Feil om fengselsplasser

Replikk, Dagsavisen 23. mars

Arbeiderpartiets Hadia Tajik og Kari Henriksen uttrykker i Dagsavisen 18. mars skepsis til regjeringens arbeid med å sikre fengselskapasitet. Tradisjonen tro virker Arbeiderpartiet mer opptatt av fremgangsmåte enn av resultat, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen

Vi sender ikke «penger ut av vinduet». Vi bruker midlene på norske fanger og norske fengselsplasser – slik at norske domfelte skal få sone sin straff så raskt som mulig. Det er også feil at vi har brukt to år på å lande avtalen med Nederland. Forhandlingene ble påbegynt i september 2014.

Tajik og Henriksen nevner prosjekter som er «ferdigprosjektert og kan realiseres raskt». Det er riktig at flere av disse er realistiske utbyggingsalternativer, men vår utfordring er at disse ikke ble ferdigprosjektert under den forrige regjeringen og derfor ikke kan realiseres raskt.

Tajik og Henriksen går også langt i å unnlate å se hva regjeringen har gjort for å øke soningskapasiteten i Norge. I 2014 ble kapasiteten ved Oslo fengsel økt med 20 plasser, i tillegg til at vi fikk 50 flere soningsplasser gjennom bruk av dublering. I 2015 ble det bevilget 81 millioner kroner til etablering av 41 nye lukkede fengselsplasser.

I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner til en egen ungdomsenhet med inntil 4 plasser. Det er langt flere som nå får tilbud om straffegjennomføring på institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. I budsjettet for 2014 ble det bevilget 10 mill. kroner til særskilt å øke kapasiteten på denne straffegjennomføringsformen med 18 plasser.

Samtidig jobbes det med å øke kapasiteten ytterligere. Justis- og beredskapsdepartementet fremla før jul en melding til Stortinget med en utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen. I meldingen informeres det om kapasitetssituasjonen og mulige løsninger for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Samtidig er det i gang en konseptvalgutredning for straffegjennomføringskapasiteten på Østlandet.

Vi reduserer soningskøen på norsk jord men ser at det er behov for å håndtere det umiddelbare behovet. Økt behov for varetektskapasitet og et stort vedlikeholdsetterslep krever økt fengselskapasitet. Det tar flere år å opprette nye permanente fengselsplasser. En avtale med Nederland vil gi oss 242 nye fengselsplasser på kort tid.

Når det gjelder prosessen rundt avtalen med Nederland, har denne vært helt ordinær. Avtalen med Nederland vil først tre i kraft etter at de nødvendige lovendringer er vedtatt og Stortinget har samtykket i inngåelse av avtalen. Det er et grunnleggende prinsipp i internasjonal folkerett at en stat ikke er rettslig bundet av en folkerettslig avtale før den er ratifisert og har trådt i kraft. Signering av en folkerettslig avtale innebærer normalt ikke at den er rettslig bindende, men er et uttrykk for at staten vil ta avtalen videre til sin nasjonalforsamling.

Dette er jeg sikker på at Tajik og Henriksen er klar over. I den alminnelige høringen har det kommet inn mange innspill som er relevante også for vurdering av avtalen med Nederland, og disse vil bli behandlet i en proposisjon med forslag til lovendring og samtykke til inngåelse av avtalen med Nederland som legges frem for Stortinget.

For øvrig: Det er ikke første gang Tajik kommer med insinuasjoner om at justis- og beredskapsdepartementets ledelse lar seg styre av hva som fremstår «tøft» og «handlekraftig». Dette er lite konstruktivt. Hun burde heller bruke kreftene på å bidra til gode løsninger innen norsk kriminalomsorg.