Retten til familieplanlegging

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Tale/innlegg | Dato: 17.10.2018

Av: Tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (innlegg i Vårt Land 17. oktober - sammen med Dr. Natalia Kanem, undergeneralsekretær i FN og direktør i FNs befolkningsfond)

I Norge diskuterer politikerne hvordan de kan oppfordre par til å få flere barn. I et globalt perspektiv opplever ofte kvinner at det er barrierer mot å få det antall barn de ønsker seg.

I mange land i Sør-Europa og Øst-Asia får kvinner i snitt litt over ett barn. I store deler av sørlige Sahara er antallet mer enn fem barn per kvinne. Slike forskjeller i fruktbarhet har verden aldri før sett, ifølge en fersk rapport fra UNFPA, FNs befolkningsfond. Norge er en av de største bidragsyterne til UNFPAs arbeid, som fremmer kvinners og jenters helse og rettigheter i 155 land.

Når kvinner får flere barn enn de ønsker seg, er det ofte fordi de mangler god informasjon eller tilgang til moderne prevensjonsmidler, som kan hjelpe dem å planlegge graviditetene sine. Jenter blir giftet bort mens de selv er barn, og får barn mens de selv er svært unge.

Når kvinner får færre barn enn de ønsker seg, kan det skyldes familiepolitikk eller sosiale normer som tvinger kvinner til for eksempel å velge mellom karriere og barn.

I begge tilfellene er kvinnens rett til selv å bestemme om hun vil ha barn, hennes reproduktive rettigheter, ikke oppfylt. I begge tilfellene handler det om mangel på likestilling og er et overtramp på kvinners og jenters rettigheter.

I utviklingsland mangler 214 millioner kvinner, som ikke ønsker å bli gravide, tilgang til god prevensjon. Å gi disse kvinnene muligheten til selv å velge om og når de vil bli gravide, vil gjøre flere i stand til å få en utdannelse, en jobb, og å investere mer i de barna de velger å få; i helsen til barna og utdannelsen deres. Dette ville komme kvinner og familier til gode, og også starte en god sirkel av positiv utvikling for mange land.

I 1968 ble retten til selv å bestemme om og når man vil ha barn, anerkjent som en menneskerett. Siden da har den gjennomsnittlige globale fruktbarheten blitt halvert fra fem til 2½ barn per kvinne. Millioner får likevel ikke oppfylt sine reproduktive rettigheter. Dette må prioriteres av alle verdens land - for verdenssamfunnet.