Historisk arkiv

Feil om meldeplikt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Flere medier har omtalt EUs meldeplikt for tjenestesektoren de siste par dagene.

Det stemmer ikke at regjeringen har bedt EU om å innføre meldeplikt. Meldeplikten eksisterer allerede i dag, og er forankret i norsk lov.

- Regjeringen mener at norske regler for tjenester fortsatt skal besluttes av norske folkevalgte i kommuner, fylker og på Stortinget. Ikke av EU, slik det feilaktig hevdes i noen medier, sier statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen.

- Formålet med meldeplikten er å sikre at myndigheter i hele EØS skal følge gjeldende regelverk. Forutsigbarhet og like konkurransevilkår i EØS bidrar til økt verdiskaping og sikrer norske arbeidsplasser. Regler i Norge skal fortsatt være besluttet i Norge, men dersom de er i strid med tjenesteloven, vil det bli fanget opp, sier han.

Regjeringen ønsker å sikre at dersom land i EU/EØS lager nytt regelverk for tjenestebedrifter, så må de sende det på høring. På den måten kan vi i forkant fange opp forslag som er i strid med lovverket (i dette tilfelle den norske tjenesteloven), før de blir gjennomført. Denne høringen kalles for meldeplikt, og eksisterer i dag for alle EU/EØS-land, men fungerer dårlig. Målet er å forbedre den. Meldeplikten gir ikke ESA myndighet til å stoppe norsk tjenesteregelverk.

Endringen i meldeplikten er kun snakk om en teknisk forbedring av en ordning som allerede eksisterer for noen tjenesteområder. Den gjelder ikke for arbeidsretten, sosialtjenester, helsetjenester, finansielle tjenester og transporttjenester. Den gjelder heller ikke for offentlige anbud, slik Nationen hevder på kommentatorplass. Det den blant annet gjelder for er arkitekttjenester, turisme, ingeniørtjenester, regnskapstjenester, for å nevne noen.

- Nordmenn og norske bedrifter møter stadig vekk nasjonale restriksjoner i andre europeiske land. En forbedret meldeplikt vil bidra til at myndigheter i hele EØS følger det regelverket som faktisk er gjeldende, sier Bjarmann-Simonsen.

For å ta et tenkt eksempel:

En norsk reiselivsbedrift livnærer seg på å ta med norske turister på vintur til Frankrike. Plutselig får bedriften beskjed fra franske myndigheter at den ikke har lov til å drive denne tjenesten fordi de ikke har bestått en prøve i vinsmaking av viner i Burgund. Dersom dette skulle skje i virkeligheten, ville ordningen måtte blitt notifisert/hørt. Slik ville Norge, andre EØS-land og EU-kommisjonen kunne protestere før regelverket ble innført i Frankrike. Slik kan vi tidlig fange opp regler som ville vært ulovlige i landene våre, før de vedtas og gjennomføres. En demokratisk sikkerhetsmekanisme for å sikre at nye regler er i tråd med eksisterende lover, ganske enkelt. Det er det saken handler om.