FAO har publisert sin flaggskiprapport "State of food and agriculture" 2015

Årets rapport tar utgangspunkt i global status for sult og fattigdom i det Tusenårsmålene går ut og skal erstattes av nye og universelle mål for bærekraftig utvikling. Tusenårsmålet om å redusere fattigdom har blitt nådd i noen deler av verden, men noen regioner henger fortsatt langt etter resten av verden. SOFA 2015 argumenterer for at de fattigste fortsatt bor på landsbygda, er avhengig av landbruk for å overleve og er blant de mest utsatte for ulike kriser. Analysen er i stor grad sammenfallende med Verdensbankens rapport fra 2008 (WDR 2008 Agriculture for development). Anbefalingene i SOFA 2015 er imidlertid bredere, ettersom de både inkluderer sosialpolitiske og økonomiske og markedsrelaterte virkemidler. 

• Presentasjonen kan sees direkte på webcast hos FAO

Rapporten har følgende hovedbudskap:

• Sosiale beskyttelsesprogrammer kan redusere både fattigdom og matusikkerhet. Målrettede og helst nasjonalt finansierte programmer av denne typen bidrar til høyere inntekter og matsikkerhet.
• Programmer som er spesielt innrettet mot kvinner har sterkest betydning for ernæring og matsikkerhet. Slike programmer øker kvinnenes kontroll over egen og familiens inntekt, noe som i sin tur har positive følger for mor-barn helse og barns undernæring, og dermed kan bidra til å bryte den onde fattigdomssirkelen som arves mellom generasjoner.
• Sosiale beskyttelsesprogrammer stimulerer investeringer i landbruksproduksjon og andre økonomiske aktiviteter. De har positiv betydning for ernæring, helse, og utdanning, med tilhørende implikasjoner for fremtidig produktivitet, arbeid, inntekter og velferd.
• Slike programmer reduserer ikke arbeidsmengden for den enkelte, men øker friheten for de som nyter godt av programmene og lar dem bruke egen arbeidstid mer effektivt og konstruktivt på inntektsgenererende arbeid.
• Sosiale beskyttelsesprogrammer skaper en god sirkel for lokalsamfunn og lokale økonomier. Økt kjøpekraft og etterspørsel som følge av styrket likviditet styrker den lokale utviklingen av infrastruktur og samfunnsutvikling ellers.
• Disse programmene er ikke i seg selv tilstrekkelig for å ta mennesker ut av fattigdom, men bør i følge FAO kombineres med mer produksjonsrettede programmer. Denne kombinasjonen kan være avgjørende for å ta fattige husholdninger ut av fattigdom.
• Det er stort potensial for å bruke denne kombinasjonen av sosiale beskyttelsesprogrammer og landbruksprogrammer for styrke utvikling på landsbygda. Aktiv og målrettet bruk av programmene sammen kan være nettopp den kombinasjonen som skal til for å løfte store grupper ut av fattigdom.
• Det er nødvendig med nasjonal forankring og forpliktelse i det enkelte land som kobler landbruksproduksjon og sosial støtte med sikte på bekjempelse av fattigdom og sult.