Samarbeid eneste farbare vei

Kronikk i Nationen, 24. mai 2016

Vi trenger mer, ikke mindre samarbeid med våre nordiske naboer og med EUs institusjoner og medlemsland for å løse de utfordringene Europa og Norge står overfor. Samtidig må vi unngå at det indre marked reguleres i hjel, skriver EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker.

Det er lett å bli pessimistisk på Europas vegne. Flyktning- og migrasjonskrisen berører de fleste land, er krevende å håndtere og setter Schengen-samarbeidet på prøve. Den økonomiske veksten lar vente på seg i flere EU-land og arbeidsledighet rammer hardt. I Storbritannia når debatten om landets fremtidige forhold til EU nye høyder i forkant av folkeavstemmingen.

Her hjemme står vi midt oppe i en krevende omstilling i både næringsliv og offentlig sektor. Oljeprisfall og klimaendringer tvinger frem et grønt skifte og overgang til et lavutslippssamfunn. Utviklingen på det digitale området utfordrer tradisjonelle næringer, skaper nye arbeidsformer og må utnyttes for å sikre gode offentlige tjenester og kunne bidra til innovasjon og nye arbeidsplasser.

Med en liten og åpen økonomi og tett tilknytning til Europa har utviklingen i EU på disse og andre områder direkte betydning for oss. Jeg tror imidlertid vi kan komme styrket ut av denne krevende perioden dersom vi klarer å heve blikket og ta i bruk Europas fremste fortrinn: evnen til å samarbeide. De felles utfordringene vi står overfor er for store og kompliserte til at ett land kan finne løsninger alene.

I morgen deltar jeg på det halvårlige møtet i EØS-rådet. Det er et viktig møtepunkt med EU for å gjøre opp status for og gi politisk fremdrift til EØS-samarbeidet. I tillegg vil vi drøfte viktige og aktuelle spørsmål knyttet til flyktningkrisen, Russland, Ukraina og samarbeidet i Arktis.

EØS-avtalen er bunnplanken i vårt samarbeid med EU. Men avtalen handler om mer enn like rettigheter for norske borgere, og markedstilgang og forutsigbare rammebetingelser for vårt næringsliv. Like viktig er muligheten til å samarbeide med gode krefter i andre europeiske land om innovasjon og forskning for å skape økt sysselsetting og vekst i Europa. Sammen med vannkraft kan norsk gass bidra til det grønne skiftet i Europa og redusere klimagassutslippene.

På møtet i EØS-rådet skal vi også diskutere Europakommisjonens agenda for bedre regelverksutforming. Litt forenklet handler den om at nye regler blir grundig forberedt, at de ikke medfører unødvendige byrder for næringsliv og borgere og at nye regler kun innføres når det er nødvendig.

Et viktig prinsipp for oss er at nye tiltak bør besluttes så nært innbyggerne som mulig, det såkalte subsidiaritetsprinsippet – eller nærhetsprinsippet. Sagt på en annen måte: EU-nivået skal kun gripe inn derom saker ikke kan løses på statlig eller regionalt nivå. Dette har vi spilt inn til Kommisjonen sammen med våre EØS/Efta-partnere Island og Liechtenstein.

EUs regelverk for det indre marked gjelder også i Norge. Regjeringen ønsker derfor tiltakene velkommen og mener de er et steg i riktig retning. Det underbygges av vårt eget motto «forenkle, fornye, forbedre» som er spesielt rettet mot offentlig sektor og små- og mellomstore bedrifter. Samtidig er vi opptatt av at forenklingsarbeidet ikke må svekke standardene på områder som helse, miljø, forbrukervern og mattrygghet.

Norge og EU deler i stor grad de samme utfordringene, og vi må arbeide sammen for å løse dem. Det bidrar også til å lette omstillingen i norsk økonomi. En forutsetning for å finne frem til gode felles løsninger er nærhet, tillit og bred oppslutning om forslagene som vedtas på europeisk nivå og i det enkelte land. Kun da vil vi lykkes på veien mot et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.