Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Færre og sterkere kommuner

Som innbygger fortjener du trygge barnehager, skoler som kan tiltrekke seg de beste lærerne, gode sykehjem og et miljø som legger til rette for innovative løsninger. Da må kommunene ha kraft og størrelse nok til å levere gode tjenester i fremtiden.

Fra 1. januar 2020 vil Norge ha 356 kommuner. 1,7 millioner nordmenn blir snart innbyggere i en ny kommune. Det er den største endringen på mange tiår.

Det er likevel slik at reformen så langt ikke har løst det grunnleggende problemet: Nemlig at vi fortsatt vil ha for mange små og sårbare kommuner. Fortsatt vil halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere, 120 under 3 000 innbyggere. Mange av dem har for små fagmiljø og sliter med å tiltrekke seg nok kvalifisert arbeidskraft, særlig innenfor barnevern, rus og psykiatri. Det går utover de aller svakeste i samfunnet og det gjør meg bekymret.

Mange steder er det mye motstand mot kommunereformen. Noen opplever forslag om sammenslåing som kritikk mot sitt hjemsted. I denne prosessen tror jeg kanskje skillet mellom steder og kommuner har blitt litt utydelig. Eller kanskje enda mer presist: Skillet mellom steder og kommuneorganisasjonene.

Vi skal ikke slå sammen steder. Jeg er vokst opp på Hisøy, som i 1992 ble en del av Arendal. Det var en fornuftig sammenslåing, men det er selvsagt fortsatt barnehage, skole og omsorgssenter på Hisøy. Og vi som er vokst opp på Hisøy er fortsatt fra Hisøy.

Et kanskje enda mer kjent eksempel er Skogn. Skogn ble slått sammen med Levanger på 60-tallet. Men de som kommer derfra kaller seg fortsatt skogninger, på samme måte som de fra Levanger kaller seg levangsbygg. De har samme kommune – men ulik identitet, selv 50 år etter at de ble sammenslått.

Målet med kommunereformen er ikke å slå sammen identiteter, men å få mer robuste kommuneorganisasjoner. I dag har vi 422 kommunestyrer i Norge, men vi har bare 257 barnevernstjenester og 181 legevakter. Og nesten alle kommuner deltar i ett av 66 politiske samarbeid om regional utvikling.

Det er et tankekors at mange synes det er helt greit å samarbeide om viktige tjenester som barnevern, legevakt og regional utvikling, men ikke om rådhus og rådmann.

La meg ta brann som et eksempel. Det vises ofte til at brannvesenet er raskt på ulykkesstedet fordi kommunene har ansvaret for dette. Men vi har ikke 422 brannvesen i Norge, vi har 253. Kommunens oppgaver kan altså løses godt og nært der folk bor, selv om kommuneorganisasjonene organiseres i færre og større enheter.

Med større kommuner er vi bedre rustet til å levere de tjenestene innbyggerne fortjener og har krav på. Med ansatte som kan legge til rette for utvikling og næringsvirksomhet. Med grunnlag for solide fagmiljøer innenfor barnevern og spesialiserte tjenester. Med rom for å utvikle gode digitale løsninger som gjør hverdagen enklere for folkene som bor der.

Noen tror kommunereformen er over 1. januar 2020. Den er den ikke. Reformen går ikke over fordi utfordringene ikke går over. Fremover vil vi være mest opptatt av å få de minste og mest sårbare kommunene til å slå seg sammen. Det er for å sikre innbyggerne gode tjenester over hele landet.

Til toppen