Historisk arkiv

Feil om generalkonsulatet i Murmansk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

I lederen «Betimelig bekymring» 10. august stiller Nye Troms seg bak kritikken fra Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen (Ap) og SVs nestleder og stortingsrepresentant Kirsti Bergstø mot regjeringens russlandspolitikk. Ikke minst er de kritiske til en administrativ nedbemanning ved Norges generalkonsulat i Murmansk. Men hvor betimelig er deres bekymring?

Det stemmer at det er foretatt en nedbemanning ved generalkonsulatet i Murmansk. Og ja, visumbehandlingen flyttes til Moskva. Men poengene Rafaelsen og Bergstø prøver å gjøre ut av dette, holder ikke. Det er nemlig ingen annen aktivitet ved generalkonsulatet som blir redusert. Og for folk på Kola er det neppe viktig om visumsenteret i Murmansk sender søknaden til generalkonsulatet i Murmansk eller til ambassaden i Moskva. Slik «knutepunktsordning» for visumbehandling innføres i en rekke land der Norge har utenriksstasjoner. Det har ingenting med norsk russlandspolitikk å gjøre.

Det er heller ingen grunn til å bekymre seg for det vellykkede fiskeriforvaltningssamarbeidet, for det koordineres mellom sentrale myndigheter i Oslo og Moskva. Her spiller generalkonsulatet kun en beskjeden rolle. Det samme gjelder i all hovedsak miljøvern- og atomsikkerhetssamarbeidet. Generalkonsulatet er imidlertid en viktig aktør på en rekke andre områder, ikke minst i folk-til-folk-samarbeidet og myndighetssamarbeidet i nord. Vi setter pris på at dette arbeidet fremheves i kritikken som Nye Troms målbærer. Og jeg kan forsikre at generalkonsulatet fortsatt vil ha ressurser og bemanning til å fylle sin viktige rolle.

I lederen omtales «Russlands innblanding i Ukraina». Men Russlands annektering av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina er langt mer. Det er grove brudd på folkeretten. Og da må vi reagere. Men for Norge er Russland både en storpolitisk aktør og et naboland. Derfor bygger regjeringens russlandspolitikk på to stolper: På den ene siden slutter vi opp om de restriktive tiltakene. På den annen side viderefører vi det bilaterale norsk-russiske samarbeidet, og da særlig i nord. Og dette fungerer, for som Nye Troms selv påpeker: De norsk-russiske forbindelsene i grenseområdet er preget av et langt varmere klima enn det vi ser i «storpolitikken».

Engasjementet i nord bidrar betydelig til å fremme norsk-russisk samarbeid. Men det tjener ikke samarbeidet at opposisjonspolitikere prøver å utlegge administrative omlegginger i utenrikstjenesten som noe annet enn det de faktisk er. Og det tjener ikke Norges interesser at det sås splid om de restriktive tiltakene, som er tuftet på bred politisk enighet, både i Norge og blant våre allierte og partnere.