Historisk arkiv

Feil om Haramsøya

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette innlegget på trykk i Romsdals Budstikke 6. juni 2020.

I et innlegg publisert i Romsdals Budstikke 4. juni kommer Knut Hallvard Ulla med flere grove påstander om saksbehandlingen rundt vindkraftverket på Haramsøya.

Jeg forstår engasjementet knyttet til prosjektet, men karakteristikker som bestikkelse, overgrep og manipulering er grove påstander som ikke kan stå uimotsagt.

Konsesjonen til Haram vindkraftverk ble gitt Haram Kraft AS allerede i 2009 etter klagebehandling i departementet. Da hadde kommunen i forkant trukket sin klage på prosjektet.

I mars i år opprettholdt departementet NVEs godkjenning av MTA/detaljplanen, altså planene om hvordan anlegget skal se ut og bygges. Kommunen og flere andre hadde klaget på NVEs godkjenning av disse planene. Som del av klagebehandlingen var søknaden om MTA/ detaljplanen diskutert på flere møter med kommunen, grunneiere og landbruket.

I behandlingen av planen har departementet og NVE tatt hensyn til miljø- og naturverdier. Det endelige vedtaket innebærer blant annet flytting av flere av de 8 vindturbinene i prosjektet. NVE påla tiltakshaver å flytte turbinen nærmest Ulla vekk fra bebyggelsen. Departementet flyttet denne ytterligere om lag 100 meter i sørlig retning for å øke avstanden til Ulla. En annen turbin flyttes for å unngå myr.

Det er for øvrig intet absolutt krav til minsteavstand mellom turbiner og bebyggelse, slik Knut Hallvard Ulla viser til, men et krav om å holde seg innenfor et gitt støynivå. Dette støykravet skal selvsagt også overholdes på Haram.

Det er viktig å understreke at departementets behandling av disse klagene ikke dreide seg om å si ja eller nei til vindkraft på Haramsøya. Det spørsmålet ble avgjort i konsesjonsbehandlingen.

Jeg mener det var riktig å sette punktum for saken nå og sørge for en avklaring for alle parter. Jeg har forståelse for at det skaper et stort engasjement. Men en konsesjon kan ikke uten videre trekkes tilbake, med mindre den er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger av vesentlig betydning eller fordi vedtaket må anses ugyldig. Dette er etter mitt syn ikke tilfelle i denne saken.

Vi må ha et forutsigbart konsesjonssystem der det gis grundige vurderinger av fordeler og ulemper, i tett dialog mellom utbygger og lokalbefolkningen. I den kommende stortingsmeldingen om vindkraft på land vil vi foreslå flere endringer i konsesjonsbehandlingen, som jeg håper vil bidra til å dempe konflikter knyttet til vindkraftutbygginger. Jeg håper også at vi framover unngår en debatt preget av urimelig og feilaktige påstander. Et debattklima som det Ulla legger opp til er ingen tjent med.