av tollen over en periode på mellom fire og 15 år.
  • Avtalens bestemmelser om ikke-tariffere handelshindre, inkludert veterinære- og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, kvantitative restriksjoner, importlisensprosedyrer, handelsfasilitering og andre tollspørsmål, gir samlet sett økt forutsigbarhet for norsk eksport.
  • Avtalen gir forutsigbare rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer som gis adgang til like god behandling som nasjonale tjenesteytere og investorer i en rekke sektorer.
  • Avtalen gir markedsadgang og likebehandling for en rekke maritime tjenester samt forpliktelser om at Mercosur skal trappe ned enkelte handelshindringer overfor norske tilbydere.

Gjennomgang og signering

Avtaleteksten er til teknisk og juridisk gjennomgang hos avtalepartene.  Når dette  arbeidet er sluttført og partene er enige om alle elementene i avtalen vil den kunne undertegnes av partene og hele teksten offentliggjøres. .Det er ikke avtalt tid eller sted for undertegning. Utbruddet av covid-19 har forsinket prosessen med teknisk og juridisk gjennomgang av avtalen, og skapt usikkerhet om når undertegning av avtalen vil kunne finne sted.

Ratifikasjon og ikrafttredelse

Etter at avtalen er undertegnet av alle avtalepartene vil det bli lagt fram en proposisjon for Stortinget hvor regjeringen vil be om samtykke til at Norge ratifiserer avtalen.

Først når Stortinget har gitt sin tilslutning til at avtalen inngås, vil avtalen bli ratifisert av Norge. Frihandelsavtalen vil tre i kraft for de statene som har ratifisert avtalen etter at minst en Mercosur-stat og en EFTA-stat har ratifisert avtalen. For øvrige avtaleparter vil avtalen deretter tre i kraft etter at de har ratifisert. 

Nærmere om kapitlene i avtaleutkastet

Handel med varer og relaterte tema

Markedsadgang

Årlig eksporterer norske bedrifter varer verdt over 5 mrd. kroner til landene i Mercosur. Norges viktigste eksportartikler til dette markedet er i dag kunstgjødsel, petroleum, sjømat, maskineri, elektriske komponenter og innsatsfaktorer til prosessindustrien. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur vil sikre tollfri markedsadgang for 99,3 prosent av handelen med norske varer til Mercosur, og gir en betydelig forbedret markedsadgang for en rekke viktige produkter. Over 76 prosent av den norske handelen vil oppnå tollfri markedsadgang allerede innen fire år etter avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være gradvis nedtrapping av toll over en periode på opptil 15 år.

Sjømat

Med unntak av torskeprodukter, som i dag er tollfritt, har norsk sjømat vært gjenstand for 10 prosent toll ved eksport til Mercosur. Frihandelsavtalen dekker tilnærmet 100 prosent av sjømatproduktene som i dag eksporteres til Mercosur, og sikrer tollfri markedsadgang for disse. Fra dag én etter avtalens ikrafttredelse kan klippfisk, saltfisk av sei, lange og brosme, samt hel fersk laks og fryst filet av laks eksporteres tollfritt. Andre sjømatprodukter, med unntak av enkelte arter som f.eks tilapia, pangasius og karpe, kan eksporteres tollfritt etter gradvis tollnedtrapping over en periode på mellom 4 og 15 år.

Jordbruk

For jordbruk har det vært viktig å gi konsesjoner innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive jordbruksprodukter er derfor skjermet. Dette gjelder eksempelvis for de grasbaserte produksjonene (storfe og sau) der det ikke er etablert nye kvoter hverken for meierivarer eller kjøttvarer.

Norge har i hovedsak gitt Mercosur bilaterale importkvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi har import i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon. Dette gjelder eksempelvis mais, melasse og soyamel. Soya importeres generelt tollfritt inn til Norge. Det er derfor ikke blitt ytterligere liberalisering av importen gjennom handelsavtalen med Mercosur.

I tillegg er det gitt bilaterale kvoter for hester, kylling, honning, epler utenom norsk sesong, bearbeidet potet (tørket), durumhvete til pastaproduksjon og eplejuice. Kvotestørrelse for de bilaterale kvotene og tollbehandling for disse kvotene går frem av tabell 2 nedenfor.

Fra norsk side har en også gitt tollfrihet, ved avtalens iverksettelse, til Mercosur innenfor enkelte WTO-kvoter. Dette er eksisterende globale kvoter og mange av disse kvotene brukes allerede i dag.

Utover dette har Norge generelt gitt tollreduksjoner for tropiske produkter og norske produkter utenfor norsk sesong.

Norge eksporterer i dag lite jordbruksvarer til Mercosur, men har fått bedre markedsadgang for produkter av interesse for Norge. Dette gjelder eksempelvis tollfri markedsadgang for levende svin, storfesæd, ost (990 tonn), bearbeidede produkter som sukkervarer og sjokolade (kvoter), vann, øl, akevitt, kosttilskudd, huder og skinn.    

Tabell 1: Eksempler på toll til Mercosur før og etter avtalens ikrafttredelse

(med forbehold om feil)    

Industrivarer (inkl. sjømat)

Toll før avtalen

Toll under avtalen

Olje og gass

4 til 6 prosent på enkelte produkter. Anvendt nulltoll for de fleste produkter.

Tollfri adgang fra dag én for bla. naturgass og råolje. Gradvis nedtrapping, nulltoll fire år etter avtalens ikrafttredelse for enkelte raffinerte produkter

Kunstgjødsel (NPK)

Anvendt nulltoll i Brasil og Uruguay. 6 prosent toll til Argentina og Paraguay

Gradvis nedtrapping, nulltoll fire år etter avtalens ikrafttredelse.

Papir- / tremasse

4 prosent

Gradvis nedtrapping, nulltoll fire år etter avtalens ikrafttredelse

Katalysatorer med høyt innhold av edelmetaller til industrielt bruk

18 prosent

Gradvis nedtrapping, nulltoll 4 år etter avtalens ikrafttredelse

Platina

2 prosent

Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse

Donkrafter til løfting av kjøretøy

14 prosent

Gradvis nedtrapping, nulltoll 10 år etter avtalens ikrafttredelse

 

Klippfisk (torsk)

0 prosent

Tollfri adgang bindes fra dag én etter avtalens ikrafttredelse

Saltfisk av, sei, lange og brosme

10 prosent

Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse

 

Laks

10 prosent

Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse for hel fersk laks og fryst filet av laks

Gradvis nedtrapping, nulltoll fire år etter avtalen ikrafttredelse for andre produkter av laks

Omega-3-kapsler

16 prosent

Tollfri adgang fra dag én etter avtalens ikrafttredelse

Fryst makrell

10 prosent

Gradvis nedtrapping, nulltoll åtte år etter avtalens ikrafttredelse

 

 

Tabell 2: Norske tollfrie bilaterale kvoter for jordbruksvarer til Mercosur

 

Varebeskrivelse

Tollvarelinje

Kvantum

1

Hester

01.01.2100

01.01.2902

01.01.2908

400 hester

2

Storfekjøtt

02.01.3001 02.01.3009 02.02.1000 02.02.2001 02.02.2002 02.02.2003 02.02.2004 02.02.2008 02.02.3001 02.02.3009

666 tonn, med bein 1

3

Kylling (Gallus domesticus)

02.07.1100 og 02.07.1200

200 tonn

4

Kylling (Gallus domesticus)

16.02.3200

100 tonn

5

Honning

04.09.0000

90 tonn

6

Bearbeidede poteter (tørket)

07.12.9011

80 tonn

7

Epler2

08.08.1011

3 400 tonn

8

Durum hvete3

10.01.1900

8 000 tonn

9

Mais, til fôr

10.05.9010 og 11.03.1310

10 000 tonn

10

Melasse, til fôr

17.03.1010

9 500 tonn

11

Eplejuice

20.09.7100/ 20.09.7900

175 tonn

12

Soyamel

23.04.0010

5 000 tonn

  • Tilsvarende kvantum trekkes fra GSP-systemet ved avtalens iverksettelse
  • Fra 1. mai til15. mai (utenfor norsk sesong)
  • Til pastaproduksjon

Tabell 3: Eksisterende WTO-kvoter som under avtalen tilbys tollfritt til Mercosur

Varebeskrivelse

Kvantum

Kjøtt av storfe

1084 tonn

Kjøtt av svin

1381 tonn

Kjøtt av sau eller geit

206 tonn

Kjøtt av annet vilt

250 tonn

Kjøtt av høns

221 tonn

Smør

575 tonn

Epler

8 000 tonn

Pærer

250 tonn

 

Tekniske handelshindre

I kapitlet om tekniske handelshindre er WTOs TBT-avtale inkorporert i avtalen. Dette etablerer et "gulv" av forpliktelser mellom partene innenfor avtalens system, tilsvarende hva partene er bundet av i WTO. Ut over dette inkluderer avtalen prinsipper for utvikling av tekniske reguleringer, standarder og samsvarvurderingsprosedyrer. Avtalen inkluderer videre sektorovergripende bestemmelser om merking og bestemmelser om konsultasjoner mellom partene for å unngå unødvendige handelshindre. Kapitlet legger også opp til samarbeid om tekniske reguleringer, og til innsyn og åpenhet i spørsmål knyttet til tekniske handelshindre. Det er i tillegg avtalt at dersom en part som i fremtiden avtaler mer fordelaktig behandling i en avtale med EU, skal partene forhandle om å tilby slik "EU-behandling" til partene under avtalen mellom Mercosur og EFTA.

Opprinnelsesregler

For at eksportører skal kunne benytte seg av reduserte tollsatser under avtalen, må produktene ha opprinnelse i en av avtalepartene. Avtalen inneholder derfor et vedlegg om opprinnelsesregler og et tillegg med produktspesifikke regler (listeregler). Til sammen fastsetter artiklene og listereglene vilkårene for å få opprinnelse og dermed preferansetoll på varer som eksporteres mellom EFTA og Mercosur. Avtalen inneholder også bestemmelser om verifikasjon av opprinnelse.

Opprinnelsesreglene dekker alle landbruksvarer og industrivarer, selv om ikke alle varer er omfattet av tollnedsettelsene. Målet med reglene er å gi eksportører mulighet til å benytte en betydelig grad av utenlandske innsatsvarer og likevel oppnå opprinnelse. Eksportører vil også kunne benytte seg av opprinnelseserklæringer og mulighet til kumulasjon.

Handelsfasilitering

Avtalens vedlegg om handelsfasilitering inneholder detaljerte bestemmelser som presiserer og utdyper forpliktelsene etter WTO-avtalen. Det er fastlagt krav til forenklinger av tollprosedyrer mv., og til forutberegnelighet og rettsikkerhet for næringslivet. Vedlegget regulerer blant annet retten til bindende forhåndsuttaler, klagerett, begrensinger på adgangen til å ilegge gebyrer ved innførsel og utførsel av varer, og et forbud mot tilfeldige og usaklige kontroller.

Veterinære- og plantesanitære regler(SPS)

SPS-området har globalt sett blitt stadig viktigere og kan ofte være avgjørende for om det er mulig å handle matvarer som fisk og kjøtt med et land eller ikke. SPS-forhandlingene er derfor et viktig supplement til forhandlinger om kvoter og tollreguleringer. Forhandlingene med Mercosur har vært krevende, blant annet i lys av at Mercosur-landene ikke har et felles regelverk på matområdet slik EFTA har.

 

Det viktigste målet med forhandlingene har vært å skape mer forutsigbare forhold for norske eksportører, i henhold til SPS-avtalen i WTO. Avtalen inneholder blant annet et godt rammeverk for hvordan grensekontrollen av sjømat skal gjennomføres, og hva som skal gjøres dersom varer blir stoppet på grensen. I så tilfelle skal det gis rask beskjed, og raske muligheter for konsultasjoner mellom eksport- og importlandet. For sjømat, som har kort holdbarhet, er dette viktig. I tillegg inneholder avtalen prosedyrer for godkjennelse av norske produkter og bedrifter som ønkser å eksportere til Mercosur-landene.

Handelstiltak

I kapittelet om handelstiltak bekrefter partene sine rettigheter og plikter iht. WTO-regelverket om antidumping, subsidier og globale beskyttelsestiltak. Kapittelet inneholder bl. a. bestemmelser om notifiserings- og konsultasjonsprosedyrer dersom en av partene planlegger å iverksette handelstiltak. Avtalen inneholder i tillegg et eget kapittel om bilaterale beskyttelsestiltak, dvs. tiltak som kan iverksettes dersom økt import som følge av handelsavtalen fører til skade egen industri eller næring. Kapittelet inneholder detaljerte regler for framgangsmåte og krav til dokumentasjon for at slike tiltak skal kunne iverksettes.

Handel med tjenester og investeringer

Avtalens bestemmelser om hhv. tjenester og investeringer gir mer klarhet og bedre rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer. Avtalen inneholder generelle regler som blant annet sikrer tilgang til nødvendig informasjon, likebehandling av norske tjenesteytere og investorer, med mindre annet er fastsatt i avtalen, uhindret overføringer og betalinger mv. Videre inneholder avtalen sektorspesifikke regler for finansielle tjenester, telekommunikasjon og midlertidige personbevegelser. Forpliktelsene gir blant annet rett til rask saksbehandling av lisenssøknad og tillatelser, samt informasjon om saksgang for slike søknader, herunder behov for mer informasjon, notifikasjon når søknaden er ferdigbehandlet og begrunnelse dersom søknad avslås. For investeringer er det i tillegg til de generelle reglene, bestemmelser om investeringsfasilitering som vil tilrettelegge for norske aktører som enten har tilstedeværelse eller ønsker å investere i Mercosur, blant annet gjennom at det opprettes et eget kontaktpunkt for investeringer. 

Markedsadgang tjenester

Norske tjenesteytere sikres adgang til å levere tjenester innen en rekke tjenestesektorer på lik linje med nasjonale tjenesteytere i Mercosur.

Maritim transport

Mercosur har lenge vært et viktige marked for norsk skipsfart. Norske skip hadde 3558 anløp til havner i Brasil, Argentina og Uruguay i 2017. Med dette er Mercosur det nest viktigste markedet for norsk skipsfart utenfor Europa, bak USA. Tankfrakt (39 %) og offshoretjenester (32 %) utgjør de viktigste segmentene blant norsk skipsfart i Mercosur, etterfulgt av bulktransport (10 %) og stykkgods/tørrlasttransport (9 %).

Avtalen gir markedsadgang og likebehandling for norske maritime tjenestetilbydere over et bredt spekter av maritime tjenester innen både transport og annen maritim næringsaktivitet. Argentina, Brasil og Uruguay har blant annet forpliktet seg til en åpning av markedet for maritime transporttjenester innad i Mercosur for enkelte typer last. Landene har forpliktet seg til å fase ut gjeldende reservasjoner av containerfrakt seg imellom innen ti år. De har også forpliktet seg til fri markedsadgang for transport av malm, hvete og flytting av tomme containere innad i Mercosur. I tillegg har Brasil, som er det viktigste markedet for norsk skipsfart i Sør-Amerika, forpliktet seg til å unnta EFTA-registrerte skip fra fyrlyktavgiften innen to år.

Argentina, Brasil og Uruguay har også tatt forpliktelser på en rekke maritime tjenester i tillegg til transport, for eksempel f.eks. lagrings- og lagertjenester, lastehåndteringstjenester og spedisjonstjenester.

Energirelaterte tjenester

Mercosur er et svært viktig marked for energirelaterte tjenester, og norske tjenesteytere vil gjennom avtalen ha adgang til å levere en rekke energirelaterte tjenester, både for etableringer og grensekryssende tjenesteleveranser.

Brasil har blant annet åpnet for adgang til at norske tjenesteytere kan levere tjenester på lik linje med nasjonale tjenesteytere innen en rekke sektorer, blant annet for leasingtjenester uten operatører for skip, andre transportutstyr og maskinutstyr, konsulenttjenester, inkludert relaterte vitenskapelige og tekniske tjenester, teknisk testing, tjenester relatert til vareproduksjon, distribusjonstjenester og miljøtjenester.

Argentina har blant annet åpnet for adgang til at norske tjenesteytere kan levere tjenester på lik linje med nasjonale tjenesteytere innen en rekke sektorer, inkludert ingeniørtjenester, arkitekttjenester, IKT-tjenester, konsulenttjenester, borretjenester, konstruksjonstjenester og distribusjonstjenester. 

Finansielle tjenester

Norske aktører kan gjennom avtalen blant annet tilby grensekryssende sjøforsikring i Argentina uten å være etablert lokalt.  

Telekommunikasjon

Norske telekommunikasjonsselskaper er sikret muligheten for 100 % eierskap ved lokal etablering for å levere mobiltelefonitjenester i Brasil og Argentina.

Markedsadgang investeringer

Norske investorer er sikret like god behandling som investorer fra Mercosur innen en rekke sektorer.

I Argentina er norske investorer blant annet sikret adgang til etablering på lik linje med lokale investorer blant annet for vareproduksjon innen en rekke sektorer og produksjon og distribusjon av elektrisitet. I Brasil er norske investorer blant annet sikret likebehandling ved etablering av vareproduksjon innen en rekke sektorer, akvakultur og fornybar energi. I Uruguay er det blant annet adgang til etablering på lik linje med lokale investorer ved etablering av vareproduksjon innen en rekke sektorer.

Handel og bærekraftig utvikling

Avtalen inkluderer et kapitel som omhandler ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn. Avtalen binder partene til å søke å sikre at deres lovgivning bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstakerrettigheter og miljø. Partene skal videre etterstrebe å ytterligere forbedret beskyttelsesnivået. Videre forplikter partene seg til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til å ikke redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part. Kapitlet inneholder bestemmelser om bl.a. arbeidstakerrettigheter og handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og havbruk.

Kapitlet støtter opp under Norges ønske om en bærekraftig forvaltning av blant annet Amazonas. Et viktig tema i kapitlet i så måte er bestemmelsen om handel og bærekraftig skogforvaltning, hvor partene bl.a. forplikter seg til å bekjempe ulovlig hogst.  For første gang har vi også inntatt en bestemmelse om handel og bærekraftig landbruk og matsystemer. I bestemmelsen anerkjenner partene viktigheten av bærekraftig landbruk og matsystemer og rollen handel kan spille i å oppnå dette. Samtidig forplikter partene seg til å inngå i dialog om temaet. Avtalen inneholder også en egen bestemmelse om klimaendringer med gjensidig forpliktelse om å gjennomføre Paris-avtalens klimamål. Videre er det inntatt en egen bestemmelse om biologisk mangfold hvor partene påtar seg en rekke forpliktelser.

Kapittelet gir oss en ny plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta arbeidstakerrettigheter, klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling.

Rettslige og horisontale forpliktelser

Det er inntatt regler om åpenhet i frihandelsavtalen med Mercosur. Det vil si at partene forplikter seg til å kunngjøre eller på annen måte gjøre sine nasjonale lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsavgjørelser og internasjonale avtaler som kan påvirke samarbeidet under frihandelsavtalen, offentlig tilgjengelig. Dette innebærer også at partene må svare på spørsmål og, ved forespørsel, utlevere informasjon om slikt regelverk. Dette vil gi norske vare- og tjenestetilbydere, som ønsker å drive handel i og med Mercosur, bedre anledning til å få oversikt over gjeldende rammebetingelser, samt skape større forutsigbarhet for deres virksomhet. På denne måten vil det også være lettere å kontrollere at partene oppfyller sine forpliktelser etter avtalen.

Under avtalen etableres også en blandet komité bestående av representanter fra hver av partene, som har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Videre åpner avtalen for en tvisteløsningsmekanisme der partene ved avtalebrudd skal kunne søke konsultasjoner og eventuelt be om at det oppnevnes et voldgiftspanel for å avgjøre tvistespørsmål under avtalen. Etableringen av blandet komité og tvisteløsningsmekanismen er viktige virkemidler, som skal sørge for at partene overholder sine forpliktelser etter avtalen samt sikre raske og effektive løsninger ved avtalebrudd.

Dette sikrer tryggere rammer og bidrar til større forutsigbarhet for norske vare- og tjenestetilbydere som ønsker å drive næringsvirksomhet i eller handle med Mercosur.

Offentlige anskaffelser

Avtalen på offentlige anskaffelser innebærer at norske leverandører får rett til å delta i konkurranser om statlige oppdragsgiveres kjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider i Mercosur over bestemte terskelverdier. Avtalen sikrer at norske leverandører skal behandles likt med nasjonale leverandører. Leverandører fra Mercosur får rett til tilsvarende markedsadgang til offentlige innkjøp i Norge. Mercosur-statene er ikke parter til WTO-avtalen om offentlige innkjøp, og har i begrenset grad åpnet for konkurranse fra utenlandske leverandører i sine nasjonale anskaffelser. Avtalen sikrer derfor norske leverandører et fortrinn fremfor leverandører fra de fleste andre nasjoner. Avtalen omfatter ikke offentlige kjøp på regionalt og lokalt nivå eller innenfor forsyningssektorene. EFTA har imidlertid blitt enige med Mercosur om å forhandle om inkludere også slike innkjøp i avtalen i fremtiden. Avtalen inneholder overgangstiltak for Mercosur som gir de tid til å innrette sine anskaffelsessystemer til avtalens regler og EFTAs terskelverdier.

Konkurranse

Avtalen inkluderer et kapittel om konkurranse, som i tråd med vanlig EFTA-modell beskriver hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende og i strid med avtalen. Kapittelet inneholder også  bestemmelser om samarbeids- og konsultasjonsmekanismer mellom partene.

Immaterialrett

Den delen av avtalen som omhandler immaterialrett skal legge til rette for tilstrekkelig, effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse av immaterialrettigheter, nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling for borgere av partene. Partene legger til grunn at immaterialrett støtter opp om innovasjon, utvikling og skapende virksomhet for å støtte økonomisk og sosial utvikling, rimelig konkurranse, kontroll med konkurransevridende adferd, samt forhold som folkehelse, teknologioverføring og kunnskapsspredning. Partene anerkjenner at beskyttelse og håndheving av immaterialrettigheter bør bero på en rimelig balanse mellom rettighetshavernes legitime interesser og bredere samfunnsinteresser.

Bestemmelsene om immaterialrett omhandler blant annet opphavsrett og nærstående rettigheter, varemerker, design, geografiske betegnelser, patent, håndheving av rettigheter, grensekontroll og samarbeid mellom partene. Avtalen har også henvisninger til de viktigste internasjonale avtalene på immaterialrettsområdet og oppfordringer om å slutte seg til avtaler som partene ennå ikke er tilsluttet.

 

Fakta om EFTA

Frihandelsforbund bestående av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein. Har i dag 29 frihandelsavtaler med 41 land. Frihandelsavtalen med Mercosur blir EFTAs 30. frihandelsavtale. Se EFTAs nettsider for nærmere informasjon om EFTAs nettverk av frihandelsavtaler