FAOs årlige rapport om mat og landbruk

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

FAO legger i dag frem sin årlige statusrapport for mat og landbruk (SOFA) for 2021. Rapporten presenteres årlig hver høst, ofte i forbindelse med Verdens matvaredag 16. oktober. Årets rapport har undertittelen "Making agri-food systems more resilient to shocks and stresses". Den har ulike tema hvert år, og skal formidle balanserte og vitenskapelige analyser og vurderinger av sentrale tema om matsikkerhet.

SOFA er én blant fem sentrale flaggskipsrapporter som utarbeides årlig av FAO, alene eller sammen med andre FN-organisasjoner. Disse rapportene er primært innrettet mot regjeringer og beslutningstakere, men har også stor betydning og relevans for ulike eksperter, akademia, studenter, media og publikum for øvrig.

FAO ble etablert i 1945 som den første av til sammen 17 særorganisasjoner i FN-systemet. Året etter ble det arrangert et Spesialmøte om global matsikkerhet og FAO utformet den første gjennomgangen av global matsikkerhet. I 1947 ble den første SOFA-rapporten utarbeidet –  "Social protection and agriculture: breaking the cycle of rural poverty".

Årets rapport The State of Food and Agriculture 2021 | FAO | Food and Agriculture Organization of the United Nations viser hvordan Covid19-pandemien har utfordret og avdekket hvor sårbare de globale matsystemene er for sjokk og påkjenninger. Dette har ført til økt global usikkerhet og underernæring. Totalt estimerer FAO i rapporten at omkring tre milliarder mennesker ikke får dekket sitt behov for et sunt kosthold. Videre viser rapporten at dette tallet kan øke med ytterligere én milliard mennesker dersom de får sin inntekt redusert med en tredjedel som følge av et økonomisk eller annet sjokk. Rapporten understreker at det må tas grep for å gjøre matsystemene mer motstandsdyktige, effektive, bærekraftige og inkluderende. SOFA 2021 viser også situasjonen per land gjennom et sett av indikatorer for hvor robuste de respektive matsystemene er. Indikatorene måler motstandsdyktigheten i primærproduksjonen, og hvor stabil den økonomiske og fysiske tilgangen på mat er. Dette skal kunne bidra til å utforme det aktuelle nasjonale matsystemet slik at det bedre kan motstå og håndtere ytre sjokk og påkjenninger.