Feil om husbygging i Sri Lanka

Utenriksdepartementet har ikke gitt direkte støtte til husbygging i Sri Lanka. Departementets støtte til gjenoppbyggingsarbeidet har i første rekke gått til rehabilitering av fiskerisektoren, til sysselsettingstiltak og til rehabilitering av skoler som ble ødelagt av tsunamien. Norsk støtte har kun gått til organisasjoner som allerede var etablert i landet og som dermed kjenner lokale forhold.

Sri Lankas myndigheter har det overordnede ansvaret for bygging av nye hus. De norske organisasjonene som er involvert i husbygging bygger ikke bare hus, men hele samfunn der skoler, samfunnssentra, fiskekooperativer og andre sysselsettingstiltak en en integrert del av en helhet. Det er myndighetene som anviser hvor husene skal bygges, mens selve byggingen gjennomføres i samarbeid med lokalsamfunnet. Norske organisasjoner er ikke involvert i bygging av potensielle ”spøkelsesbyer”.

Frivillige organisasjoner som er involvert i gjenoppbyggingen arbeider i en sammensatt og vanskelig virkelighet. Etter at flodbølgen traff kysten av landet, innførte myndighetene forbud mot å gjenoppbygge boliger i en buffersone på mellom 100 og 200 for å unngå lignende tap av menneskeliv hvis en ny flodbølge skulle ramme kysten igjen. Buffersonen er omdiskutert og skaper utfordringer når det gjelder hvor den berørte befolkningen nå skal bo. Imidlertid er det mange som ikke ønsker å flytte tilbake til sine tidligere boliger fordi de er redde for nye katastrofer.

Opp mot 40.000 mennesker omkom i flodbølgekatastrofen som rammet Sri Lanka 26. desember 2004 og nærmere 1 million mennesker ble fordrevet fra sine hjem. En katastrofe av slike dimensjoner har skapt store utfordringer for gjenoppbyggingsarbeidet, ikke minst i et land som sliter med indre uroligheter og krig. Utenriksdepartementet mener at norske organisasjoner som arbeider i Sri Lanka har gjort en stor og imponerende innsats i året som har gått.